Sak 2018164 – Budgivning

Klage nr 2018164

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 10. desember 2018. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd. Bergen sentrum

Saken gjelder:               Budgivning

Saksfremstilling:

Den 8. oktober 2018 kjøpte klageren en leilighet som innklagede formidlet. Klageren følte seg presset med det hun oppfattet som en falsk budgiver, og mistenker at selgeren eller megleren har en relasjon til vedkommende.

Innklagede bestrider at selgeren eller megleren har en relasjon til den andre budgiveren, og anfører at budrunden gikk riktig for seg.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført:  

Klageren la inn et bud på kr 2 650 000 etter at hun hadde vært og sett på leiligheten på egen hånd uten at megleren eller selgeren var til stede. På dette tidspunktet lå det allerede inne et bud på kr 2 700 000, men dette var gitt med forbehold om finansiering. Megleren spurte om klageren ville øke budet sitt. Klageren stusset over at en budgiver som ikke hadde finansieringen i orden ble oppfattet som reell, men megleren sa at dette var seriøs budgiver, og at det kun gjensto formaliteter før finansieringen var i orden. Da klageren økte budet sitt til
kr 2 690 000, økte den andre budgiveren til kr 2 750 000 med en gang. Igjen sa klageren at hun ikke kunne skjønne at budet var reelt, og at hun følte seg presset med en falsk budgiver. Megleren svarte at selgeren ville selge dersom hun la inn bud på kr 2 800 000. Klageren la inn bud på kr 2 700 000, men da økte den andre budgiveren, som allerede hadde inne et bud på
kr 2 750 000, budet sitt til kr 2 775 000. Megleren sendte så en tekstmelding hvor klageren ble bedt om å akseptere et bud på kr 2 850 000. Klageren følte at megleren presset henne til å legge inn bud på et beløp hun ikke ønsket. Hun la så inn et bud på kr 2 775 000, men da økte den andre budgiveren sitt bud til kr 2 850 000. Klageren ga etter dette beskjed til megleren om at hun ikke ville være med lenger, og spurte hvordan en budgiver som allerede hadde det høyeste budet bare kunne øke budet sitt flere ganger, selv uten å ha finansieringen i orden. Megleren svarte at den andre budgiveren ønsket å se hvor langt klageren ville gå.

Én time senere fikk klageren en tekstmelding fra megleren om at det var «siste krampetrekning». Megleren lurte på om klageren ville legge inn det siste budet sitt en gang til. Dette ønsket ikke klageren, men etter at megleren hadde presset henne med «god pris og hurtig avgjørelse», la hun inn et nytt bud på kr 2 775 000. På dette tidspunktet satt klageren i bilen, og hun fortalte megleren at hun ikke kunne sende meldinger. Senere oppdaget klageren at megleren hadde satt akseptfristen til kl. 10 på mandag. Dette var fredag kveld. Klageren sendte så melding til megleren hvor hun skrev at dette ikke var avtalen, og at hun hadde lagt inn bud basert på lovnaden om hurtig avgjørelse. Megleren svarte at det var trist at klageren følte det slik.

Megleren ringte klageren tre minutter før fristen gikk ut mandag morgen, og fortalte at selgeren hadde akseptert budet. Klageren svarte at budrunden var ugyldig, og at megleren hadde brutt en muntlig avtale. Megleren ba klageren om å sende en skriftlig klage til fagansvarlig hos innklagede, noe klageren gjorde, men han svarte at klageren hadde kjøpt leiligheten, og at hun måtte møte på kontraktsmøtet.

Innklagede anfører at selgeren kom med et motbud på kr 2 850 000, og at klageren dermed fikk en indikasjon på hva selgeren kunne selge for. Dette bestrider klageren. Klageren fikk aldri noe motbud fra selgeren.

Budjournalen viser for øvrig at budene til den andre budgiveren ble avslått. Dette fortalte aldri megleren til klageren.

Klageren føler seg lurt, og vil ut av kjøpet, men har sagt seg villig til å forhandle med selgeren med utgangspunkt i det første budet hennes, som var på kr 2 650 000.

Innklagede har i korte trekk anført:

Klageren kom uoppfordret med et bud på kr 2 650 000 like etter at hun hadde vært på privatvisning. Hun var klar over at det allerede lå inne et bud på kr 2 700 000, men at dette var gitt med forbehold om finansiering. Megleren var hele tiden klar på at klagerens bud var mer attraktivt for selgeren, siden det var uten forbehold. Selgeren ga deretter et motbud på
kr 2 850 000, noe som indikerte hvilken pris de var villig til å selge for.

Det høyeste budet klageren kom med var på kr 2 750 000, men fristen på dette gikk ut mens megleren diskuterte med selgeren. Klageren valgte derfor å gå med på forlenge fristen i håp om at budet ville bli akseptert. Innklagedes signeringssystem krever at teksten leses nøye før meldingen sendes, og det må skrives inn en sekssifret kode. Partene ble enige om å prates på mandag før kl. 10, siden budet hennes gikk ut da. Megleren ringte klageren like før fristen hennes gikk ut, og budet ble akseptert kl. 09.57.

Den andre budgiveren er ukjent for både megleren og selgeren. Finansieringen hennes ble aldri bekreftet. Megleren prøvde å forklare klageren at den andre budgiveren er irrelevant, og at klageren i realiteten forhandlet med selgeren. Megleren prøvde ikke å presse prisen opp. Det handlet om å få partene til å møtes.

Det er ikke riktig at budene til den andre budgiveren ble avslått uten at klageren ble informert. Budene til den andre budgiveren ble registrert fortløpende, og alle hadde frist over helgen. Når et bud blir akseptert, blir alle de andre registrert som avslått. 

Innklagede bestrider at megleren lovte klageren at selgeren skulle svare på det siste budet hennes samme kveld som det ble lagt inn.

Det er for øvrig ingenting som er mistenkelig med at selgeren ikke aksepterte den andre budgiverens bud, selv om det var høyere. Selgeren ville heller forhandle med en budgiver som ikke hadde tatt forbehold om finansiering.

Klageren har ingen grunn til å tro at selgeren eller megleren har en relasjon til den andre budgiveren. Det er beklagelig at klageren føler seg ført bak lyset, men budrunden gikk riktig for seg.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder budprosessen.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke kan føre frem.

Nemnda finner at det ikke er sannsynliggjort at den andre budgiveren var en «falsk» budgiver, eller at det var en urettmessig relasjon mellom denne budgiveren og megler. Megler gikk for øvrig korrekt frem da hun informerte klageren om at den andre budgiveren hadde finansieringsforbehold.

Nemnda vil dog bemerke at budprosessen hvor megler pr. SMS overfor klager flere ganger ba om å få bud bekreftet, fremstår som noe uryddig og kan fremstå som press. Det kan imidlertid ikke få avgjørende betydning for vurderingen av klagen.    

Avgjørelsen er enstemmig.   

Konklusjon:

Klager gis ikke medhold.

Kommentarer er stengt.