Saksframstilling

Klageren solgte fritidseiendom gjennom innklagede.

Kjøperne tok forbehold om tinglysing av en veirett til eiendommen, noe som medførte forsinket utbetaling av oppgjøret. Partene er uenige om hvem som må bære risikoen for denne forsinkelsen.

Faglig leder ved foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Høsten 2005 ble klageren enke, og bestemte seg for å selge fritidseiendommen sin. Klageren er svensk, og hytten lå i Norge.

Etter at bud ble akseptert, tok det 5 ½ uke før oppgjøret ble utbetalt klageren. På forhånd hadde innklagede lovet at utbetalingen ville skje maks 2-3 uker etter overtakelsesdato. Forsinkelsen skyldes tinglysing av en veirett til eiendommen. Det var ikke tinglysingen i seg selv som tok tid, men rot fra innklagede side. Innklagede opplyste feil personnummer, glemte å innhente signaturer m.v., og konsekvensen ble at oppgjøret drøyde uforholdsmessig lenge.

Klageren har hele tiden spurt innklagede hvor i prosessen man befant seg, hvorfor alt drøyde, når oppgjøret ville bli utbetalt osv. Innklagede forsikret klageren om at alt tok litt tid, men at det ville ordne seg ganske snart.

Forsinkelsen av oppgjøret har fått økonomiske konsekvenser for klageren. I tillegg til å måtte omgjøreplanlagte økonomiske transaksjoner, har vekselkursen mellom NOK og SEK forandret seg sterkt til klagerens ulempe. Dersom pengene hadde blitt utbetalt i uke 46 som lovet, ville ikke dette tapet oppstått. Klageren hevder å ha lidt et påviselig tap på SEK 85349.

Klageren krever å få erstattet det dokumenterte tapet som skyldes rot og sommel fra innklagedes side.

Innklagede anfører:

Innklagede vil innledningsvis beklage at klageren ikke er fornøyd med foretakets tjenester. Innklagede kjenner seg imidlertid ikke igjen i klagerens karakteristikker.

I følge foretakets logg ble prospektet sendt ut til ca 60 interessenter. Prisantydning var satt til kr 1690000, men kjøpesummen endte til slutt på kr 2000000. På dette tidspunktet var klageren svært tilfreds med innklagede og oppnådd kjøpesum. Kjøperen satte imidlertid forbehold om at det skulle tinglyses en veirett fra riksveien til tomten. Innklagede tok på seg oppgaven med å skrive, innhente underskrifter og tinglyse veiretten. Dette hørte ikke inn under oppdraget, men ble tilbudt som en ekstra tjeneste uten ytterligere betaling.

Innklagede brukte noe tid på å fremskaffe oversikt over de relevante grunneierne i området. Dette støttes også av skriv fra kommunen. Etter at første tekstforslag til veiretten var tilsendt grunneierne, krevde disse at kjøperen (eieren) også skulle pålegges visse forpliktelser, herunder vedlikehold av den aktuelle veien, samt vedlikehold og betjening av grinda mellom hyttetomten og utmarken. Dette medførte ekstra forsinkelser, noe innklagede vanskelig kan belastes for.

Både kjøper og selger var fullstendig klar over at forholdeneknyttet til veiretten ville medføre forsinket oppgjør. At innklagede har lovet at dette skulle ta maksimalt 3 uker, stiller han seg helt uforstående til. Innklagede hadde ikke kontroll på tidsforløpet ettersom man var avhengig av tredjepersoners tilstedeværelse og velvilje. Det ble derfor ikke gitt noen garantier.

Selv om innklagede ikke anså seg ansvarlig for tidsforløpet mellom overtakelse og oppgjør, kompenserte foretaket likevel for renter.

Innklagede fører sine oppgjør i NOK, så også i dette tilfellet. Dersom klageren ønsket å valutasikre seg mot en depresiering av norsk valuta, kunne man med enkelhet ha foretatt en terminsikring. Dette kan ikke under noen omstendighet være innklagedes ansvar. Valutakursene kunne like gjerne ha gått motsatt vei.

Uten at det har noen betydning for innklagedes standpunkt, vil man likevel informere om at valutatapet i henhold til spotkurser fra 20. november og 6. desember 2005 er i underkant av SEK 40000 og ikke SEK 85349 slik klageren selv hevder.

Innklagede mener å at oppdraget ble godt utført og på en fullt forsvarlig måte. Forsinkelsene skyldtes krav på kjøperen som klageren selv aksepterte. Innklagede hjalp til med å oppfylle disse kravene så raskt som mulig ut i fra omstendighetene. Klageren kunne selv sørget for å ha tinglyst veiretten. Dersom innklagede er ansvarlig for dette forholdet, er valutatap likevel helt upåregnelig for selskapet, og kan ikke bli ansvarlig for dette.

Klagerens ytterligere anførsler:

Innklagede bekrefter at han påtok seg oppgaven med å skrive, innhente underskrifter og tinglyse veiretten. Dermed påtok han seg også ansvaret for oppgaven, herunder atden ble utført i rett tid. Dette skjedde ikke, og dermed oppstod valutatapet.

Klageren fastholder sitt opprinnelige krav på valutatapet.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen dreier seg om forsinket oppgjør grunnet forhold som innklagede er ansvarlig for.

Det går frem av kjøpers skriftlige bud at det ble tatt forbehold om tinglyst veirett. I kjøpekontrakten § 12 står det uttrykkelig at «selger skal sørge for at det blir tinglyst en veirett…». Det er klart at innklagede påtok seg denne oppgaven, men partene er uenige om hva slags ansvar som knytter seg til dette.

Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er det klart at tidspunktet for oppgjøret er utskutt med den tid som var nødvendig for å få en avklaring av veiretten. At flere bestemmelser i kjøpekontrakten er innbyrdes motstridende på dette punktet, kan innklagede kritiseres for, men dette får ingen betydning for avtalens innhold. Klagerens krav på erstatning for kursdifferansen kan ikke føre frem.

Reklamasjonsnemnda gjør oppmerksom på at rentegodtgjørelsen i perioden kjøpesummen stod på meglers klientkonto selvsagt skal godskrives klientene, jfr. forskrift om eiendomsmegling § 3-4. At innklagede «ikke anså seg ansvarlig fortidsforløpet mellom overtakelse og oppgjør», men likevel godskrev oppdragsgiver renter, gir inntrykk av at innklagede har ytt en ekstra service overfor kunden. Dette er ikke korrekt, og innklagede bes merke seg at rentene i sin helhet skal godskrives klientene, med mindre beløpet ikke overstiger et halvt rettsgebyr, p.t. kr 430. Denne misforståelsen fra innklagedes side får imidlertid ingen betydning for klagerens krav.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold i klagen.

Oslo, den 21. mars 2007