Saksframstilling

Klageren solgte bolig gjennom innklagede.

Klageren påstår at oppdraget er utført uprofesjonelt og med flere ulike feil og mangler underveis.

Faglig leder ved foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Våren 2003 inngikk klageren oppdragsavtale med innklagede. Helt fra begynnelsen var det en del feil og mangler, og innklagede viste seg å være lite interessert i å engasjere seg. Alle feilene og manglene i saksbehandlingen førte til misvisende markedsføring av boligen, og følgen ble at boligen ikke ble solgt. Innklagede har sendt krav om dekning av utlegg. Innklagede har ikke gitt klageren et skikkelig svar på henvendelsene. Klagepunktene er:

·Ikke fått kopi av oppdragsavtalen

·Klageren fikk ikke sett gjennom salgsoppgaven før visning, så feilene i prospektet ble ikke rettet i tide til visning

·Det var bilde av et tjern i prospektet som ikke lå i nærheten av boligen

·Feil oppgitt boligareal og areal av garasje i salgsoppgaven

·Feil på internettannonse, se ovennevnte feil

·Feil i annonse: benyttet feil takst, feil boa og garasjeareal, oppgitt ulike visningstidspunkter i ulike medier, slik at klageren måtte være tilgjengelig dobbelt opp

·Manglende informasjon og oppfølging fra innklagede – det ble aldri informert om visninger og garasjearealet ble aldri endret

·Det ble aldri informert om interessenter; ulike interessenter dukket plutselig opp fordi innklagede hatt gitt dem beskjed om å ta direkte kontakt med klageren

·Etter 8-9 mnd ga klageren skriftlig melding om oppsigelse av oppdraget

I juni 2004 fikk klageren krav om betaling fra innklagede. Klageren bestred kravet, og begrunnet det i manglende oppfølging fra innklagede samt misvisende markedsføring av boligen. I november 2004 fikk klageren svar fra innklagede, som fastholdt krav om dekning av utlegg. August 2005 fikk klageren et nytt brev fra innklagede, og klageren oppdaget at de krevde dekket annonsering som ikke var i forbindelse med klagerens salg. I februar 2006 mottok klageren nok et krav fra innklagede, men den omstridte annonseringen var fjernet fra kravet. I juni 2006 mottok klageren inkassokrav fra innklagede.

Innklagede anfører:

Innklagede har tatt klagerens anmerkninger om saksbehandlingsfeil til etterretning, og avstått fra å kreve meglerhonorar. Innklagede mener at feilene i annonsene var ubetydelige. Mangel på respons i markedet mener innklagede berodde på for høy takst/prisantydning. For å bli ferdig med saken, har innklagede tilbudt å halvere kravet på kr 17022,50. Klageren har avvist innklagede forsøk på forlik.

Innklagede har fraskrevet seg sitt krav på tilretteleggingsgebyr på kr 7500. Dette var ment som et «plaster på såret» for de feil innklagede eventuelt måtte ha begått. Innklagede mener feilene klageren påberoper seg var av minimal betydning for salget i sin helhet. Boligen hadde en takst på kr 1,4 mill, og ble tilslutt solgt for kr 1,150 mill. Innklagede kan ikke klandres for manglende interesse. Innklagede gav en verdivurdering på kr 1,250 mill, men klageren ville ikke forholdet seg til dette beløpet. Det forunder innklagede at klageren var misfornøyd, da innklagede følte de hadde en god dialog under hele prosessen. Innklagede fastholder sitt opprinnelige krav på kr 17022,50.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren ble aldri rådspurt om hvilken prisantydning som skulle benyttes. Boligen ble solgt til kr 1,150 mill høsten 2004 gjennom et annet meglerforetak. Markedet var betraktelig lavere enn våren 2003. Boligen måtte selges fordi klageren var syk, og klagerens kone var deltidsstudent i halv stillingsprosent. Inntekten ble mer enn halvert, og det var derfor nødvendig å selge boligen. I dag sitter klageren igjen med gjeld på kr 300 000 på en bolig som ikke lenger er hans.

Klagerens kone har aldri møtt innklagede. Hun var deleier i salgsobjektet og skulle ha skrevet under på oppdragsavtalen. Dialogen mellom innklagede og klageren var god frem til de to-tre første visningene. Da boligen ikke ble solgt umiddelbart, erfarte klageren at innklagede mistet interessen.

Det har gått lang tid fra innklagedes første krav, og frem til klageren sendte klage til Reklamasjonsnemnda. Innklagede har ikke forsøkt å komme til enighet før klagen ble meddelt dem av Reklamasjonsnemnda. Dersom innklagede hadde kommet med et forlikstilbud tidligere, ville klageren godtatt avtalen. Nå som saken har drøyd så lenge, ønsker klageren å få en avslutning på det hele.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen dreier seg om misnøye med innklagedes håndtering av oppdraget.

Saken er gammel og dårligopplyst.

Det kan synes som om innklagede har begått feil i denne saken. Innklagede har imidlertid gjort flere forsøk på å komme frem til en minnelig ordning, som alle er blitt avvist av klageren. Den kompensasjonen som opprinnelig ble tilbudt fra innklagede ved at omkostningene på kr 17 022,50 skulle halveres samt frafall av tilretteleggingsgebyr, synes å være en rimelig kompensasjon for de feil som er begått. Reklamasjonsnemnda anbefaler derfor at dette tilbudet opprettholdes.

Oppdragsavtalen kan være bindende selv om bare den ene av partene har undertegnet den, dog slik at innklagede bare ville hatt krav mot den som har undertegnet oppdragsavtalen.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klagen fører ikke frem.

Oslo, den 11. april 2007