Klage nr 2018203
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 18. mars 2019. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Kalbakken Eiendomsmegling AS (Eie Eiendomsmegling avd. Veitvet)
Saken gjelder: Meglerens vederlag/honorar/utlegg
Saksfremstilling:
I 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens andelsleilighet. Først skulle megleren prøve å selge boligen utenfor markedet til interessenter som megleren hadde på en liste fra tidligere salg i området. Klageren anfører at klageren og megleren inngikk en muntlig avtale om at klageren bare skulle betale kr 5 000 for takstmann, dersom det ikke ble noe salg utenfor markedet. Leiligheten ble ikke solgt, og klageren ønsket ikke å fortsette samarbeidet. En måneds tid senere solgte klageren leiligheten til en av interessentene som megleren hadde på listen sin. I den anledning sendte megleren en faktura på kr 35 660 for tilrettelegging og provisjon. Klageren bestrider dette kravet.
Innklagede anfører at klageren er fakturert etter oppdragsavtalen, og fastholder sitt krav om betaling på kr 35 660.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren og megleren var enige om at leiligheten skulle selges utenfor markedet. Det ble inngått en muntlig avtale om at klageren ikke skulle betale mer enn kr 5 000 for takstmann dersom det ikke ble noe salg. Megleren sa at han skulle klare å innhente alle nødvendige opplysninger uten at det kostet klageren noe. Visningen skulle han ikke ta seg betalt for. Da klageren spurte hvorfor det ikke sto noe om dette i oppdragsavtalen, svarte megleren at klageren ikke trengte å bry seg fordi det var en standardkontrakt.
Før oppdragsinngåelsen sa megleren at han hadde fire interessenter på en liste fra tidligere salg i området. Dette var bakgrunnen for at klageren og megleren ble enige om å prøve å selge leiligheten utenfor markedet. Likevel var det kun to personer som kom på visning før det ble budrunde.
Megleren visste at klageren ikke ønsket å selge leiligheten under kr 2 600 000. Likevel var det første budet i budrunden på kr 2 400 000. Megleren sier at han fortalte interessentene hva klageren krevde for leiligheten, men det tror ikke klageren på. Det siste budet i budrunden var på kr 2 510 000.
Megleren sa at han skulle ta kontakt med klageren på ettermiddagen etter budrunden, men klageren hørte aldri fra ham. Senere mottok klageren en e-post fra megleren hvor megleren lurte på om han skulle sende over en fotograf for å ta bilder dersom klageren ønsket å prøve seg på det åpne markedet. Klageren svarte at han ikke ønsket å fortsette samarbeidet fordi megleren ikke holdt sine ord, og fordi klageren ikke lenger hadde tiltro til megleren. Megleren svarte da at han skulle sende en e-post med krav om betaling for oppdraget. Megleren sa at det var en forutsetning for avtalen om kr 5 000 at partene prøvde seg i det åpne markedet dersom det ikke ble noe salg utenfor markedet. Dette er ikke riktig. Avtalen gikk ut på at megleren skulle prøve å selge boligen utenfor markedet, og at klageren skulle betale kr 5 000 dersom det ikke ble noe salg. Ikke noe mer.
Senere mottok klageren en faktura på kr 35 660 for tilrettelegging og påløpte timer. Megleren hadde beregnet seg kr 24 000 for medgått tid. Dette er for mye. Det eneste megleren har gjort, er å ta et par telefoner og holde en visning på 30 minutter. Avtalen var at klageren skulle betale kr 5 000 for takstmann. Da klageren hadde solgt leiligheten, mottok han en ny faktura på det samme beløpet. Denne gangen var påløpte timer byttet ut med provisjon. Klageren bestrider dette kravet.
Innklagede har i korte trekk anført:
Kravet om betaling
Klageren og megleren var enige om at de først skulle prøve å selge utenfor markedet. Ble det ikke noe salg, var avtalen at leiligheten skulle markedsføres på vanlig måte, uten at klageren skulle betale ekstrakostnader. Det ble også avtalt at megleren ikke skulle ta seg betalt for den første visningen. Det ble ikke avtalt at oppdraget skulle gå ut på «no cure, no pay».
En salgsoppgave ble sendt til interessentene som megleren hadde på en liste fra tidligere salg i området. Det var tre personer som viste interesse for leiligheten. To av disse endte opp i en budrunde etter at de hadde vært på hver sin visning. Megleren kan ikke lastes for at det høyeste budet som ble lagt inn var på kr 2 510 000.
Da klageren ga beskjed om at han ikke ønsket å fortsette samarbeidet, opplyste megleren om oppdragsavtalens punkt 5.2, hvor det sto:
Vederlag og utlegg forfaller til betaling ved inngåelse av handelen (aksept av bud). Uavhengig av vederlagsform og «forbehold om salg» avtale, har oppdragstaker krav på vederlag og dekning av utlegg dersom handelen kommer i stand i oppdragsavtalen, selv om dette ikke skyldes oppdragstakerens innsats, jf. emgll. § 7-3, 1.ledd. Oppdragstaker har også krav på vederlag dersom handelen kommer i stand innen 3 måneder etter at oppdragstiden er ute, med noen som oppdragstaker har forhandlet med eller som etter forespørsel har fått opplysninger fra oppdragstaker i oppdragstiden, jf. emgll. § 7-3. 2.ledd. Eiendomsmegleren kan dekke sitt krav (provisjon/utlegg) i klientmidler som tilhører kunden.
Klageren solgte leiligheten til en interessent som megleren hadde på listen sin. Etter oppdragsavtalen har megleren derfor krav på dekning av utlegg og provisjon.
Andre sider ved meglerens håndtering av oppdraget
Det er riktig at megleren kom ti minutter for sent til overlevering av nøkler før visningen. Det er også riktig at megleren ikke ringte klageren etter budrunden. Innklagede erkjenner at dette var dårlig av megleren, men det påvirket ikke salgsprosessen.
Klageren anfører at megleren hadde fire interessenter på listen sin. Det kan nok stemme, men i en SMS som ble sendt til klageren før oppdragsinngåelsen skrev megleren at han hadde tre interessenter på listen. Det kan hende at det kom en interessent til mellom SMS-en og befaringen.
Klageren ble ikke fakturert for opplysningene som megleren innhentet fra forretningsføreren. Øvrige opplysninger hadde megleren fra tidligere salg.
Det stemmer at klageren holdt en privatvisning på egen hånd fordi megleren var bortreist. Klageren hadde ingen innvendinger da han ble spurt om å holde visningen.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om at megleren frafaller deler av sitt krav om betaling.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke kan føre frem.
Utgangspunktet for hva innklagede har krav på må tas i oppdragsavtalen, som begge parter har skrevet under. Innklagede har krevd at klageren skal betale kr 35 660 for tilrettelegging og provisjon. Dette er helt i samsvar med det som fremgår av oppdragsavtalen punktene 5.1 og 5.2.
Klageren har anført at det var inngått en muntlig avtale om at han bare skulle betale kr 5 000 for taksten dersom avtale ikke kom i stand. Innklagede har bestridt dette. Nemnda bemerker at det er den som hevder å ha inngått en muntlig avtale, som har bevisbyrden, det vil si må sannsynliggjøre at det er tilfellet. Slik saken er opplyst, har ikke klageren oppfylt dette kravet. En slik påstått muntlig avtale er også helt i strid med det som fremgår av oppdragsavtalen, hvor det ikke er avtalt «no cure, no pay».
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.