Klage nr 2018080

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. august 2018. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                       Heimdal Eiendomsmegling AS avd. Trondheim

Saken gjelder:                Meglerens utlegg/vederlag/honorar

Saksfremstilling:

Den 7. februar 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Klageren hadde en kompis som leieboer og trodde salg ble regnet som gyldig oppsigelsgrunn etter husleieloven. Leietakeren anførte at leieavtalen løp til skriftlig oppsigelse, og at han hadde krav på tre måneder oppsigelsestid. Det endte med at leietakeren flyttet ut innen overtakelse mot en kompensasjon på kr 8 500.

Klageren anfører at megleren burde gitt ham veiledning om oppsigelsesprosessen, og krever at meglerens vederlag settes ned med minst kr 8 500.

Innklagede bestrider at klageren har krav på vederlagsnedsettelse.

Fagansvarlig hos innklagede er jurist.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført:  

Klageren valgte innklagede fordi megleren var erfaren og nærmest lovte at han kunne selge leiligheten til prisantydning.

Klageren er student og hadde en kompis som leieboer. Først trodde klageren salg ble regnet som gyldig oppsigelse av leiekontrakt. Da klageren hadde solgt leiligheten, informerte han leietakeren om overtakelsesdatoen og spurte om han kunne være ute innen denne, men det ville han ikke. Leietakeren anførte at leieavtalen løp til skriftlig oppsigelse, og at han hadde krav på tre måneder oppsigelsestid. Hvis ikke krevde han økonomisk kompensasjon. Etter hvert ble de enige om at klageren skulle betale ham kr 8 500.

Megleren var klar over at klageren hadde leietaker, og at det forelå en leiekontrakt. Han var med andre ord klar over at det forelå et leieforhold etter husleieloven. Han burde gitt klageren veiledning under oppsigelsesprosessen. Det er riktig at klageren og leietakeren var gode venner, men megleren burde ikke slått seg til ro med det.

Innklagede anfører at klageren burde spurt megleren om veiledning i stedet for å stole på sin egen magefølelse. Det er ikke riktig at klageren stolte på sin egen magefølelse bare fordi han ikke spurte megleren om råd. Siden klageren ikke kjente til regelverket, visste han heller ikke at han burde spurt om veiledning.

Klageren krever at meglerens vederlag settes ned med minst kr 8 500. Det er imidlertid gode grunner for at vederlaget nedsettes ytterligere. Prosessen har vært tidskrevende, og den har ført til at klageren har mistet en venn. Klageren anslår at han har brukt 25–30 timer på saken, og med en timelønn på kr 287 utgjør det kr 7 175–8 610. 

Innklagede har i korte trekk anført:

Klagerens saksfremstilling er i det vesentlige korrekt hva angår tidsangivelser og konkrete milepæler. Innklagede kjenner seg imidlertid ikke igjen når det gjelder hva som angivelig ble kommunisert til megleren før avtaleinngåelse og under salgsprosessen.

Det er ikke riktig at megleren var klar over at det forelå et husleieforhold etter husleieloven. Klageren opplyste bare om at han hadde en kompis boende hos seg. Megleren forsto det slik at klageren ønsket overtakelse i juni eller juli på grunn av leietakeren og hans oppsigelsestid. Det er klagerens manglende opplysninger om de faktiske forholdene som er årsaken til at megleren ikke bistod med oppsigelsen.

I klagerens egenerklæringsskjema har klageren svart at det ikke finnes «avtaler om forhold som berører eiendommen som ikke er tinglyst», og at leiligheten selges uten utleiedel. En megler må gå ut fra at en selger gir beskjed dersom han har en leieboer.

Siden klageren trodde at salg var gyldig oppsigelsesgrunn, misforsto klageren sin juridiske posisjon. Klageren burde spurt megleren om råd. I stedet stolte han på sin egen magefølelse.

Klageren krever at meglerens vederlag settes ned med kr 8 500. Etter eiendomsmeglingsloven § 7-7 forutsetter vederlagsnedsettelse at det foreligger en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse». Det gjør det ikke.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på meglerens rådgivningsplikt og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.

Det sentrale spørsmålet er om megleren har forsømt sin informasjonsplikt overfor klageren ved ikke å gjøre det klart at salg av boligen ikke var gyldig oppsigelsesgrunn av leieforholdet. Etter nemndas syn hadde megleren ingen foranledning til å informere om dette. Klageren hadde i egenerklæringsskjemaet opplyst at det ikke finnes «avtaler om forhold som berører eiendommen som ikke er tinglyst», og at leiligheten selges uten utleiedel. En megler må kunne gå ut fra at en oppdragsgiver (selger) gir megler beskjed dersom han har en leieboer som faller inn under husleielovens regler. Det er beklagelig at klageren misforstod at han juridisk sett måtte gå veien om oppsigelse av leietakeren, men dette kan ikke gå ut over megleren.

Ut fra dette er det heller ikke noe grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.