Klage nr 2018093
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 17. september 2018. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Bakke Sørvik & Partners AS
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Den 24. november 2017 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens eiendom. Klageren anfører at flere sider av oppdraget ble håndtert i strid med god meglerskikk, særlig utarbeidelsen av salgsoppgaven. I tillegg anfører klageren at innklagede ikke kunne avslutte samarbeidet da oppdraget løp ut på tid. Klageren krever at meglerens vederlag settes ned, og at hun tilkjennes erstatning for tort og svie.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Flere sider av oppdraget ble håndtert på en uprofesjonell måte. Da klageren var innom innklagedes kontor en ettermiddag, ble hun lurt til å aksepterte salgsoppgaven, uten at hun fikk anledning til å lese gjennom den. Klageren spurte om megleren hadde tatt inn sameiets vedtekter, men det hadde han ikke gjort. Da klageren senere lastet ned salgsoppgaven, var kun tre av seks sider med vedtekter tatt inn. Det viste seg at megleren, da klageren var innom med kopi av vedtektene, hadde glemt å skanne inn baksiden av arkene, slik at bare halvparten kom med. Dette tyder på at megleren ikke leste gjennom vedtektene før han tok dem inn.
Etter dette ønsket klageren at vedtektene skulle tas ut av salgsoppgaven, men megleren mente at han måtte ta dem med. Han tok derfor kontakt med sameiets styreleder, selv om klageren hadde bedt ham om å ikke gjøre det, da disse ikke var riktige. Klageren hadde på et tidligere tidspunkt vunnet frem i forliksrådet, og fått slått fast at hun over flere år hadde betalt for mye felleskostnader, men styret nektet å innrette seg etter avgjørelsen. Det var viktig for klageren at salgsoppgaven inneholdt de opplysningene hun mente var riktige.
Klageren mottok ett bud på eiendommen, på kr 250 000 under prisantydning. Da oppdraget nærmet seg slutten, ønsket klageren forlenge det, og ga samtidig beskjed om at hun etter hvert ville øke prisantydningen. Innklagede ga da beskjed om at de ikke ønsket å fortsette samarbeidet, på en tid hvor markedet normalt sett er på vei opp. Dette er kontraktsbrudd.
Megleren ga ikke beskjed om at eiendommen ble fjernet fra nettet.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klageren ønsket ikke at megleren skulle legge ved de vedtektene som sameiet hadde sendt ham. I stedet ønsket hun å ta inn de vedtektene hun mente var riktige. Det virket som at klageren var i konflikt med sameiet. Hun påla megleren å ta inn uriktige opplysninger.
Det kom inn kun ett bud på eiendommen, men likevel ønsket klageren å øke prisen, i strid med hva megleren anbefalte henne. Innklagede kom etter dette frem til at de ikke ønsket å fortsette samarbeidet.
Siden oppdraget ikke ble forlenget, ble eiendommen trukket fra nettet. Et meglerforetak har ikke lov til å markedsføre eiendommer uten at det foreligger et aktivt oppdrag.
Innklagede har allerede avstått fra å kreve betaling for en rekke utlegg, totalt kr 6 779.
Megleren har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk. Det er ikke grunnlag for erstatning for tort og svie.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse og erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda finner etter en samlet gjennomgang av samtlige klagepunkter at klagen klart ikke kan føre frem. Særskilt skal bemerkes:
Når det gjelder salgsoppgaven, måtte megleren innta de vedtekter som sameiet hadde sendt ham, og ikke de vedtekter som klageren mente var de riktige.
Megleren hadde også full rett til å si opp oppdraget. Det fremgår av eiendomsmeglingsloven § 6-5 andre ledd.
Etter eiendomsmeglingsloven § 7-7 kan vederlaget settes ned dersom megleren har gjort seg skyldig i en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse». Bestemmelsen gjelder kun vederlag og ikke utlegg. Det er uansett ikke noe grunnlag for vederlagsnedsettelse. Etter det opplyste har innklagede for øvrig valgt å avstå fra å fakturere klager for påløpte utlegg til foto, kommunale opplysninger og innhentede dokumenter fra Kartverket på totalt kr 6 779.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.