Klage nr:
104/07
Avgjort:
25.10.2007
Saken gjelder:
Budgivning
Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS Fredrikstad
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en bolig som var til salgs gjennom innklagede som megler. Kjøpekontrakt ble underskrevet av kjøperne 24. mars og 27. mars 2006 og av selgeren 29. mars 2006. Overtakelse var avtalt til 4. april 2006. Klageren har inngått rettsforlik med eierskifteforsikringen på grunn av arealsvikt.
Innklagede er faglig ledet av statsautorisert eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren og hans kone ble tilkjent en erstatningssum på kr 100 000 på grunn av arealsvikt boareal på 24 m2. Innklagede var vitne for motparten. Klageren ønsket en avklaring av denne saken før han sendte klage til Reklamasjonsnemnda. Det er noen punkter omkring budrunde og overtakelse klageren har reagert sterkt på og som han har kommentert i brev til innklagede uten å få adekvate svar på sine spørsmål. Av den grunn sendes saken til Reklamasjonsnemnda.
Av vedlegg til klagen fremgår at budrunden startet mandag 20. mars 2006 og fortsatte dagen etter slik at klagerens samboer kunne reise for å se på eiendommen. Klageren la inn et nytt bud på kr 2 000 000 den 21. mars, med frist 15 minutter. Innklagedes saksbehandler skal ha karakterisert dette som useriøst og uetisk og mente også ifølge klageren at dette var å bryte en «gentlemens agreement» med de andre budgiverne. Det er en kjøpers suverene rett å legge inn en hvilken som helst frist, og så er det opp til selgeren å akseptere eller avvise dette.
Klageren ønsket ikke å endre fristen til tross for at saksbehandleren la press på ham. Det ble sagt at selgeren var vanskelig å få tak i og at det av den grunn var umulig å sette en slik frist. Selgeren skulle etter sigende være lege, noe klageren fant merkelig da han hadde sagt at han var sykepleier på det lokale sykehuset. Da klageren konfronterte innklagedes saksbehandler med det, skal dette ha blitt avvist med at han var kirurg og var inne og opererte benbrudd. Klageren har senere fått bekreftet at selgeren er sykepleier. Dette kan synes ubetydelig, men sett i større sammenheng føler klageren behov for å uttrykke misnøye med å bli eksponert for usannheter i en prosess der store penger er involvert. Dette fremstår for klageren som om selgeren skal gjøres mer utilgjengelig og viktig, for igjen å lege press på klageren til å endre tidsfristen for budet.
Det viste seg etter kjøpet at takstmannen hadde gjort en feil og at huset var 20 m2 mindre enn oppgitt. Dette ble klageren orientert om per telefon to timer før nøkkelovertakelsen 4. april 2006. Klageren er forundret over at han ikke ble informert tidligere når innklagede ble informert dagen før og sendte klagerne et brev datert 3. april 2006. Innklagede kunne tatt telefonisk kontakt. At brevet ikke ville nå fram før nøkkelovertakelsen er innlysende. Dette var nødvendig informasjon som klageren burde mottatt.
Klageren føler seg lite ivaretatt som kjøper. Hans handlemåte ble karakterisert som uetisk, han ble utsatt for usannheter og han fikk ikke viktig informasjon på tidspunkt dette burde kunne forventes.
Innklagede anfører:
Etter gjennomgang av sakens dokumenter og etter samtale med saksbehandleren, har innklagede faglige leder kommet til at budgivningen er håndtert korrekt og i samsvar med god meglerskikk. Saksbehandleren har ikke hindret klageren i å legge inn bud med kort budfrist, men har anbefalt budgiver å legge inn en noe lengre frist på grunn av selgerens tilgjengelighet i forbindelse med arbeidssituasjonen.
Innklagede har videreformidlet til klageren de opplysninger som er gitt av selgeren, og innklagede tilbakeviser enhver påstand om at klageren har blitt eksponert for usannheter. Takstmannen har i sitt brev søndag 2. april redegjort for arealavvik. Brevet er mottatt av innklagede mandag 3. april 2005. Brevet ble videresendt klageren per post samme dag og på telefaks førovertakelsesdagen tirsdag 4. april 2006. På overtakelsestidspunktet hadde klageren allerede engasjert advokat.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren har ikke påstått at innklagede hindret ham i å legge inn bud med kort frist, derimot reagerte han på å bli karakterisert som useriøs og uetisk da han la inn bud med 15 minutters frist. Klageren håper nemnda vil kommentere hvorvidt det er grunnlag for å komme med slike utsagn. For klageren oppfattes dette som noe ganske annet enn en anbefaling om å endre tidsfristen.
Når det gjelder selgerens yrkestittel, har innklagede kun avvist i generelle vendinger at det har forekommet usannheter.
Klageren finner det fremdeles underlig at innklagede ikke synes å ta selvkritikk på måten informasjonen om arealavviket ble gitt på. Innklagede har ikke sikret at informasjonen ville nå fram i tide. Overtakelse var kl 12 etterfølgende dag, og sannsynligheten var liten for at klageren ville motta et brev tidsnok. Klageren synes det er uheldig at det ikke umiddelbart ble gjort anstrengelser for å informere klageren direkte.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Klagen gjelder feilaktig informasjon under budgivningen m.v.
Når det gjelder akseptfrist på et bud, er det bare budgiveren som kan bestemme den. Det er imidlertid opp til selgeren å forkaste eller akseptere budet innenfor den gitte fristen. Dersom akseptfristen ikke tilfredsstiller lovens krav, kan megleren ikke formidle budet videre. Reklamasjonsnemnda finner det positivt at megleren forsøker å få budgivere til å sette en akseptfrist som gir selgeren og eventuelle andre interessenter akseptabel tid til å vurdere budene, jfr. også Forbrukerinformasjon om budgivning. Dette må imidlertid skje på en ryddig måte og i tråd med de faktiske forhold. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er grunnlag for å kritisere innklagedes håndtering av budgivningen.
Klageren påstår at det er gitt feilopplysning om selgerens yrke. Dette er ikke detaljert imøtegått av innklagede. Reklamasjonsnemnda mener at all informasjon som gis skal være sannferdig og korrekt. Nemnda kan imidlertid ikke se at eventuell feilinformasjon på dette punktet har medført noe økonomisk tap for klageren.
Arealsvikten ble gjort kjent for innklagede dagen før overtakelse. Innklagede har informert klageren per post, og sier også i sitt tilsvar at brevet ble sendt på telefaks «før overtagelsen». Kopi av telefaksen er ikke fremlagt for Nemnda. Megleren skal forsikre seg om at partene får slik informasjon i tide. Ideelt sett burde innklagede, på grunn av den korte tiden før overtakelsen, opplyst om arealsvikten muntlig, og bekreftet opplysningen skriftlig. Imidlertid er det inngått et rettsforlik mellom klageren og eierskifteforsikringsselskapet. Nemnda kan derfor ikke se at klageren har lidt noe økonomisk tap.
Konklusjon:
Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk for så vidt gjelder arealsvikten.
For øvrig fører klagen fører ikke frem.
Oslo, den 25. oktober 2007
|
(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant |
(sign.) Tore Bråthen formann |
(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant |