Klage nr 2018099
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 17. september 2018. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eie Eiendomsmegling avd. Fredrikstad
Saken gjelder: Budgivning
Saksfremstilling:
I 2017 kjøpte klagerne en hytte som innklagede formidlet. Klagerne anfører at megleren ikke gjorde nok for å sjekke den andre budgiverens finansering, og at megleren ga uriktige opplysninger om tomtegrensene. Klagerne krever erstatning med kr 500 000.
Innklagde bestrider klagernes krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Budrunden
Prisantydningen
til hytta var kr 2 700 000. Det var kun klagerne og et annet par som
deltok i budrunden etter kr 3 500 000. Klagerne fikk akseptert sitt
bud på kr 4 000 000, men da de senere fikk se budjournalen, la de
merke til at det andre paret hadde lagt inn et bud som var
kr 100 000 høyere, og at selgeren hadde akseptert klagernes bud i stedet
for dette. Det viser seg at megleren aldri fikk bekreftet finansieringen til det
andre paret. Klagerne er bekymret for om de la inn bud på uriktige premisser.
Innklagede anfører at en eiendomsmegler skal sjekke finansieringen så langt det er mulig. Det er greit, men i denne saken gjorde megleren ingenting. Det andre paret kan ha vært useriøse, og det bidro i så fall til å presse prisen opp. Det var i strid med god meglerskikk at megleren ikke engang gjorde et forsøk på å sjekke finansieringen til det andre paret.
Innklagede anfører også at selgeren var klar over at megleren ikke fikk sjekket finanseringen til det andre paret, og at det andre paret var klar over hvilke konsekvenser det ville få for dem dersom de fikk akseptert et bud, og de ikke kunne gjort opp for seg. Det er uten betydning for saken. Megleren hadde en selvstendig undersøkelsesplikt.
Tomtegrensene
Salgsoppgaven inneholdt seks kart, hvor alle viste feil tomtegrenser. Klagerne måtte selv ta kontakt med selgeren for å finne ut hvor de egentlig skulle gå. Megleren sier at offentlige kart viste riktige tomtegrenser, og at disse var tilgjengelige for klagerne før kjøpet, men det er ikke riktig. Disse kartene viser nå riktige tomtegrenser fordi klagerne, etter kjøpet, fikk kommunen til å måle opp tomtegrensene på nytt.
Klagerne krever erstatning med kr 500 000.
Innklagede har i korte trekk anført:
Budrunden
Første gang det andre paret la inn bud, tok megleren kontakt med banken deres, og fikk beskjed om at de hadde finansiering inntil kr 2 720 000. Det andre paret var klar over at de måtte dekke det overskytende på en annen måte. De var også klar over hvilke konsekvenser det ville få for dem dersom de fikk akseptert bud, og de ikke kunne gjort opp for seg.
En selger velger selv hvilket bud han eller hun ønsker å godta. I dette tilfellet var selgeren klar over at megleren ikke hadde fått bekreftet finansieringen til det andre paret. Hytta hadde allerede gått langt over prisantydning, og selgeren ønsket derfor ikke å ta sjansen på at det andre paret klarte å gjøre opp for seg. Hun ønsket derfor ikke å ta sjansen på at det andre paret klarte å gjøre for opp seg. En annen sak er at megleren sjekket finansieringen til den andre budgiveren én gang, og fikk da opplyst at det budgiverne ikke fikk i lån skulle dekkes med egenkapital.
Eiendomsmeglere må sjekke finansieringen så langt det er mulig. I dette tilfellet gjorde megleren det som kan forventes av han.
Tomtegrensene
Når det gjelder tomtegrensene, var målebrevene vedlagt salgsoppgaven. Før fellesvisningen fikk klagerne selgerens mann til å gå opp tomtegrensene sammen med dem. Klagerne hadde med andre ord fått tilstrekkelig informasjon om tomtegrensene før kjøpet. I salgsoppgaven står det dessuten at tomten ikke er oppmålt, og at det som står der av den grunn kunne avvike fra de faktiske tomtegrensene.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke kan føre frem.
Budrunden
I dette tilfellet er det kjøperne som klager på at megleren ikke sjekket finansieringen til den andre budgiveren, noe som kan ha vært med på å presse prisen opp.
Nemnda bemerker at etter det opplyste hadde den andre budgiveren i budet ikke tatt noe finansieringsforbehold. I så fall hadde megleren hatt plikt til å informere øvrige budgivere om dette. Men så lenge det ikke forelå noe finansieringsforbehold, har ikke megleren forsømt seg overfor klagerne. En annen sak er at megleren sjekket finansieringen til den andre budgiveren én gang.
Tomtegrensene
Det fremgikk av salgsoppgaven at tomten ikke var oppmålt, og de opplysningene om tomtegrensene megler hadde fått fra kommunen var inntatt i salgsoppgaven. Nemnda legger også til grunn at det er uomtvistet at klagerne gikk opp tomtegrensene med selger før avtaleinngåelse. Klagerne kan derfor ikke ha noe krav overfor innklagede her.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.