Saksframstilling

Klageren solgte leilighet gjennom innklagede.

Det er uenighet om hva som er avtalt vedrørende meglers vederlag. Klageren ønsket en totalpris på utgiftene knyttet til salget, mens innklagede påstår han kun oppgav meglers vederlag.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Innklagede var på befaring hos klageren, og de gikk gjennom salgsprosessen. I løpet av møtet ønsket klageren å få oppgitt totalkostnadene knyttet til salget. Klageren syntes de ulike elementene i salgsoppdraget var uklare, og ønsket derfor å få en prisantydning som omfattet samtlige utgifter. Innklagede svarte at det ville koste drøye kr 50000, noe klageren godtok. Partene skrev under avtalen, men klageren summerte ikke alle punktene i oppdragsskjemaet. Klageren valgte å gi oppdraget til innklagede bl.a. på bakgrunn av prisantydningen på kr 50000. I tillegg tilbød klageren en progressiv provisjon på 7 % for alt som oversteg kr 1250000. Innklagede tok med seg oppdragsskjemaet, og klageren fikk ikke tilsendt noen kopi. Klageren har purret på å få en kopi i lang tid, men det tok flere måneder før han fikk dette tilsendt. Klageren mener mesteparten av uenigheten kunne vært unngått dersom han hadde fått kopi av oppdragsskjemaet, herunder oversikt over diverse utgifter.

Leiligheten ble solgt for kr 1350 000, og klageren fikk oversikt over utgiftene knyttet til salget. Totalprisen lød på kr 79735, noe han ble svært overrasket over. Ettersom leiligheten ble solgt før annonsert fellesvisning, slapp klageren å betale for kostnader knyttet til visning. Klageren kontaktet innklagede, og spurte om det hadde skjedd en feil ved beregningen av meglers vederlag. Innklagede nektet for dette, og forklarte at de kr 50000 kun omfattet meglers vederlag, og at markedsføring ville komme i tillegg. Etter litt frem ogtilbake, fikk klageren kreditert kr 5250, noe han aksepterte for å få saken ut av verden. Noen uker senere fikk klageren inkassovarsel for annonsering fra Aftenposten. Fakturaen lød på kr 8000, noe klageren oppfattet som merkelig. I henhold til oppgjørsstillingen ble klageren belastet for kr 16000 for annonsering. Klageren fikk inntrykk av at innklagede garanterte for annonsering en ekstra helg dersom boligen ikke ble solgt etter første visning. I dagens marked skjønner ikke klageren at innklagede anbefaler annonsering til over kr 20000, når en runde med annonsering ville kostet halvparten. Det er overveiende sannsynlig at slik annonsering ville vært mer enn nok for å selge boligen. Innklagede nevnte heller ikke at man kunne annonsere for kun én helg. På direkte spørsmål, svarte innklagede at de alltid bestiller 2 runder/omganger, og det koster kr 8000 ganger 2. På et senere tidspunkt forklarte innklagede at de garanterer for inntil 4 helger, noe klageren aldri har hørt noe om. Klageren synes det er rart at innklagede garanterte for 4 runder med annonsering, bestilte 2 omganger, og belastet klageren for 2 annonseringer når de selv ble fakturert for kun 1 omgang. Klageren hevder det er naturlig at man enten blir mistenksom eller ikke forstår hva innklagedes «markedspakke» faktisk koster og hva den inneholder.

Klageren mener innklagedes oppførsel har vært uakseptabel. Til tross for at klageren har skrevet under oppdragsskjemaet, mener han innklagede driver forretning på en svært uetisk måte. Klageren fikk ingen angrefrist i og med at han ikke mottok kopi av oppdragsskjemaet. På bakgrunn av ovennevnte krever klageren refundert kr 17000 minus kr 5250 som han allerede har mottatt.

Innklagede anfører:

Det er ikke korrekt at innklagede oppgav kr 50000 som totalprisen for utførelsen av oppdraget. Innklagede opplyste at meglerkostnadene ville beløpe seg til drøye kr 50000 med tillegg av markedsføring. Det er ikke uvanlig at disse kostnadene oppgis hver for seg, ettersom det foreligger flere alternativer i markedspakken. Videre var det klageren som selv tok initiativ til å gi innklagede en ekstra provisjon på salgssum over kr 1250000. Innklagede gav uttrykk for at dette var unødvendig, da han ville gjøre en like god jobb uten denne «gulroten». Klageren insisterte likevel på tilleggsprovisjonen.

Det var ukjent for innklagede at klageren ikke var i besittelse av oppdragsskjemaet. Det er svært uvanlig at kunden ikke har fått med seg eller tatt med seg enegen kopi. Faktum er at det foreligger et signert oppdragsskjema, og det ville vært i klagerens interesse å påse at han faktisk fikk med seg et eksemplar. Innklagede hadde ingen motiver for å tilbakeholde kundens eksemplar.

Oppdraget er selvfølgelig ikke påført andre kostnader til innklagede enn de som klageren selv har akseptert ved signering av oppdragsskjemaet. Innklagede har som fast rutine at alle punkter i oppdragsskjemaet gjennomgås før signering. Innklagede vet at dette ble gjort også i dette tilfellet. Innklagede har tatt notater som beviser at samtlige kostnader ble gjennomgått med klageren, og disse er påført både oppdragsskjemaet og befaringsrapporten. I motsatt fall stiller innklagede seg undrende til hvordan klageren kunne signere en avtale med økonomiske forpliktelser, uten først å undersøke hva denne innebar.

Leiligheten hadde en prisantydning på kr 1190000. Innklagede bestilte to annonseringer, hvor også planlagte fellesvisninger var oppgitt. Før annonsen kom på trykk, ble leiligheten solgt for kr 1350000. Klageren var meget motivert for at boligen kunne bli solgt før visning, og var særdeles godt fornøyd med salgssummen.

Klageren har betalt kr 55672 i meglerkostnader, og alle postene er i henhold til signert oppdragsskjema. Dersom klageren ikke hadde insistert på tilleggsprovisjonen, hadde meglerkostnadene kommet godt under kr 50000. I tilegg har klageren betalt kr 24063 for markedsføring, noe som også er i henhold til signert oppdragsskjema. Når det gjelder annonsepakken i Aftenposten, ble klageren gjort oppmerksom på at han måtte betale denne prisen uansett om det ble behov for 1 eller 4 annonser. Dersom boligen ikke var solgt etter gjentatte visningshelger, ville prisen for klageren kun vært kr 16000.Dette var en garantipakke som innklagede tok på egen kappe. Til informasjon koster 1 annonse kr 8000, og 2 annonseringer kr 18000 hos Aftenposten. Det samme gjaldt annonsepakken i Bolignytt: Uansett hvor mange annonser det skulle bli behov for, ville klageren kun bli belastet med kr 5250.

På bakgrunn i ovennevnte, er innklagedes konklusjon at oppdraget er gjennomført på en korrekt og etisk fullt ut forsvarlig måte. Oppdraget erikke påført andre kostnader til innklagede enn de som klageren selv har akseptert ved å signere oppdragsskjemaet. Krediteringen på kr 5250 opprettholdes, men det innebærer ingen erkjennelse om feil fra innklagedes side. Klagerens krav om ytterligere reduksjoner avvises.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder uenighet om hva som er avtalt vedrørende meglers vederlag.

Det er uheldig dersom klageren ikke har fått kopi av det signerte oppdragsskjemaet. Reklamasjonsnemnda, som må basere seg på det skriftlige materiale som fremlegges for Nemnda, kan imidlertid ikke på bakgrunn av dette ta stilling til spørsmålet om klageren har mottatt kopi av det signerte oppdragsskjemaet.

Uansett ville manglende kopi ikke medføre noen endring i forhold til det som er avtalt mellom partene, herunder signert oppdragsskjema. Dersom klageren ikke var klar over hva han underskrev på, er dette et forhold som klageren selv må bære risikoen for.

Oppgjørsstillingen bekrefter det som er nedfelt i oppdragsskjemaet, og Reklamasjonsnemnda har derfor ingen holdepunkter for at innklagede har begått noen feil.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 10. januar 2007