Klage nr 2019028
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 6. mai 2019. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS (DNB Eiendom Trondheim Torg)
Saken gjelder: Oppfølging av interessenter
Saksfremstilling:
Saken gjelder salget av en leilighet utenfor markedet. Klagerne viste interesse, og pratet med datteren til selgeren, som på dette tidspunktet bodde i leiligheten. Datteren til selgeren hadde fortalt megleren at hun hadde et vennepar som var interessert, og at disse skulle komme innom på middag for å se på leiligheten. Leiligheten ble solgt dagen før klagerne kom på middag, uten at klagerne ble orientert om det hadde kommet inn bud. Klagerne anfører at megleren burde sørget for at klagerne fikk beskjed om budet.
Innklagede anfører at megleren prøvde å få tak i datteren til selgeren for å spørre om kontaktinformasjonen til klagerne, men datteren til selgeren svarte ikke. Selgeren ønsket likevel å akseptere budet som forelå.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Budprosessen
Leiligheten som
saken gjelder, ligger i andre etasje i en bygård. Klagerne hadde tidligere vært
med i en budrunde på en leilighet i tredje etasje i den samme bygården.
Selgeren og megleren var den samme for begge leilighetene. Leiligheten i tredje
etasje ble markedsført med en prisantydning på kr 5 500 000. Klagerne
ønsket ikke å legge inn et høyere bud enn
kr 4 100 000 fordi standarden var dårlig. Leiligheten ble solgt for
kr 4 350 000.
Etter at leiligheten i tredje etasje var solgt, ønsket selgeren å selge leiligheten i andre etasje. Megleren satte prisantydningen til kr 3 500 000, men leiligheten ble ikke lagt ut på markedet. På dette tidspunktet leide selgerens datter leiligheten. Selgerens datter, som kjenner klagerne, tok kontakt med klagerne og ga beskjed om at leiligheten var til salgs. Selgerens datter og klagerne ble så enige om at klagerne skulle komme innom på middag for å se på leiligheten. Dette fikk megleren beskjed om. Klagerne er begge arkitekter, og da de fikk se leiligheten, konkluderte de med at den var mer verdt enn prisantydningen.
Dagen etter sendte klagerne en e-post til megleren. Klagerne fikk da beskjed om at leiligheten var solgt. Da klagerne spurte hvorfor de ikke hadde blitt kontaktet, svarte megleren at hun ikke hadde fått klagernes kontaktinformasjon, og at selgerens datter ikke hadde svart da hun ringte for å spørre etter den. Siden megleren ikke fikk tak i klagerne, skal selgeren, hans fullmektig og megleren ha blitt enige om å akseptere budet som hadde kommet inn.
Megleren var klar over at det fantes interessenter som hun ikke hadde kontaktet. Klagerne lurer på hvorfor leiligheten ble solgt så fort, uten at de ble kontaktet.
Andre kritikkverdige forhold ved meglerens håndtering av oppdraget
Personen som endte opp med å kjøpe leiligheten, er en tidligere kollega av megleren. Kjøperen la inn bud på leiligheten uten å ha sett den, selv om det ikke forelå tilstandsrapport. Det kan virke som at megleren og kjøperen samarbeidet for å sikre at kjøperen fikk leiligheten til under markedspris. Prisantydningen var satt for lavt, og siden megleren aldri tok kontakt med klagerne, fikk kjøperen ingen konkurranse. Det tok bare fem døgn fra megleren var på befaring, til leiligheten ble solgt.
Innklagede har i korte trekk anført:
Budprosessen
Da leiligheten i tredje etasje var solgt, var megleren på befaring i leiligheten i andre etasje sammen med selgerens datter, som bodde i leiligheten på dette tidspunktet. Selgerens datter fortalte da at hun hadde et vennepar som var interessert i leiligheten. Dette viser seg senere å være klagerne. Megleren spurte om venneparet hadde vært interessert i leiligheten i tredje etasje. Selgerens datter svarte da at klagerne slo den fra seg fordi den ble for dyr.
De neste dagene pratet megleren med selgeren og hans fullmektig om hvordan salget av leiligheten i andre etasje skulle gjøres. Kjøperen av leiligheten i tredje etasje hadde sagt at de var villige til å betale kr 3 250 000. Dette var et beløp som selgeren i utgangspunktet var fornøyd med.
Etter dette var det en del e-postkorrespondanse mellom megleren og datteren til selgeren. Datteren til selgeren gjentok at hun hadde et vennepar som var interessert i leiligheten. Da megleren spurte om disse hadde vært på visning i leiligheten i tredje etasje, svarte datteren til selgeren at hun ikke trodde at de hadde skrevet seg på interessentlisten. Megleren informerte om at hun hadde en annen interessent som gjerne ønsket å se leiligheten før hun la inn bud. Megleren spurte derfor ved to anledninger om når interessenten kunne komme innom, men datteren til selgeren svarte ikke. Det kan virke som at datteren til selgeren prøvde å hindre at det ble flere interessenter på leiligheten, slik at klagerne kunne få den.
Samme dag som klageren skulle på middag hos datteren til selgeren, la den andre interessenten inn bud på leiligheten selv om hun ikke hadde fått sett den. Flere ganger forsøkte både selgeren og megleren å få tak i datteren til selgeren for å spørre om kontaktinformasjonen til klagerne, uten svar. Til slutt valgte selgeren og hans fullmektig å akseptere budet. Megleren hadde på forhånd forklart selgeren og hans fullmektig risikoen for at det senere kunne komme inn flere bud.
Dagen etter fikk megleren en e-post fra klagerne. Megleren forklarte at leiligheten nå var solgt. Da klagerne spurte hvorfor de ikke ble kontaktet, svarte megleren at hun ville kontaktet dem dersom hun hadde visst at venneparet som datteren til selgeren pratet om, var klagerne. Innklagede stiller seg undrende til hvorfor klagerne ikke tok kontakt med megleren på et tidligere tidspunkt for å identifisere seg.
Andre forhold ved meglerens håndtering av oppdraget
Det er riktig at kjøperen la inn bud uten at det forelå tilstandsrapport. Hun var godt kjent i området, og hun var klar over risikoen som hun tok. Når det gjelder prisantydningen, gir ikke leilighetene som klageren sammenligner med særlig veiledning. Den ene som klageren viser til ligger i et område som er mer attraktivt. Selv om leiligheten i tredje etasje har dårligere planløsning, har leiligheten i andre etasje større behov for oppussing. I tillegg hadde leiligheten i tredje etasje egen parkeringsplass, mens eieren av leiligheten i andre etasje må bruke soneparkering. Det er dessuten søkt om å føre opp en bygning på to etasjer på nabotomten som kommer mer i veien for leiligheten i andre etasje.
Megleren har etter dette ivaretatt både selgerens og kjøperens interesser. Hun har ikke utelatt noen interessenter mot deres vilje.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder meglerens oppfølging av interessenter.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
For det første er det mye påstand mot påstand som nemnda ikke kan ta stilling til under sin skriftlige saksbehandling. Etter nemndas syn har megler her gjort det som kunne forventes for å få kontakt med klagerne. Klagerne burde selv sørget for at megler fikk tilstrekkelig kontaktinformasjon, slik at megler kunne ta direkte kontakt med dem og følge dem opp.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
[Klagerne] gis ikke medhold.