Saksframstilling

Klageren solgte bolig gjennom innklagede.

I etterkant av salget hevder klageren at innklagede har misbrukt bilde av henne samt konstruert et intervju til innklagedes fordel.

Faglig leder for foretaket er advokat.

Klageren anfører:

Klageren tok kontakt med innklagede for å selge sin bolig. Den 3. februar 2006 ble kjøpekontrakt underskrevet av klageren og kjøperen. I forbindelse med kontraktsmøtet ønsket innklagede å ta bilde av klageren. Klageren sa uttrykkelig at hun ikke ønsket at bildet skulle benyttes av innklagede. Dette ble gjentatt av klageren i senere telefonsamtale med innklagede.

I foretakets egen avis datert 3. mars, så klageren bilde av seg selv påtrykket «vellykket bolighandel». Klageren fikk nærmest sjokk, og reagerer sterkt på at hele teksten er oppfunnet og konstruert av innklagede. Klageren har aldri uttalt noe av det som går frem av annonseteksten. Realiteten er at klageren er misfornøyd med innklagedes håndtering av salgsprosessen. Bl.a. har klageren flere ganger kontaktet innklagede og bedt om å bli oppringt igjen uten at dette har skjedd. Salgssummen skulle godskrives klagerens konto senest 3. mars, men oppgjøret ble først utbetalt 9. mars.

Klageren føler seg sterkt krenket av innklagedes useriøsitet, og ber om en eller annen form for reaksjon. Klageren ønsker kompensasjon/oppreisning av innklagede på kr 10000.

Innklagede anfører:

Kjøpekontrakten ble signert 3. februar 2006. og overtakelse ble satt til 24. februar d.å. Innklagede beklager at klageren har opplevd forholdet på denne måten, men har oppfattet kontakten på en helt annen måte. Innklagede vil derfor gi en beskrivelse av det faktum som legges til grunn.

Innklagedes første møte med klageren var 26. oktober 2005. Oppdragsskjema ble signert av partene, og det ble avtalt å vente litt før boligen ble lagt ut for salg. Påfølgende måneder ble klageren fulgt opp med telefonsamtaler. Etter en samtale med klageren 19. januar 2006, ble det bestemt at boligen skulle legges ut for salg. Det ble derfor lagt ut annonse med «kommer for salg», og påfølgende helg ble det avholdt privat visning av innklagede. Tirsdagen etter visning ble det lagt inn bud. Klageren valgte å legge inn et motbud på kr 60000 over prisantydning, og dette ble akseptert av kjøper.

På kontraktsmøte den 3. februar ønsket ikke kjøperen å være med på å betale forsikringen som fulgte i salget. Da bestemte klageren seg for at heller ikke hun ville ha forsikringen (boligskrifteforsikring) som var blitt underskrevet 26. oktober 2005. Etter litt forklaringer og etter kjøpers anmodning, bestemte klageren seg for at hun likevel ville ha forsikringen. Situasjonen var noe merkelig ettersom klageren tidligere hadde gitt uttrykk for at forsikringen var noe hun absolutt skulle ha.

Etter kontraktsmøtet spurte innklagede om klageren hadde noen få minutter å avse. Klageren ble spurt om å være referansekunde, noe som ble besvart bekreftende. Innklagede forklarte hva det innebar (noen få ord om salget i foretakets avis samt et bilde), og spurte klageren hva hun syntes om salget, hva som var bra i salgsprosessen og hvordan hun syntes det var å selge gjennom innklagede. Klagerens svar er referert i annonseteksten. Innklagede forklarte at klagerens svar ville bli satt sammen til en tekst. Megler tok ca. 3 bilder av klageren, og viste frem disse til klageren. Klageren reagerte på at hun syntes hun så litt sliten ut på bildene.

Få minutter etter at klageren hadde forlatt kontoret, oppdaget innklagede at det var glemt noen underskrifter under kontraktsmøtet. Klageren ble oppringt, og bekreftet at innklagede kunne komme hjem til henne for å få de resterende underskriftene. Under dette møtet spurte klageren om trykkingen av intervjuet hennes kunne vente til etter overtakelsen, noe innklagede bekreftet.

På overtakelsesdagen kom klageren noen få minutter for sent, men var blid og energisk. Klageren gav uttrykk for at det var deilig å ha flyttet vekk fra byen. Da overtakelsen var ferdig, tok klageren innklagede i hånden og takket. Innklagede ønsket henne lykke til videre, og det ble aldri sagt noe om at intervjuet ikke skulle trykkes. Dersom det var nedlagt forbud mot bruk av klageren i avisen, er det spesielt at fotografering i det hele tatt fant sted. Det ville vært naturlig at slik tillatelse ikke ble gitt, fordi bildet kun hadde et formål. Innklagede har under hele prosessen fulgt opp klageren på best mulig måte.

Innklagede kan ikke se å kunne klandres for forsinkelsen av oppgjøret, da dette drøyde noe pga. tinglyst utleggsforretning på eiendommen. Nettobeløpet var ikke avklart 3. mars, og ettersom denne datoen var en fredag, måtte avklaringen vente til neste arbeidsdag (mandag 6. mars). Ettersom selve overføringen av oppgjøret kan ta 2 dager, kan ikke innklagede se at tidsbruken er klanderverdig når pengene ble godskrevet klagerens konto den 9. mars. Forsinkelsen og årsaken ble tatt opp med klageren, og hun uttrykte heller ikke da noen form for misnøye.

For øvrig har det vært mye tull og rot fra klagerens side underveis i salgsprosessen. Innklagede sendte klageren kopi av det signerte oppdragsskjemaet, men klageren ba om kopi 3 ganger fordi hun ikke visste hvor hun hadde lagt det. Klageren skulle leie bolig, og lurte på om innklagede kunne se etter noen boliger for henne. Innklagede sendte kopi av internettadresser, men disse ble også forlagt av klageren. Innklagede tok i stedet utskrift av ulike leieobjekter til klageren. I tillegg fant innklagede frem til et vaskebyrå for klageren.

Innklagede opplevde klageren meget krevende, da hun kunne ringe innklagede flere ganger hver dag for å spørre om det samme pga. dårlig hukommelse. Klageren sendte innklagede en rekke tekstmeldinger og e-poster, noe som ble besvart hver gang. Under hele salgsprosessen opplyste klageren at hun var meget dårlig og gikk på mye medisiner.

Klageren har aldri gitt uttrykk for noe misnøye eller misforståelser overfor innklagede. Innklagede kan ikke se å ha misbrukt klagerens bilde eller annonse, og avviser at det foreligger klanderverdig ivaretakelse av oppdraget.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder påstått misbruk av klagerens bilde i en annonse.

Reklamasjonsnemnda har vært i atskillig tvil om klagen faller innenfor Nemndas kompetanseområde, men antar at spørsmål om annonsering ved bruk av en selger av bolig kan behandles siden annonseringen springer ut av et konkret eiendomsmeglingsoppdrag.

Ingen av partene har kunnet dokumentere hva som er blitt avtalt vedrørende den omstridte annonsen. Reklamasjonsnemnda har i utgangspunktet ikke anledning til å ta stilling der det er påstand mot påstand.

Reklamasjonsnemnda ser at det naturlig nok kunne vært en fordel at klageren hadde gitt skriftlig samtykke til at bildet og intervjuet kunne benyttes i annonsen, men finner ikke å kunne kreve dette. I den aktuelle saken er det mye som taler for at partene må ha vært enige om å trykke klagerens bilde i en annonse. Det avgjørende er at det faktisk dreier seg om et fotografi av klageren personlig og ikke dennes salgsobjekt. Det er ikke sannsynlig at klageren ville gått med på å bli tatt bilde av dersom hun ikke ønsket at bildet skulle benyttes til innklagedes formål.

Når det gjelder forsinkelsen med utbetaling av oppgjøret, mener Reklamasjonsnemnda at innklagede har godtgjort hvorfor det drøyde lenger enn antatt.

Påstander om dårlig oppfølging fra innklagede underveis i salgsprosessen er ikke dokumentert, og denne delen av klagen må derfor avvises. Generelt vil Reklamasjonsnemnda understreke at alle henvendelser skal bevares.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Når det gjelder påstanden om dårlig oppfølging fra innklagedes side, avvises saken.

Oslo, den 7. februar 2007