Klage nr 2018044
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 15. oktober 2018. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Gjestvang og Partners Elverum
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Den 25. mai 2016 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagernes eiendom. Klagerne anfører at megleren burde forklart at konsesjonslovgivningen var under endring, og at eiendommen kunne vært markedsført som fritidsbolig dersom klagerne hadde ventet med salget. Klagerne krever erstatning med kr 110 000 pluss merverdiavgift, samt at meglerens vederlag faller bort i sin helhet.
Innklagede bestrider klagernes krav.
Både klagerne og innklagede er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er jurist.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klagerne har i korte trekk anført:
Klagerne ønsket at eiendommen skulle markedsføres som fritidsbolig, men ifølge megleren var eiendommen konsesjonspliktig med bo- og driveplikt. Den ble derfor markedsført som dette. Det viser seg at megleren var klar over at konsesjonslovgivningen skulle endres, og at eiendommen kunne vært markedsført som fritidsbolig dersom klagerne hadde ventet med salget. Dette burde megleren fortalt klagerne. Klagerne hadde ikke dårlig tid.
Innklagedes megler har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Det er ikke tvil om at eiendommen er mer attraktiv som fritidsbolig. Klagerne ville derfor minst fått prisantydning, det vil si kr 100 000 mer enn hva den ble solgt for. Dette må innklagede erstatte klagerne. I tillegg må innklagede erstatte klagernes advokatkostnader, totalt kr 10 000 pluss merverdiavgift. Videre må meglerens vederlag falle bort i sin helhet.
Innklagede har i korte trekk anført:
Det er ofte endringer i lovgivningen som har med salg av fast eiendom å gjøre. Hvor tett en megler plikter å følge med på slike prosesser, beror på en konkret vurdering. Som den klare hovedregel må en megler være kjent med gjeldende rett, og siden det var konsesjonsplikt da eiendommen ble solgt, gjorde megleren som han skulle.
Det er derfor ikke grunnlag for erstatning. Klagerne har uansett ikke sannsynliggjort at de har lidt et økonomisk tap.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på meglerens rådgivningsplikt og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda mener at klagen ikke fører frem.
Avgjørende for nemnda er at oppdragsavtalen ble inngått 25. mai 2016, mens den aktuelle endringen i konsesjonslovgivningen er av 21. juni 2017 med ikrafttredelse 1. september 2017. I et slikt tidsperspektiv kan ikke megler bebreides for at han ikke ga klagerne råd om at det kunne være fornuftig å utsette salget. Erstatningskravet kan derfor ikke føre frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.