Klage nr 2018154

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 8. april 2019. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                       Parken Eiendomsmegling AS (Nordvik St. Hanshaugen)

Saken gjelder:                Lokkepris

Saksfremstilling:

I 2018 kjøpte klageren en leilighet som innklagede formidlet for kr 2 850 000. Prisantydningen var kr 2 700 000. Etter første visning la klageren inn et bud på kr 2 600 000 som sto til kl. 12 dagen etter. Siden det ikke hadde vært mange på visningen, ga selgeren beskjed om at han ønsket å gjennomføre en ny visning før salg. Klageren la så inn et bud på kr 2 700 000, og deretter et bud på kr 2 800 000. Klageren valgte å akseptere selgerens motbud på kr 2 850 000. Klageren anfører at leiligheten ble markedsført med lokkepris, og krever erstatning med kr 50 000.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Da klageren spurte megleren hvorfor ikke budet hans på prisantydning ble akseptert, svarte megleren at det var en varm og fin solskinnsdag, og at det kan ha vært årsaken til at ikke så mange kom på visningen. Videre skrev megleren at selgeren ønsket å teste ut markedet, og at selgeren ønsket å gjennomføre ny visning uavhengig av hvilke bud han skulle få etter den første visningen.

Leiligheten ble derfor markedsført med lokkepris, og innklagede må betale klageren erstatning med kr 50 000.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det var dårligere oppmøte på visningen enn forventet. Selgeren ønsket derfor å gjennomføre en ny visning før han bestemte seg. Dette fikk klageren beskjed om. Likevel valgte han å legge inn flere bud på leiligheten. Til slutt bestemte selgeren seg for å gi klageren et motbud på kr 150 000 over prisantydning i stedet for å gjennomføre en ny visning. Dette motbudet aksepterte klageren.

Meglerens objektive vurdering tilsa en prisantydning på kr 2 700 000. Dette var også en pris som selgeren var villig til å selge for. Før salget forklarte megleren selgeren hvilke regler som gjelder for markedsføring av bolig.

Leiligheten ble ikke markedsført med lokkepris, og det er ikke grunnlag for erstatning.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått markedsføring med lokkepris og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Det følger av Forbrukertilsynets veiledning om markedsføring av bolig punkt 3.2.3 at prisantydningen må ikke bevisst settes lavere eller høyere enn det selger på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere (lokkepris). Før oktober 2018 fremgikk det samme i realiteten av «Bransjenorm for markedsføring av bolig» punkt 3.2.4. Selger er imidlertid ikke forpliktet til å akseptere et bud på prisantydning, men kan for eksempel velge å ta en ny runde med annonse og visninger.

Slik saken er opplyst, er det ikke noe som tilsier at det her forelå lokkepris. Selger har også i dialogen med megler bekreftet at han etter en ny annonserunde ville akseptert et bud på prisantydning.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.