Klage nr 2019020

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 8. april 2019. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                       EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd. Boligleie

Saken gjelder:                Utleie. Leietakerens betalingsevne.

Saksfremstilling:

Saken gjelder et utleieoppdrag. Klageren anfører at megleren burde gjort nærmere undersøkelser for å finne ut at leietakeren hadde alvorlige psykiske problemer, og at hans betalingsevne var avhengig av en trygdeordning som var midlertidig. Klageren krever at innklagede erstatter ham kr 300 000 for tapte leieinntekter og skadene som leietakeren har påført leiligheten.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Leietakeren sluttet å betale husleie syv måneder før leieavtalen gikk ut. Dette skyldtes at hans betalingsevne var avhengig av en midlertidig trygdeordning som etter hvert utløp. Det viser seg også at leietakeren har påført leiligheten store skader. Sannsynligvis har leietakeren påført skadene mens han har vært psykotisk. Klageren ville ikke inngått leieavtalen dersom han hadde visst at leietakeren hadde alvorlige psykiske problemer, og at hans betalingsevne var avhengig av en trygdeordning som var midlertidig.

Megleren burde gjort nærmere undersøkelser for å finne ut av disse forholdene. En takstmann har anslått at det vil koste rundt kr 230 000 å reparere leiligheten. I tillegg kommer de tapte leieinntektene. Innklagede må derfor erstatte klageren kr 300 000.

Innklagede har i korte trekk anført:

Saken gjelder et utleieoppdrag, ikke et forvaltningsoppdrag. Klageren måtte derfor følge opp leieavtalen på egen hånd. Leietakeren sluttet å betale husleie syv måneder før leieavtalen gikk ut. Klageren tok derfor kontakt med innklagede for rådføre seg om fravikelse. Innklagede tar vanligvis kr 5 950 for bistand ved utflytting. Megleren sa imidlertid at de kunne gjøre jobben for kr 1 500 siden klageren hadde vært uheldig. Klageren har for øvrig aldri betalt denne fakturaen.

Klageren anfører at megleren burde gjort nærmere undersøkelser for å finne ut at leietakeren hadde psykiske problemer, og at leietakerens betalingsevne var avhengig av en trygdeordning som var midlertidig. I oppdragsavtalen sto det at megleren skulle utføre referanse- og kredittsjekk så langt det var mulig. Det var dette megleren gjorde. Klageren spurte aldri om megleren kunne gjøre nærmere undersøkelser om trygdeordningen. Det er uansett tvilsomt at megleren ville fått slike opplysningene på grunn av taushetsplikten som NAV er underlagt.

Det er etter dette ikke grunnlag for erstatning.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder spørsmålet om megleren burde gjort nærmere undersøkelser om leietakeren og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til klagen ikke fører frem.

Nemnda nevner først at megler i dette tilfellet hadde et utleieoppdrag og ikke et forvalteroppdrag. Dette innebærer at da leiekontrakten var inngått, var meglers oppdrag avsluttet. Problemene vedrørende leieforholdet oppstod over to år etter at leieforholdet hadde startet.

Klageren har anført at megler burde undersøkt nærmere hvilke psykiske problemer leietakeren hadde. Nemnda finner det klart at dette ikke kan føre frem. Generelt ligger det utenfor en meglers plikter å undersøke nærmere om hvilke psykiske eller somatiske sykdommer en leietaker måtte ha. Det er også et åpent spørsmål om megler overhodet kunne fått slik informasjon som er taushetsbelagt. Etter oppdragsavtalen skulle megler forøvrig kun foreta referanse- og/eller kredittsjekk, noe megler innhentet.

Klageren har videre anført at megler skulle sjekket om leietakerens betalingsevne var avhengig av en trygdeordning som var midlertidig, Nemnda finner det klart at heller ikke dette kan føre frem. Den type informasjon vil ikke en megler få fra NAV uten den trygdedes samtykke.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.