Klage nr 2018155
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 10. desember 2018 Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: PrivatMegleren Excellence
Saken gjelder: Meglerens utlegg/vederlag/honorar
Saksfremstilling:
Saken gjelder salg av klagers leilighet off-market og meglers krav på vederlag knyttet til dette salget. Klager mener vederlaget er for høyt, og hun reagerer på tidsbruken. Innklagede vil ikke gi ytterligere reduksjon av vederlaget enn det som er gjort.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klager hadde benyttet forkjøpsretten sin og kjøpt en identisk leilighet litt høyere opp i boliggården hun bodde i, og valgte å bruke samme megler til å selge leiligheten sin. Megler antydet at han kunne få samme pris for klagers leilighet, og at det således ikke ville være noen differanse mellom den hun skulle selge, og den hun hadde kjøpt. Alle opplysninger var innhentet og megler kjente gården godt. Megler ga klart uttrykk for at han ville ha ferie hele juli, og at han så for seg visninger i august. Klager kunne ikke vente så lenge da hun skulle overta den nye leiligheten i august, og banken krevde at leiligheten hennes var solgt før overtakelse. Megler foreslo da å selge leiligheten off-market da han hadde mange interessenter. Det var kun to aktuelle interessenter og begge disse hadde vært med å by på den leiligheten klager brukte forkjøpsretten til å kjøpe. Den ene la inn et bud godt under prisantydning, men til slutt møttes de på midten med en salgssum som var kr 150 000 under prisantydning megler hadde satt og kr 50 000 under takst
Da klager var usikker på om hun skulle selge til denne prisen eller vente til ordinære visninger begynte megler å snakke ned leiligheten og si at den ikke var verdt mer. Klager reagerer på dette, da det er megler som har satt prisantydningen.
Klager får faktura fra megler på kr 81 561 for jobben og anfører at den er for høy selv etter at megler har redusert prisen på markedspakken kr 9 900 til kr 2 343 ettersom det ikke har vært noen markedsføring. Klager mener det er urimelig å ta full pris for tilretteleggingsgebyr pluss noen andre gebyrer, da off-market salg innebærer vesentlig mindre tilrettelegging og arbeidsmengde enn ordinære salg.
Videre reagerer klager på tidsbruken som er satt opp; blant annet 10 timer brukt til visning når det kun var to korte visninger á ca 20 minutter hver, og åtte timer for budrunder der det kom inn ett bud samt motbud fra selger.
Innklagede har i korte trekk anført:
Kostnader forbundet med et off-market salg er ganske likt som et ordinært salgsoppdrag, med unntak av foto, finn-annonse, prospekter m.m. Megler har på bakgrunn av dette redusert prisen på markedspakken.
Innklagde anfører at megler har utført oppdraget etter beste evne. Det er ikke er noen pliktforsømmelse i henhold til eiendomsmeglingsloven § 7-7, og at ytterligere prisreduksjon ikke vil være aktuelt i denne saken.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder meglers vederlag ved off-market salg.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.
Det sentrale spørsmålet er om oppgjøret til klager er i henhold til oppdragsavtalen. For nemnda er det ikke fremlagt noen undertegnet oppdragsavtale, men ingen av partene har anført at avtalen ikke var undertegnet. Nemnda legger derfor til grunn at avtalen var undertegnet.
Nemnda mener at oppgjøret er i samsvar med oppdragsavtalen, som klageren har undertegnet og følgelig er bundet av. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for klager til å kreve ytterligere reduksjon av innklagedes vederlag ut over det som allerede er gitt.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klager gis ikke medhold.