Klage nr 2018161

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 10. desember 2018. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Mo i Rana

Saken gjelder:               Oppgjør

Saksfremstilling:

Våren 2016 solgte klageren to eiendommer for totalt kr 20 750 000. Innklagede ble engasjert for å bistå med oppgjøret. Klageren anfører at megleren ga villedende rådgivning og bidro til at tinglysingen av skjøtet ble forsinket, samt at oppgjøret var feil, og at dette strider med god meglerskikk.

Innklagede erkjenner at det skjedde en feil med oppgjøret, men bestrider klagerens øvrige påstander.

Klageren er representert ved advokat.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen avvises.

Klageren har i korte trekk anført: 

Villedende rådgivning

Da klageren kjøpte eiendommene i 1998, glemte han å tinglyse skjøtet vedrørende den ene eiendommen. Dette informerte han både kjøperen og megleren om. Klageren var en kveld innom meglerens kontor med signert kjøpekontrakt, og da fikk han beskjed om at skjøtet var så gammelt at det ikke kunne tinglyses. Megleren sa at klageren måtte skaffe et erstatningsskjøte, og at overtakelsen burde flyttes én måned, noe klageren gikk med på. Senere tok klageren kontakt med selgeren fra da han kjøpte eiendommen, som fortalte at skjøtet kunne tinglyses. Dette tok klageren opp med megleren, men megleren mente fortsatt at klageren måtte skaffe et erstatningsskjøte, men at han «hadde en annen måte å ordne [tinglysingen] på». Megleren fulgte ikke opp tinglysingen av skjøtet. Klageren tok derfor selv kontakt med Kartverket, og da fikk han beskjed om at originalskjøtet kunne tinglyses. Det var med andre ord ikke nødvendig med et erstatningsskjøte, slik megleren påsto at det var.

En megler må ha kunnskap om hva som skal til for at et skjøte skal tinglyses. Innklagede anfører at han selv hadde pratet med selgeren som klageren tok kontakt med over telefon, og at det var der han ble fortalt at det var nødvendig med et erstatningsskjøte. Klageren er uenig med megleren når det gjelder hva som ble sagt i denne telefonsamtalen. Uansett må en megler vite at ved spørsmål om tinglysing må han henvende seg til Kartverket, ikke til tidligere eiere av eiendommen. At megleren gjorde dette, viser grunnleggende mangel på forståelse, og er i strid med god meglerskikk. Meglerens rådgivning førte til at overskjøtingen ble forsinket, og at det ble ekstra arbeid for både klageren og kjøperen av eiendommene.

Sen utførelse

Megleren fulgte ikke opp klageren på en tilstrekkelig måte. I tillegg til at han brukte lang tid på å komme i gang med tinglysingen av det originale skjøtet, brukte han lang tid på å overskjøtingen, noe som førte til at oppgjøret ble forsinket. Også dette var i strid med god meglerskikk.

Feil oppgjør

I kjøpekontrakten står det at kjøperen skulle betale for oppgjørsoppdraget, men likevel ble beløpet trukket fra oppgjøret til klageren. En slik feil i oppgjørsoppstillingen utgjør et brudd på kravet til god meglerskikk. Kunder må kunne legge til grunn at megler har kontroll på oppgjøret.

Innklagedes megler har opptrådt i strid med god meglerskikk.

Innklagede har i korte trekk anført:

Krav om avvisning

Selv om klageren eide tomten personlig, er det snakk om en næringstomt til kr 20 750 000, og etter nemndas vedtekter bør derfor klagen avvises. I tillegg bør klagen avvises på grunn av passivitet. Det er mer enn to år siden handelen ble gjennomført.

Påstand om villedende rådgivning

Den opprinnelige overtakelsesdatoen ble satt før megleren ble gjort oppmerksom på at skjøtet til den ene eiendommen ikke var tinglyst på klageren. Hvorfor klageren ikke opplyste om dette under forhandlingsmøtet, er uklart. Det ville vært naturlig å sette overtakelsen på et senere tidspunkt dersom dette hadde kommet frem.

Innklagede bestrider at megleren skal ha sagt at originalskjøtet ikke kunne brukes. Megleren nektet å sende skjøtet til tinglysing fordi det ville vært en avgiftsunndragelse som han ikke ønsket å medvirke til. I dag har eiendommen en markedsverdi på over kr 20 000 000. Dette ble klageren informert om. Det for øvrig merkelig at klageren ikke tinglyste skjøtet på et tidligere tidspunkt. Eiendommen har ligget ut for salg i flere år. Innklagede bestrider videre at megleren skal ha sagt at han hadde «en annen måte å ordne (tinglysningen) på».

Påstand om sen utførelse

Klageren tok selv kontakt med Kartverket, hvor det ble akseptert at det originale skjøtet kunne brukes. På dette tidspunktet var et erstatningsskjøte allerede bestilt. Tinglysingen ble forsinket fordi det var enkelte mangler ved det originale skjøtet. Siden et erstatningsskjøte allerede var bestilt, kunne denne forsinkelsen vært unngått om dette skjøtet ble sendt inn i stedet for det originale. I tillegg måtte festekontrakten slettes, noe som tok noe tid. Klageren var utålmodig i denne prosessen. At det originale skjøtet kunne brukes, er for øvrig i strid med hva selgeren opplyste megleren.

Påstand om feil oppgjør

Det er riktig at det skjedde en feil med oppgjøret, men dette ble rettet opp umiddelbart, og beløpet tilbakebetalt.

Megleren har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk ved et oppgjørsoppdrag, og spørsmål om saken skal avvises hvis klageren ikke har klagerett.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at saken skal avvises.

Avtale og vedtekter for Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester punkt 1.4 første ledd bestemmer at nemnda behandler klager fra forbrukere. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler i næringsvirksomhet.

Det følger av punkt 1.4. andre ledd at klager fra næringsdrivende behandles normalt ikke. Nemnda kan likevel behandle klage mot eiendomsmegler fra en næringsdrivende, såfremt den interessen som fremmes ikke har særlig yrkes- eller næringsmessig tilknytning og henvendelsen for øvrig ligger til rette for vurdering i nemnda. Herunder skal alle forhold, også de økonomiske, tas i betraktning.

Innklagede mener at saken må avvises da klageren i henhold til nemndas vedtekter må anses som næringsdrivende. Det er vist til selv om klageren eide eiendommen personlig, så er det snakk om en næringstomt i sentrum med en salgssum på kr 20 750 000.

Klageren bestrider at han ikke har klagerett. Det er i henhold til nemndas egne vedtekter hvem selger er, og ikke hvilken eiendom som selges, som avgjør hvorvidt selger er forbruker eller ikke. Klager eide og solgte eiendommen som privatperson, og ikke som ledd i næringsvirksomhet. At eiendommen på grunn av sin størrelse og plassering kan sees som en næringseiendom er ikke avgjørende for det faktum at klageren er å anse som en forbruker.

Nemnda mener at klageren i dette tilfellet ikke kan anses som forbruker i henhold til nemndas vedtekter. Riktignok solgte han eiendommen etter det opplyste som privatperson, noe som trekker i retning at han har klagerett. Men avgjørende for nemnda er at det fremgår av kjøpekontrakten punkt 17 at partene, herunder klageren, har ansett transaksjonen som et næringsmeglingsoppdrag, noe avtalen forøvrig også bærer preg av. Dette selv om avtalen synes å bygge på en standardkontrakt som ikke er relevant på alle punkter, se for eksempel punkt 13 om fraskrivelse av retten til å gjøre krav gjeldende mot andre enn selger.

Når klageren følgelig har inngått en kjøpekontrakt, hvor det klart fremgår at det dreier seg om næringsmegling, kan ikke klageren «snu seg rundt» og innklage megleren for Reklamasjonsnemnda. Dette faller utenom formålet med klageordninger for forbrukersaker. Nemnda har vurdert, men kommet til at det heller ikke er grunnlag for å fremme saken etter vedtektene punkt 1.4 andre ledd.

Beslutningen er enstemmig.

Konklusjon:

Saken avvises.