Klage nr 2018119
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 15. oktober 2018. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS avd. Sandefjord
Saken gjelder: Meglerens omsorgsplikt
Saksfremstilling:
Den 6. juni 2018 kjøpte klageren en bolig som innklagede formidlet. Saken gjelder krav om erstatning for påløpte renter på klagerens mellomfinansiering som følge av at megleren holdt tilbake kjøpesummen på sin klientkonto, i strid med klagerens instrukser.
Klageren anfører at en megler i konkrete saker ikke kan vurdere hvorvidt en kjøper har grunnlag for sitt krav om tilbakebetaling, og krever erstatning.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Både klageren og innklagede er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Grunnlaget for instruksen er irrelevant. Det kan ikke være slik at en megler i konkrete saker skal vurdere hvorvidt en kjøper har grunnlag for sitt krav om tilbakebetaling. Kravet om at en megler skal opptre i samsvar med god meglerskikk endrer ikke dette utgangspunktet. Kravet til god meglerskikk tilsier derimot at en megler skal ivareta begge parters interesser, og det har ikke megleren gjort i dette tilfellet. Det er uansett ingen grunn til å tilbakeholde hele kjøpesummen. Det tapet selgeren eventuelt lider ved dekningssalg, vil være vesentlig lavere enn det tilbakeholdte beløpet.
Klageren krever erstatning for påløpte renter på mellomfinansieringen, samt til dekning av advokatkostnader.
Innklagede har i korte trekk anført:
Det er riktig at en kjøper i utgangspunktet har instruksjonsrett inntil skjøtet er tinglyst, men meglerens omsorgsplikt innebærer blant annet at en megler må gjennomføre oppdraget på en slik måte at partene ikke utsettes for uakseptabel risiko. I denne saken vurderte megleren situasjonen slik at dette hensynet best ble ivaretatt ved å tilbakeholde pengene. Skulle nemnda komme frem til at megleren ikke burde tilbakeholdt pengene, er det uansett ikke grunnlag for erstatning. Meglerens vurdering av situasjonen ligger innenfor det spillerommet han har før det er tale om erstatningsbetingende uaktsomhet.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på meglerens omsorgsplikt og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda kom til at klagen fører frem.
Det er på det rene at klageren innbetalte kjøpesummen til megleren i henhold til kontrakten. Slik saken er opplyst, mener nemnda at klageren hadde instruksjonsretten over kjøpesummen og kunne kreve denne tilbakebetalt. Innklagede/megler har således vært i rettsvillfarelse og urettmessig holdt tilbake kjøpesummen, selv om deler av kjøpesummen nylig nå er tilbakebetalt. Restbeløpet på kr 3 200 000 må imidlertid også utbetales.
Nemnda finner at innklagede må være erstatningsansvarlig for det tap klageren har lidt som følge av dette. Renten på klagerens mellomfinansieringslån på kr 13 075 000 er 3,68 % effektiv rente. Nemnda forutsetter at partene selv kan beregne det nøyaktige beløpet.
Når det gjelder utgifter til advokat i forbindelse med saken for nemnda, er det fast praksis på at slike utgifter normalt ikke dekkes. I dette tilfellet mener imidlertid nemnda at det er grunn til å gjøre et unntak. Klagerens advokat har opplyst at han har brukt to timer på saken til en timepris på kr 2 938 inklusive mva. Beløpet legges til grunn.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
- DNB Eiendom AS avd. Sandefjord er erstatningsansvarlig overfor klageren for påløpte renter på klagerens mellom finansiering.
- DNB Eiendom AS avd. Sandefjord må utbetale til klageren resten av innestående på meglers klientkonto.
- DNB Eiendom AS avd. Sandefjord må betale 5 876 kroner i saksomkostninger til klageren.