Klage nr 2018060

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 18. juni 2018. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      SNE Eiendom

Saken gjelder:               Feil/manglende opplysninger

Saksfremstilling:

Klageren kjøpte en leilighet formidlet av innklagede i 2017. Leiligheten var ikke annonsert på det åpne markedet da klageren tok kontakt. I mellomtiden hadde selgeren bestemt seg for å leie ut leiligheten. Han gikk derfor til innkjøp av en rekke hvitevarer, men ikke kjøleskap. I salgsoppgaven sto det at selgeren kunne dekke kjøperens eventuelle utlegg for innkjøp av hvitevarer inntil kr 25 000. På kontraktsmøtet 26. mai 2017 informerte selgeren om at han hadde kjøpt hvitevarer. Selgeren ga klageren kvittering for de hvitevarene han hadde handlet inn. Da klageren flyttet inn i desember 2017, fant hun ut at selgeren ikke hadde kjøpt inn eller installert kjøleskap. Klageren anfører at megleren burde sjekket at hvitevarene selgeren hadde kjøpt inn, samsvarte med salgsoppgaven. Han burde også ha oppfordret klageren til å undersøke kvitteringene nærmere før overtakelsen. Hun krever at megleren dekker kostnadene til å kjøpe inn et nytt kjøleskap.

Innklagede avviser kravet.

Fagansvarlig hos innklagede er jurist.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren kjøpte en leilighet som innklagede formidlet i 2017. I salgsoppgaven sto det at kjøperen «fritt kan velge hvitevarer for kr 25 000». På overtakelsesmøtet den 15. august 2017 opplyste selgeren om at han allerede hadde installert hvitevarer. Han fremla kvittering, men klagerne sjekket ikke nærmere hvilke hvitevarer det var kvittering på.

Da klageren flyttet inn i desember 2017, fant hun ut at selgeren ikke hadde installert kjøleskap. Klageren hadde tatt det for gitt at kjøleskap var blant de hvitevarene selgeren hadde kjøpt inn. Hun dobbeltsjekket ikke kvitteringene på overtakelsesmøtet fordi hun tenkte at det ville være frekt overfor selgeren, og hun stolte dessuten på at megleren hadde kontroll.

Innklagede anfører at megleren ikke mottok informasjon fra selgeren om at hvitevarer var kjøpt og installert, og at han derfor ikke har gitt feil eller manglende opplysninger. Dette er ikke riktig. På overtakelsesmøtet den 15. august 2017 ba selgeren om at klageren dekket kostnadene for hvitevarene han hadde kjøpt inn. Dette kravet avviste megleren på vegne av klageren med henvisning til kjøpekontrakten og salgsoppgaven.

Det er verken selgeren eller klageren som har ansvaret for misforståelsen om kjøleskapet, men megleren. Salgsoppgaven burde vært korrigert før budet ble lagt inn. Megleren skal sørge for at handelen foregår slik den skal. I tillegg skal megleren ivareta begge parters interesser.

Spørsmålet er om megleren skulle ha sjekket om de hvitevarene som var kjøpt inn samsvarte med det som fremgikk av salgsoppgaven, eller om megleren i det minste burde oppfordret klageren til å undersøke kvitteringene nærmere før overtakelsen.

Klageren krever at innklagede dekker kostnadene til et nytt kjøleskap, kr 10 995.

Innklagede har i korte trekk anført:

Leiligheten ble tatt av markedet den 5. mai 2017 fordi den ikke ble solgt. Selgeren valgte da å leie den ut. Han kjøpte derfor inn hvitevarer.

Hvitevarene var ikke et tema under avtaleinngåelsen. Megleren har derfor lagt til grunn at avtalen ble inngått på bakgrunn av salgsoppgaven. På dette tidspunktet var ikke megleren kjent med at selgeren hadde kjøpt inn hvitevarer.

På kontraktsmøtet den 26. juni 2017 opplyste selgeren om at han hadde kjøpt inn hvitevarer til leiligheten. Det er riktig, som klageren anfører, at selgeren på dette møtet ba om refusjon, og at han fremla kvittering for innkjøpene. Megleren opplyste at partene hadde inngått en bindende avtale basert på salgsoppgaven, og at de innkjøpte hvitevarene derfor ikke inngikk i avtalen mellom partene.

Slik megleren ser det, var det på dette tidspunktet inngått en bindende avtale mellom klageren og selgeren basert på salgsoppgaven, hvor selgeren altså forpliktet seg til å dekke klagerens utlegg for kjøp av hvitevarer inntil kr 25 000. Klageren hadde med andre ord ingen plikt til å overta hvitevarene selgeren allerede hadde kjøpt inn. Megleren hadde derfor heller ingen plikt til å undersøke om det som var kjøpt inn samsvarte med salgsoppgaven.

Megleren kan heller ikke kritiseres for at kjøleskapet som sto i leiligheten ved overtakelsen tilhørte leietakeren. Megleren medvirket ikke til at klageren skulle overta de innkjøpte hvitevarene – dette er en avtale partene har inngått på egenhånd. Megleren hadde derfor ikke plikt til å vurdere hvilke hvitevarer som inngikk. Dette er et kjøper-selger-forhold.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagerens krav ikke kan føre frem.

Det fremgikk av salgsoppgaven at kjøperen «fritt kunne velge hvitevarer for kr 25 000». Nemnda legger til grunn at megleren ikke var kjent med at selgeren i stedet hadde kjøpt inn hvitevarer på tidspunktet da budet ble akseptert, og bindende avtale ble inngått. Slik nemnda oppfatter det ble megleren først kjent med på eller forut for kontraktsmøtet. Hva som ble avtalt direkte mellom selger og kjøper vedrørende hvitevarer, er derfor noe megleren ikke kan være ansvarlig for. Megleren hadde heller ikke noen plikt eller foranledning til uoppfordret å kontrollere de kvitteringene som ble overlevert til klageren på kontraktsmøtet.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.