Saksframstilling

Klagerne var budgivere på en andelsleilighet som var til salgs gjennom innklagede som eiendomsmegler. Klagerne fikk aksept på sitt bud. Leiligheten ble tatt på forkjøpsrett. Klagerne reagerer på innklagedes håndtering av forkjøpsretten, og at den forkjøpsberettigede fikk en frist for å bestemme om han ville benytte forkjøpsretten.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Etter å ha lest i boligavisen at den leiligheten klagerne ønsket var til salgs med prisantydning kr 1390000, ringte de innklagede og ba ham ta kontakt dersom det kom inn bud. Klagerne bor 20 mil unna og kunne ikke gå på visning.

Noen dager senere ringte innklagede og sa at selgeren hadde fått inn et bud på kr 1400000. Klagerne ville ha leiligheten, men kunne ikke overta den nå. Da skal innklagede ha sagt at dersom klagerne la inn et høyt bud, kunne selgeren sitte med leiligheten noe lengre. Klagerne diskuterte seg imellom og med banken og la inn bud på kr 1475000 og skulle da få overta 1. februar 2007 hvis de aksepterte det. I løpet av en time den 23. november ringte innklagede flere ganger og sa at de måtte bestemme seg for selgeren ville ha en avklaring. Klagerne sa ja og trodde leiligheten var deres. Men da måtte de vente til forkjøpsretten var gått ut den 24. november fikk de vite. Innklagede skulle ringe klagerne 27. november for endelig svar.

Rundt lunchtider mandag hadde klagerne ikke hørt noe fra innklagede og ringte ham. Innklagede skal da ha sagt at en kjøper hadde meldt sin interesse 27.

november kl 1030 og hadde fått 24 timer på seg. Kl 1100 den 28. november hadde innklagede fremdeles ikke ringt klagerne. Klagerne ringte innklagede og fikk da opplyst at leiligheten gikk til den andre personen.

Klagerne spør hvorfor det var så viktig at de la inn bud når forkjøpsretten ikke gikk ut før 24. november.Klagerne la inn et høyt bud for å få overta i 2007, var det riktig overfor budgiver nr1 som la inn bud på kr 1400000? Når budgiver 2 ikke meldte seg innen fristen, hvorfor fikk hun da ett døgn ekstra? Hun la ikke inn bud den 27. november, bare meldte sin interesse.

Klagerne hadde forstått det slik at da selgerne godtok klagernes bud, kunne ikke prisen økes selv om noen bød over (på grunn av forkjøpsretten?). Da er salgssummen låst, og selv om dette, er «overpris» er klagerne fratatt muligheten til å gi et høyere bud dersom de skulle ønske det. Videre spør klagerne hvorfor det plutselig ble så vanskelig å få kontakt med innklagedes saksbehandler. Fra å være hissig på å selge til klagerne til å «synke i jorden».

Klagerne mener det var uriktig å gi tidsfrist på to dager utover forkjøpsrett når de allerede hadde lagt inn et bud. Det klagerne ønsker å oppnå med klagen er at leiligheten går til den som hadde bud inne ved frist, og som selgeren godtok, altså klagerne.Dersom innklagede har brutt retningslinjer ønsker klagerne at han får vite det slik at det ikke gjentar seg.

Innklagede anfører:

Det var ifølge innklagede to forhold som var viktige for oppdragsgiverne ved budgivningen; pris og overtakelsestidspunkt.

Klagerne la in bud på kr 1475000 med overtakelse 1. april 2007. Budet ble forelagt for selgeren som ikke ville akseptere vilkår om overtakelse 1. april 2007. Innklagede meldte tilbake til klagerne at selgeren ville akseptere budet, men med senest overtakelse 1. februar 2007. Klagerne aksepterte dette.

Klagerne fikk aksept på sitt bud stort kr 1475000 den 23. november 2006 kl 1537. Budet ble akseptert med forbehold om avklaring av forkjøpsretten.

Det fremgår av salgsoppgaven at medlemmer hadde frist til å søke innen fredag 24. november 2006. Forretningsføreren varslet i brev mandag 27. november 2006 at et medlem hadde meldt sin interesse. Medlemmet valgte å tre inn i avtalen.

Innklagede er kjent med at det kan være komplisert å forstå alle detaljer rundt avklaring av forkjøpsrett.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder misnøye med meglerens håndtering av forkjøpsrett og at leiligheten ble tatt på forkjøpsrett av et medlem i boligbyggelaget.

Informasjon om forkjøpsretten er tatt inn i salgsoppgaven, hvor det står at de forkjøpsberettigede hadde frist til fredag 24. november for å melde sin eventuelle forkjøpsrett.

Aksept på klagernes bud er ifølge innklagede gitt under forutsetning av avklaring av forkjøpsretten. Kopi av aksepten er imidlertid ikke fremlagt av partene.

Forkjøpsretten er håndtert på vanlig måte ved at den som hadde meldt sin interesse for leiligheten til boligbyggelaget ble gitt anledning til å tre inn i den inngåtte kjøpsavtalen på like vilkår. Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester kan ikke se at innklagede har forsømt seg når det gjelder håndtering av forkjøpsretten. At boligbyggelaget praktiserer en 24-timers frist for forkjøpsberettigede til å vurdere om de vil tre inn i den inngåtte avtalen, faller utenfor hva Nemnda tar stilling til. Nemnda behandler kun forhold som gjelder meglingen, og ikke boligbyggelagets forretningsførsel.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klagerne gis ikke medhold i klagen.

Oslo, den 21. mars 2007

(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant