Klage nr 2018065
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. august 2018. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eie Eiendomsmegling Lillestrøm
Saken gjelder: Økonomi hos kjøper/selger/utbygger
Saksfremstilling:
Den 18. september 2017 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens del av en tomannsbolig. Klageren aksepterte et bud som ble gitt direkte til ham. Budet ble gitt samme dag som første annonserte visning. Senere viser det seg at kjøperen ikke fikk innvilget banklån.
Klageren anfører at megleren burde sjekket kjøperens finansiering da han fikk vite om budet, og krever at vederlaget hans faller bort i sin helhet.
Innklagede bestrider at klageren har krav på vederlagsnedsettelse.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Det er riktig at budet ble gitt direkte til klageren, men det ble videreformidlet til megleren per e-post. Klageren informerte da megleren om at han aksepterte budet.
Megleren burde undersøkt om kjøperen hadde tilstrekkelig finansiering da han fikk vite om budet. Han burde også opplyst at kjøperens første bud ble gitt med forbehold om at boligen hennes ble solgt. Klageren krever derfor at meglerens vederlag faller bort i sin helhet.
Innklagede har i korte trekk anført:
Kjøperen var på privatvisning med faren sin den 11. oktober 2017. Megleren var til stede. Siden kjøperen ønsket å legge inn bud så raskt som mulig, sendte megleren klagerens kontaktinformasjon til henne. Første annonserte visning var ikke før dagen etter.
Den 12. oktober kl. 10.13 la kjøperen inn bud på prisantydning, direkte til klageren. Budet ble akseptert av klageren per e-post kl. 10.24, og megleren ble satt som kopi. Megleren fikk med andre ord først vite om budet etter at bindende avtale var inngått. Han fikk av den grunn ikke anledning til å undersøke kjøperens finansiering.
Det er riktig at megleren mottok bud med forbehold om at kjøperens bolig med solgt, men siden dette ble gitt samme dag som første annonserte visning, kunne ikke megleren formidle det til verken klageren eller andre interessenter. Kjøperen fikk beskjed om at budet i tilfelle måtte rettes direkte til klageren.
På privatvisningen opplyste kjøperen at hun skulle selge boligen sin, og at hun derfor hadde egenkapital. Megleren sjekket boligens eierforhold, og vurderte den i Eiendomsverdi.
Klageren anfører at meglerens vederlag må falle bort i sin helhet fordi han ikke undersøkte om kjøperen hadde finansieringen i orden. Siden budet allerede var akseptert da megleren ble informert om det, fikk han aldri muligheten til å sjekke finansieringen – på det tidspunktet var det allerede inngått en bindende avtale om kjøp av boligen. Dessuten skyldtes den manglende gjennomføringen at kjøperen i perioden mellom aksepten og den avtalte overtakelsen rotet det til med banken. Hvordan en kjøpers økonomi utvikler seg etter akseptert bud, er utenfor en meglers kontroll.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Klageren gjør gjeldende at megleren burde undersøkt om kjøperen hadde tilstrekkelig finansiering. I dette tilfellet var det tale om et direkte bud fra budgiver til selger, som ble akseptert av selger 12. oktober 2017. Det ble sendt melding om dette til megler. Da var det inngått bindende avtale, og megler hadde ingen foranledning til å sjekke finansieringen. Megler undersøkte likevel kjøpers eierforhold til den bolig som skulle selges (egenkapital) og vurderte den i Eiendomsverdi. Megler kan ikke ha noe ansvar for utviklingen av kjøpers økonomi etter budaksept.
Nemnda tilføyer at denne saken adskiller seg fra nemndas avgjørelse i RFE-2018-7, hvor megleren ble informert om budet før budaksept. I en slik situasjon har megler anledning til å sjekke budgivers finansiering selv om han i henhold til eiendomsmeglingsforskriften § 6-3 nr. 3 er forhindret fra å formidle slike bud gitt direkte til selgeren til andre interessenter.
Konklusjonen blir at megler her ikke er å bebreide, og det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.