Klage nr 2018091

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. august 2018. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                       Aktiv Eiendomsmegling Bekkestua

Saken gjelder:                Meglerens utlegg/vederlag/honorar

Saksfremstilling:

Den 6. mars 2018 inngikk partene oppdragsavtale. Klageren anfører prinsipalt at avtalen er ugyldig fordi sønnen hennes – som eier fem prosent av boligen – ikke skrev under. Subsidiært anfører hun at meglerens håndtering av oppdraget for øvrig er kritikkverdig, og at vederlaget hans derfor bør falle bort i sin helhet.

Innklagede bestrider begge anførslene, og opprettholder kravet på betaling.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren pratet med innklagedes megler før oppdragsavtalen ble inngått. Hun gjorde det klart at hun ikke visste sikkert om hun ville selge. Hun ville gjennomføre private visninger, og kun selge dersom prisen ble god. De ble enige om at megleren skulle komme innom på befaring. Han bodde kun 500-600 meter fra henne.

Megleren kom på befaring den 6. mars 2018. På dette møtet var klageren igjen klar på at hun ikke var sikker på om hun ville selge. Til hennes store overraskelse hadde megleren allerede innhentet informasjon om boligen. De satt seg ned og snakket, og megleren viste forståelse for at klageren kun ønsket private visninger. Klageren informerte om at en av sønnene hennes eier fem prosent av boligen, og at hun ikke visste hva han ville godta. 

På befaringen la megleren frem en kontakt. Klageren ble fortalt at dette var fordi det var en «spesiell» avtale. Hun tenkte det var lurt, og skrev under uten å lese gjennom. Megleren gikk med andre ord ikke gjennom kontrakten med henne. Hun skjønte først hva oppdraget innebar da hun fikk tilsendt kontrakten dagen etter. Megleren hadde blant annet tatt bilder av boligen utvendig, uten tillatelse.

Klageren ble overrasket da hun mottok faktura fra megleren. Hun hadde fra første stund vært klar på at megleren kun skulle kontakte de som ikke vant tilslaget på en nylig solgt bolig i området. Megleren ble etter dette mer ufin i tonen. Søsteren til klageren – som også er eiendomsmegler – tok også kontakt med innklagede, men hun ble avvist.

Innklagedes megler har opptrådt i strid med god meglerskikk. Hun beskriver megleren som en «cowboy», som presset henne til å gjøre mer enn avtalt. I tillegg er hun fakturert for kjøring, telefoner og e-postutveksling. Dette er ufin oppførsel.

Innklagede har i korte trekk anført:

På befaringsmøtet den 6. mars 2018 hadde megleren med utskrift av offentlig tilgjengelig informasjon fra Eiendomsverdi. Klageren ble ikke overrasket av dette.

Klageren ønsket at megleren skulle kontakte registrerte interessenter fra et tidligere salg av en tilsvarende bolig i samme gate. Det var bakgrunnen for møtet. Megleren ble imidlertid senere fortalt at klageren ville legge boligen ut på ordinært vis dersom det ikke ble noe salg til en av disse interessentene. Det er feil at klageren uttrykte usikkerhet om dette.

I tilfeller hvor det selges basert på en interesseliste, er det vanlig å tidsbegrense avtalen, for eksempel til én måned. Dette ble ikke gjort. Videre har klageren skrevet «Vanlig salg. Kjøp av mindre bolig» under «Formålet med inngåelsen av oppdraget». Begge disse to forholdene viser at planen hele tiden var å gå ut på det åpne markedet hvis det ikke ble noe salg etter de private visningene. Dette støttes for øvrig av senere SMS-korrespondanse.

Innklagede er klar over at sønnen eier en del av boligen. Hans personlige opplysninger er tatt med i oppdragsavtalen. Klageren ble bedt om å ordne fullmakt, noe som visst nok ikke ville være et problem. Det er for øvrig interessant at sønnen eier en del av boligen, og at klageren ikke var sikker på hva sønnen ville godta at hun gjorde. Det kan virke som at sønnen eier en del av boligen for å fungere som en slags «sperre», slik at klageren ikke gjør noe impulsivt og uoverveid.

Det er ikke nødvendig med tillatelse for å ta bilder av en bolig utvendig. Bildene skulle brukes i salgsoppgaven.

Innklagede tar på det sterkeste avstand fra påstanden om at megleren har opptrådt som en «cowboy». Slik det kommer frem av den vedlagte SMS-korrespondansen, har megleren opptrådt med stor grad av empati og besvart henvendelser fra klageren på en profesjonell og ryddig måte.

I henhold til avtalen kunne klageren vært fakturert for kr 42 610. Men slik det fremgår av den vedlagte fakturaen, reduserte innklagede kravet til kr 10 110, der kr 5 110 er påløpte utgifter, og kr 5 000 er for utført arbeid. Innklagede har strukket seg langt for å avslutte oppdraget på en ryddig og profesjonell måte. Dette ble gjort av mellommenneskelige hensyn overfor klageren.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder spørsmål om oppdragsavtalen er ugyldig og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Det er på det rene at klagerens sønn var deleier i boligen (5 prosent), men at det bare er klageren som har underskrevet avtalen. Megler var kjent med at sønnen var medeier, og sønnens personopplysninger er inntatt i oppdragsavtalen.

Nemnda finner det klart at oppdragsavtalen ikke er ugyldig når det gjelder klageren. Hun har som sameier forpliktet seg ved å signere avtalen. En annen sak er at dersom det hadde blitt salg, kunne sønnens manglende underskrift ført til problemer når overdragelsen eventuelt skulle gjennomføres (utstedelse av skjøte m.m.).

Når det gjelder meglers håndtering av oppdraget, har klageren anført at megleren opptrådte som en «cowboy», som presset henne til mer enn avtalt. Dette fremstår imidlertid som en udokumentert påstand som ikke kan legges til grunn. Det er følgelig ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Det er på det rene at megler og oppdragsgiver kan avtale at megler har rett til vederlag selv om avtale ikke kommer i stand i avtaletiden, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 4 og Tore Bråthen, Eiendomsmeglingsloven Kommentarutgave, side 266 fjerde avsnitt. Det samme gjelder hvis oppdragstageren (megleren) sier opp avtalen som i dette tilfellet, jf. § 6-4 første ledd nr. 7 og Rosén/Torsteinsen, Eiendomsmegling – rettslige spørsmål, 2. utgave side 216. Avtalen må imidlertid ligge innenfor rammene i § 6-5 tredje ledd om meglers krav på vederlag dersom oppdraget sies opp av oppdragsgiveren, det vil si «rimelig vederlag». Hva som er rimelig vederlag vil blant annet avhenge av om det er avtalt provisjon eller timepris/fast pris, se Bråthens kommentarutgave side 279.

I dette tilfellet fremgår det av oppdragsavtalen punkt 6.1 at det er avtalt provisjon. I punkt 6.5 er det avtalt at megler har krav på et vederlag på kr 2 500 pr. time inklusive mva begrenset oppad til kr 25 000 hvis handel ikke kommer i stand. I tillegg må oppdragsgiver (klageren) dekke meglerens utlegg. Da det var avtalt provisjon, mener nemnda at et vederlag på
kr 25 000 må anses som et «rimelig vederlag». Innklagede har imidlertid redusert kravet til
kr 10 110, hvor kr 5 110 er påløpte utgifter. Det er følgelig bare beregnet et honorar på
kr 5 000, som ligger klart under det innklagede kunne krevd i henhold til oppdragsavtalen. Klageren er derfor forpliktet til å betale regningen.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.