Klage nr 2018042

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 17. september 2018. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                       Nordvik Frogner

Saken gjelder:                Misnøye med saksbehandlingen

Saksfremstilling:

Den 8. januar 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagernes eiendom. Klagerne anfører at megleren i utilstrekkelig grad informerte om at det var knyttet RF-1088-aksjer til eiendommen, og krever erstatning med kr 200 000.

Innklagede bestrider at megleren har misligholdt sin opplysningsplikt.

Innklagede er representert ved advokat.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klagerne er arvinger av eiendommen. De hadde derfor ingen hastverk med å selge, og kunne gjerne gjennomføre flere visninger for å få en god pris. Den første verdivurderingen til megleren var på kr 4 200 000, men senere ble den nedjustert til kr 4 000 000. Eiendommen ble solgt for kr 3 600 000.

Etter at eiendommen var solgt, fant klagerne ut at det var knyttet RF-1088-aksjer til den, og at disse hadde en verdi på kr 342 830. Aksjene gir sameiet gode inntekter, som igjen gir utslag i lav husleie. Ifølge sameiets forretningsfører kan aksjene muligens utbetales kontant til eierne ved salg av utleielokalene. Siden aksjene har stor verdi, mener klagerne at de kunne fått mer for eiendommen, eller at de kanskje hadde overtatt den selv.

Megleren burde informert klagerne om aksjene. Sameiets forretningsfører sier det er merkelig at ikke megleren gjorde dette ut fra de opplysninger han fikk tilsendt. I stedet satt megleren papirene rett inn i salgsoppgaven. Megleren kunne ikke regne med at klagerne forstod hva disse innebar uten at han forklarte dem det.

I tillegg utøvde megleren press under salget. Flere sider ved oppdraget ble håndtert på en kritikkverdig måte.

Klagerne krever erstatning med kr 200 000.

Innklagede har i korte trekk anført:

Verdifastsettelsen

Verdien av aksjene er innbakt i verdivurderingen, og megleren tok derfor hensyn til dem. Eiendommen ble først verdivurdert til kr 4 200 000, men partene ble enige om å etter hvert nedjustere prisantydningen til kr 3 600 000. Klageren aksepterte med andre ord et bud på prisantydning.

Det er ikke sant at megleren utøvde press under salget. At en megler gir råd, for eksempel om hva en selger kan forvente av pris, er ikke det samme som press. Megleren ønsket ikke at klagerne skulle gå glipp av et godt tilbud i et konkurransedrevet marked.

Meglerens omsorgs- og opplysningsplikt

Informasjon fra forretningsfører ble videreformidlet til klagerne, og den er også inntatt i salgsoppgaven. Det kan for øvrig ikke forventes at en megler avdekker alle forhold ved en eiendom. I dette tilfellet innhentet megleren all pålagt informasjon.

Megleren kan ikke lastes for at klagerne ikke forstod hva aksjene betød. Når det gjelder muligheten for at aksjene kunne innfris, ble dette aldri kommunisert til megleren, og det er dessuten ren spekulasjon.

Erstatning

Megleren har ikke misligholdt sin omsorgs- og opplysningsplikt, og heller ikke på annen måte opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren har uansett ikke lidt noe økonomisk tap.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda er kommet til at klagen ikke kan føre frem.

Det må legges til grunn at verdiene av aksjene indirekte ble hensyntatt ved meglers prisantydning. De aktuelle regnskaper var også en del av salgsoppgaven. Inntektene fra aksjeselskapene førte til at felleskostnadene ble lavere. En annen sak er at det hadde vært en fordel om megler hadde presisert i salgsoppgaven at disse inntektene medførte lavere fellesutgifter. Slik saken er opplyst, har dette neppe hatt noen betydning for den prisen som ble oppnådd. Erstatningskravet kan derfor ikke føre frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.