Klage nr 2018210
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 6. mai 2019. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eiendomsmegler Dahl AS
Saken gjelder: Meglerens undersøkelsesplikt
Saksfremstilling:
I 2017 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens bolig. Boligen ble markedsført som tomannsbolig selv om den ikke var seksjonert. Klagerens forsikringsselskap har rettet krav om regress mot klageren for prisavslaget som ble utbetalt til kjøperne. Klageren anfører at megleren burde gjort nærmere undersøkelser for å finne ut at boligen ikke var seksjonert, og krever erstatning tilsvarende regresskravet som forsikringsselskapet har rettet mot ham.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Megleren markedsførte boligen som tomannsbolig selv om den ikke var seksjonert. Kjøperne rettet krav om prisavslag mot klageren, og klagerens forsikringsselskap har etter at saken ble behandlet hos Finansklagenemnda, utbetalt penger. Klagerens forsikringsselskap har varslet at de vil kreve regress fra klageren.
Eiendommer med flere bruksenheter med enerett til bruk for mer enn ti år, må seksjoneres, jf. den tidligere eierseksjonsloven § 2. I stedet for å stole på opplysningene fra kommunen, burde megleren sett at boligen ikke var seksjonert. En megler må undersøke at seksjonering er gjort før han markedsfører en bolig som tomannsbolig. Klageren skrev at det var en enebolig med hybel da han utarbeidet energiattesten.
Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3, og misligholdt sin undersøkelsesplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7. Innklagede må derfor betale klageren erstatning tilsvarende regresskravet som forsikringsselskapet kommer til å rette mot klageren.
Innklagede har i korte trekk anført:
I opplysningene som megleren innhentet fra kommunen, var boligen betegnet som tomannsbolig. Det var også slik boligen fremsto siden den hadde én leilighet i hver etasje. Megleren var hele tiden klar over at boligen ikke var seksjonert. En bolig må imidlertid ikke være seksjonert for at det skal være en tomannsbolig. Betegnelsen brukes om to leiligheter som er adskilt selv om boligen ikke er seksjonert. Verken salgsoppgaven eller meglerens øvrige markedsføring opplyser at boligen var seksjonert. Megleren har derfor ikke gitt uriktige opplysninger. Klageren godkjente for øvrig salgsoppgaven uten bemerkninger.
Megleren har etter dette ikke opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Det er klageren som har tilbakeholdt opplysninger overfor kjøperne. Klageren har uansett ikke lidt et økonomisk tap. Prisavslaget som forsikringsselskapet har utbetalt til kjøperne tilsvarer det klageren fikk for mye betalt da boligen ble solgt. Balansen mellom partenes plikter etter kjøpekontrakten er derfor gjenopprettet.
Klagen kan ikke føre frem.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på meglerens undersøkelsesplikt og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.
Er det krav til seksjonering av tomannsboliger?
Det er gjort til et hovedpoeng i klagen at en tomannsbolig må seksjoneres. Nemnda bemerker at dette ikke medfører riktighet. Det fulgte av overgangsbestemmelsen i eierseksjonsloven 1997 § 2, og det følger nå av eierseksjonsloven 2017 § 67 første ledd, at tomannsboliger oppført før 1. januar 1998 ikke behøver å seksjoneres. Boligen i denne saken var oppført i 1987. Det er heller ikke noe krav om seksjonering, hvis det er samme eier til begge boenhetene.
Megler har derfor overholdt sin undersøkelsesplikt, og har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk. Erstatningskravet kan derfor heller ikke føre frem.
Informasjon fra kommunen om boligen
Det fremgikk av kommunepakken som megleren innhentet fra kommunen, at eiendommen var registrert som horisontalt delt tomannsbolig. En megler må kunne forholde seg til de opplysninger han får fra kommunen, hvis det ikke foreligger særlige forhold som tilsier at megler må gjøre nærmere undersøkelser.
Etter nemndas oppfatning var det ingen signaler her som tilsa at megler burde foretatt nærmere undersøkelser. Den informasjon selger (klageren) hadde fått fra kommunen om hva som var godkjent, brakte han ikke videre til megler.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.