Saksframstilling

Klagerne kjøpte en fritidseiendom som var til salgs gjennom innklagede som megler.

Kjøpekontrakt ble undertegnet 11. september 2006. Klagerne er pålagt å betale en boligskifteforsikring, noe de mener er i strid med deres ønsker og behov.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagen gjelder spørsmålet om det i forbindelse med salgs-/ og kjøpsforhandlingene foreligger kobling fra innklagedes side i strid med eiendomsmeglingslovens § 3-4 punkt 2. Videre om kontraktens vilkår er i strid med god meglerskikk, særlig i strid med lovens § 4-1. Dersom nemnda er enig med klagerne, krever de en omkostningsreduksjon/prisavslag stor kr 11 475 pluss renter. Det vises til kontraktens punkt 2 vedrørende «omkostninger» hvor klagerne er pålagt å betale dette beløpet til Anticimex Boligdeklarering. Beløpet er i realiteten en eierskifteforsikring som er pålagt klagerne i strid med deres ønsker og behov i og med at selgerne har tegnet slik forsikring.

Det fremgår av salgsoppgaven at kjøper bl.a. er pliktig til å tegne en kjøpeforsikring/boligdeklarering som utgjør 4,95 promille av salgssummen begrenset oppad til kr 11 475. Det følger av vedlegg til salgsoppgaven en orientering om «kjøpeforsikringen». Klagerne forstår det slik at dette er en ren eierskifteforsikring som selgeren allerede har tegnet. Det fremgår også at innklagede mottar en «feeback» fra Anticimex ved salg av forsikringen. Videre står det at selgeren har satt kjøpeforsikring som forutsetning for salget. Dette har ikke selgerne, men innklagede gjort, idet selgerne på kontraktsmøtet var forbauset over at klagerne var pålagt en slik forsikring til enomkostning på kr 11 475.

I budskjemaet er det presisert at kjøper skal tegne kjøpeforsikring gjennom Anticimex. Klagerne har imidlertid ikke benyttet dette budskjemaet.

I orienteringen fra Anticimex som var vedlegg til salgsoppgaven, står det blant annet at forsikringen kan tegnes av kjøper av bolig eller fritidsbolig. Det er med andre ord opp til kjøperne om de vil tegne slik forsikring eller ikke. Saken ble før kontraktsmøtet tatt opp med innklagede og det ble presisert at klagerne fant det uetisk dersom de ble pålagt å betale for en forsikring de ikke ønsket og heller ikke hadde behov for. Innklagede ba om at forholdet ble tatt opp skriftlig, hvilket ble gjort. Beløpet ble betalt, men det ble tatt forbehold til klagerne hørte nærmere fra innklagede. Innklagede fastholdt at regelverket og omkostningene var slik som presisert fra innklagede i salgsoppgaven.

Kobling er i strid med lovens § 3-4 punkt 2. Det må være i strid med loven å pålegge en kjøper å tegne eierskifteforsikring. Spesielt når klagerne har uttalt at de ikke ønsker og heller ikke har behov for denne forsikringen. Dette gjelder spesielt når klagerne vet at de er sikret gjennom selgerens eierskifteforsikring. Det vises også at innklagede mottar «feeback» for å pålegge kjøpere slik forsikring. Dette tyder på at det først og fremst er i innklagedes interesse å pålegge kjøperne en slik eierskifteforsikring.

Det må være i strid med god meglerskikk å pålegge kjøper omkostninger med eierskifteforsikring og derigjennom «feeback» til megleren. Det er selgeren som skal betale meglerens vederlag og utlegg, og eierskifteforsikring dersom han ønsker det. Det er heller ikke noen avtale mellom kjøper og selger om at kjøper skal dekke utgifter til eierskifteforsikring. Innklagede har påtvunget klagerne slike utgifter, utgifter som kreves refundert.

Innklagede anfører:

Ved Kredittilsynets rundskriv av 24. august 2006 «Formidling av forsikring gjennom eigedomsmeklingsføretak» ble det endelig klarlagt at salg av forsikringer mot vederlag gjennom eiendomsmegler var å anse som stridende mot emgll. § 2-6. Innklagede la umiddelbart etter dette om sine rutiner, slik at all formidling av eierskifteforsikring nå skjer uten vederlag til foretaket eller saksbehandler. Ved en inkurie ble ikke malene til salgsoppgaven oppdatert i forhold til rutineendringen før månedsskiftet september/oktober, slik at passusen om «feeback» til innklagede i denne saken ikke var i samsvar med virkeligheten. Verken innklagede eller saksbehandler mottok noen som helst form for provisjon grunnet formidling av eierskifteforsikring.

En boligskifteforsikring gjennom Anticimex Forsikring innebærer en betydelig utvidelse av omfanget av risikoen som overtas av forsikringsselskapet i forhold til ordinær eierskifteforsikring, idet kjøperens risiko også i stor grad overtas av forsikringsselskapet. Anticimex overtar risikoen for eventuelle feil i den grundige besiktigelsesrapporten som ligger til grunn for forsikringen. I tillegg omfattes risikoen for at selgeren har økonomisk evne til å betale i henhold til berettigede krav om prisavslag.

Det er en frivillig sak for selgeren å tegne en boligskifteforsikring. Om han velger å benytte Anticimex eller en annen leverandør er også en frivillig sak. Det følger imidlertid av vilkårene for selger at kostnadene med forsikringen skal fordeles mellom selger og kjøper, og gjennom hele salgsprosessen blir potensielle kjøpere gjort oppmerksom på dette gjennom annonse, salgsoppgave, budskjema og kontrakt. Bakgrunnen for dette er at en betydelig mangelsrisiko for kjøperen overtas av Anticimex og at bærebjelken i forsikringen er en besiktigelsesrapport som det fremstår som rimelig at kjøperen er med å dekke kostnadene for.

Innklagede presiserer at han aldri har stilt som vilkår at det tegnes boligskifteforsikring gjennom Anticimex. Dersom selgeren ønsker å tegne boligskifteforsikring gjennom Anticimex, følger det at også potensielle kjøpere må være villige til å tegne slik forsikring. Det er derfor ikke innklagede som pålegger kjøperen dette, men selgeren. I salgsoppgaven står bl.a. «Selger har satt som en forutsetning for salget at boligen selges med Boligdeklarert. Potensielle kjøpere informeres derfor om at selgeren vil kunne forkaste bud fra budgivere som ikke aksepterer dette. Dette medfører en kostnad for kjøper som fremkommer under punktet «prisantydning». Det var ikke tatt forbeholdom forsikringen i kjøperens (klagernes) bud av 4. september 2006 og både innklagede og selgeren må da kunne forutsette at alle forhold rundt dette var akseptert av klagerne.

Klagerne ga budet uten forbehold og det ble da akseptert ut fra de opplysningene som var gitt i forkant, herunder boligskifteforsikring. Avtale er da kommet i stand, og klagerne kan ikke i etterkant gjøre gjeldende at de ikke aksepterer enkelte av forholdene som var gjort tydelig gjeldende i forkant av avtaleslutningen.

Når det gjelder påstanden om kobling, mottar innklagede ingen form for provisjon eller «feeback» ved formidling av forsikringene, og forholdet kan ikke være i strid med emgll. § 3-4. Innklagede har heller aldri stilt som vilkår at det tegnes forsikring i Anticimex.

Innklagede kan ikke se å ha opptrådt i strid med god meglerskikk.

Klagerens ytterligere anførsler:

Det er uten betydning for klagerne om innklagede mottar «feeback» eller ikke. De er pålagt en eierskifteforsikring de har protestert mot, dette hevder klagerne er lovstridig. Selv om forholdet er tatt opp i salgsoppgaven, er innklagede i konflikt med emgll. § 4-1. Innklagedes argumentasjon for å avkreve kjøper eierskifteforsikring er ifølge klagerne uholdbar;

–klagerne protesterer mot forsikringen

–forsikringsvilkårene dekker ikke mer enn en «vanlig» eierskifteforsikring

–klagerne er ukjent med at andre eiendomsmeglere belaster kjøperne med utgifter til boligsalgsrapporter

Klagerne finner det konkurransevridende at innklagede kan tilby redusert meglerprovisjon med et beløp tilsvarende det kjøperne avkreves. I markedet må dette være villedende.

Innklagedes ytterligere anførsler:

Klagernes henvisning til emgll. § 4-1 er lite anvendelig i saken, da den regulerer meglers adgang til å kreve vederlag fra oppdragsgiveren. Det anføres videre at klagerne gyldig har protestert mot forsikringen. Innklagede anfører at budet ble gitt uten forbehold 4. september 2006 og senere forhøyet. Budet ble akseptert dagen etter. Først i brev av 8. september 2006 ble spørsmålet om forsikringen tatt opp med innklagede.

Når det gjelder klagernes påstand om konkurransevridning, anfører innklagede at han ikke mottar noen økonomiske fordeler ved å tegne forsikringen, og at den ikke har noen innvirkning på innklagedes honorar.

Når det gjelder annonsen, anfører innlagede at det har vært benyttet en ordinær annonse uten markering for at boligen er boligdeklarert, og tilsvaret er derfor ikke nøyaktig på dette punktet.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder misnøye med meglers saksbehandling når det gjelder krav om at klagerne dekker gebyr til kjøperforsikring.

I dette tilfellet er det tydelig nedfelt i salgsoppgaven at det er en forutsetning at kjøperne dekker Boligdeklarering. Det fremkommer også hvilke kostnader dette medfører. Budet er inngitt uten at det er tatt forbehold om dette. Klagerne er således bundet av den informasjonen som er gitt i salgsoppgaven.

Reklamasjonsnemnda finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dekningen til de forskjellige forsikringene.

Når det gjelder påstand om kobling, anfører innklagede at han ikke mottar noen form for provisjon eller «feeback» ved formidling av forsikringene. Reklamasjonsnemnda legger dette til grunn. Innklagede stiller heller ikke noe krav til at det tegnes forsikring i Anticimex.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klagerne gis ikke medhold i klagen.

Oslo, den 10. januar 2007

(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Børre Voll Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant