Klage nr 2018189

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 25. februar 2019. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                       Eiendomsmegler Vest AS avd. Vestkanten

Saken gjelder:                Lokkepris

Saksfremstilling:

I 2018 var klageren på visning på en bolig som innklagede formidlet. Prisantydningen var
kr 3 950 000, men boligen ble solgt for kr 5 350 000. Klageren anfører at boligen ble markedsført med lokkepris, og at megleren derfor har opptrådt i strid med god meglerskikk.

Innklagede bestrider at boligen ble markedsført med lokkepris.

Innklagede er representert ved advokat.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren var på visning på boligen som innklagede formidlet. Boligen fremsto som pent oppusset, romslig og innflytningsklar. I tillegg var tomten stor. Klageren syntes prisantydningen på kr 3 950 000 var kunstig lav. Det var flere på visningen som kommenterte hvor lav prisantydningen var. Da klageren spurte megleren om dette, svarte megleren at han ville bli overrasket dersom boligen ble solgt for mer enn kr 4 600 000. Klageren sa at han var sikker på at boligen kom til å bli solgt for rundt kr 5 300 000. Boligen ble solgt for
kr 5 350 000 dagen etter. Megleren burde visst at en bolig som dette ville gå for langt mer enn kr 3 950 000. Etter salget sendte megleren en tekstmelding hvor han beklaget at han «bommet litt» på prisantydningen.

Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.

Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren diskuterte prisantydningen grundig med selgerne. Han sa at prisantydningen ikke måtte settes lavere enn det selgerne på markedsføringstidspunktet var villige til å selge for. Selv om selgerne naturligvis ønsket høyest mulig pris, ville de solgt for kr 3 950 000 dersom det hadde vært høyeste bud. Prisantydningen var heller ikke satt lavere enn det meglerens objektive vurdering tilsa. Flere boliger i området hadde ikke blitt solgt på grunn av for høy prisforventning. I tillegg ønsket selgerne et raskt salg. Selgerne kjøpte boligen i 2012 for
kr 2 990 000. Den gang var interessen for boligen lav, og den gikk kr 200 000 under prisantydning. På grunn av oppussingen som selgerne hadde gjort, og den alminnelige prisveksten som hadde funnet sted etter 2012, mente megleren at kr 3 950 000 var riktig pris.

Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder spørsmål om megleren har markedsført boligen med lokkepris.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

På salgstidspunktet gjaldt Bransjenormen for markedsføring av bolig. I punkt 3.2.4 fremgår at prisantydningen må ikke bevisst settes lavere enn det selgeren på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere. Den må heller ikke settes lavere enn meglers objektive vurdering skulle tilsi. I motsatt fall er det lokkepris. Nemnda nevner at bransjenormen fra oktober 2018 er erstattet Forbrukertilsynets veiledning om markedsføring av bolig.

Slik saken er opplyst for nemnda, er det ikke noe som tilsier at selgerne ikke ville godta bud på prisantydning på markedsføringstidspunktet. Det er derfor ikke grunnlag for å si at boligen ble markedsført med lokkepris.

Konklusjonen er at megleren ikke har opptrådt i strid med god meglerskikk.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.