Saksframstilling

Klageren kjøpte leilighet gjennom innklagede.

Klageren påstår at innklagede har gitt feil opplysninger vedrørende konkurrerende budgiver.

Faglig leder ved foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren ble oppringt av innklagede dagen etter han hadde vært på visning i det aktuelle salgsobjektet. Innklagede spurte klageren om han var interessert i å legge inn bud på leiligheten, og han la inn bud på kr 1020000 med akseptfrist kl 12 samme dag. Litt før akseptfristens utløp ringte innklagede igjen, og informerte at det var kommet inn et bud på kr 1 060 000. Klageren bestemte seg for å øke budet sitt, og inngav nytt bud på kr 1 080 000. Innklagede sa kontant «nei, du får det nok ikke til den prisen, nei», noe klageren tolket som at den konkurrerende budgiveren ville strekke seg lenger. Klageren la derfor inn bud på kr 1100 000, som var det høyeste han kunne strekke seg til. Innklagede kommenterte at budet antakelig måtte være lik prisantydningen for å bli akseptert. Klageren informerte da at han ikke ville strekke seg lenger. Like etterpå ringte innklagede tilbake og gratulerte klageren med ny leilighet. Innklagede nevnte ikke noe om eventuelle andre bud eller at den konkurrerende budgiveren hadde trukket seg.

I forbindelse med en reklamasjonssak mot eierskifteforsikringsselskapet til selgeren av leiligheten, ble klageren informert om at det ikke var noen konkurrerende budgivere da han kjøpte boligen. Klageren tok da kontakt med innklagede, og forlangte å få se budjournalen. Journalen måtte sendes fra hovedkontoret, og dette tok et par dager. Etter at partene hadde vært i oppklaringsmøte, ble det klart at det ikke hadde vært noen budrunde da klageren kjøpte leiligheten. Det var kun journalført bud fra klageren.

Klageren mener innklagede har påført akseptfrist på budskjemaet, og hevder dette er en del av innklagedes falske forklaring av hendelsesforløpet.

Innklagede anfører:

Partene har svært forskjellig oppfatning av hva som har skjedd i saken. Klageren var på visning, men dagen etter det han selv hevder var visningstidspunktet. Dagen etter ringte innklagede til alle interessenter, og klageren la inn bud på kr 1 020 000 med akseptfrist kl 15 samme dag. Selgeren avslo budet, da det var kr 100000 under takst. De øvrige interessentene ønsket ikke å by på leiligheten. Innklagede hadde flere telefonsamtaler med klageren, hvor ulike budalternativer ble diskutert. Selgeren ønsket ikke å akseptere bud under prisantydning, og dette ble meddelt klageren. Klokken 1510 la klageren inn et bud på kr 1100 000 som selgeren aksepterte.

Innklagede stiller seg uforstående til klagerens påstand om at det var kommet inn flere bud. Det var ingen andre budgivere på eiendommen, og det er ikke blitt informert om noe annet. Innklagede forsøkte å forhandle mellom klageren og selgeren for å få til en løsning de begge kunne akseptere.

Klageren var misfornøyd med kjøpet, og fremmet reklamasjon mot selgers eierskifteforsikringsselskap. Etter avslag hos forsikringsselskapet, tok klageren kontakt med innklagede. Klageren var rasende fordi han hadde fått opplyst at det ikke var flere budgivere i budrunden. Innklagede forklarte at dette var korrekt, og inviterte klageren til kontoret for å gi innsyn i budjournalen. Det tok et par dager før journalen var tilgjengelig pga. arkivering på hovedkontoret. I tillegg måtte faglig leder være tilstede under møtet. I løpet av møtet gav klageren uttrykk for at hendelsesforløpet i budprosessen var korrekt, men at han hadde fått forståelse av at det var flere budgivere. Dette ble tilbakevist av innklagede. Klageren beskyldte dessuten innklagede for dokumentforfalskning vedrørende akseptfristen på budskjemaet. Innklagede er sterkt uenig i denne påstanden.

Innklagede har ikke opplyst om fiktive budgivere, gitt uttrykk for at det var andre budgivere med i budprosessen eller opptrådt i strid med emgll. § 3-1. Innklagede har gitt klageren råd av betydning for handelen slik at det kunne sluttes en avtale om kjøp av leiligheten. Klageren påstander har ingen rot i virkeligheten, og mye av hans fremstilling er ikke korrekt. Innklagede syns det er svært leit at klageren sitter igjen med et fullstendig feilaktig inntrykk av hva som var hendelsesforløpet, samt lite troverdighet til innklagede som aktør i markedet. Innklagede ønsker ikke å spekulere i klagerens motiver for å fremsette disse feilaktige påstandene.

Klagerens ytterligere anførsler:

Innklagedes tilsvar inneholder kun usannheter. Segleren er fra Bangladesh, og har fortalt at hans kommunikasjonsevne er så dårlig at innklagede stod for all kommunikasjon i salgsprosessen. Innklagede kan kun dokumentere klagerens påstander, og ingenting av det de selv hevder. Klageren vil dessuten påpeke at budjournalen er feil i henhold til Forskrift om eiendomsmegling § 4-1, § 4-3 og § 4-5.

Klageren krever at Reklamasjonsnemnda rydder opp i saken, da forholdet grenser til svindel/bedrageri. Innklagede har dessuten sjikanert klageren på det groveste gjennom beskyldninger om at han har fremsatt løgnaktige påstander.

Innklagedes ytterligere anførsler:

Innklagede har vanskeligheter med å forstå hva klageren egentlig forsøker å si i sine ytterligere kommentarer. Innklagede fastholder imidlertid sin redegjørelse. Klageren ble forklart at hans bud var for lave til at de kunne bli akseptert av selgeren. Hvorfor klageren har misforstått eller oppfattet situasjonen annerledes, kan ikke innklagede lastes for.

Klagerens atter ytterligere anførsler:

Klageren fastholder sin fremstilling av faktum, og understreker at han har blitt både fornærmet og lurt av innklagede. Han opplyser å ha dokumentasjon på at han har en «særdeles god hukommelse for innprenting av visuelt stoff.» Klageren trekker frem at han «husker personnummeret til sin kone, sin mor og seg selv.» Videre opplyser han at han ikke trenger huskelapp for passord til pålogging av nettsider m.v.

Klageren sier han aldri har deltatt i noen form for rådgivning med selgeren eller innklagede. Klageren hevder dette er nok et bevis for at innklagede fabrikkerer påstander om hendelsesforløpet. Videre hevder klageren at innklagede plikter å journalføre årsaker til budforhøyelse, noe som ikke er blitt gjort. Dette er enda et bevis for at innklagede lyver, og ikke kan dokumentere noen av sine påstander i saken.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder påstand om fiktive budgivere.

Partene har ulik oppfatning av hendelsesforløpet vedrørende budrunden. Det finnes ingen relevant dokumentasjon som underbygger klagerens fremstilling, og Reklamasjonsnemnda kan derfor ikke ta klagerens påstand om fiktive budgivere til følge. Nemnda må således forholde seg til den fremlagte budjournalen.

Reklamasjonsnemnda vil gjøre oppmerksom på at det kun er Forskrift om eiendomsmegling § 4-5 (budjournal) som er relevant i klagerens tilfelle. Reklamasjonsnemnda ser at det ikke går eksplisitt frem hvorvidt klagerens første bud på kr 1020 000 er avslått eller akseptert. Dette er i strid med forskriften § 4-5 bokstav f, noe som etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er uheldig. Forholdet er imidlertid ikke av en slik karakter at innklagede må anses for å ha opptrådt i strid med god meglerskikk. Forskriftsovertredelsen har for øvrig ingen betydning for klagerens krav.

Reklamasjonsnemndaskonklusjon

Klagen fører ikke frem.

Oslo, den 2. mai 2007