Sak 2019035 – Feil/manglende opplysninger

Klage nr 2019035

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. mai 2019. Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      PrivatMegleren Benum & Johansen

Saken gjelder:               Feil/manglende opplysninger         

Saksfremstilling:

I 2017 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Klageren anfører at megleren har handlet i strid med god meglerskikk ved å gi feilaktige opplysninger til kjøperen om at det var lagt parkett på gulvet, uten å ha rådført seg med klageren først. Den feilaktige opplysningen ga kjøperen grunnlag for å reise sak mot klageren i forliksrådet. Videre anfører klageren at megleren har gitt et løfte om å dekke det økonomisk tapet som saken eventuelt ville påføre henne. Klageren krever erstatning tilsvarende kr 14 000.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.  

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført:  

Før kjøperen la inn bud på leiligheten, kontaktet han megleren og spurte om det var laminat eller parkett på gulvene. Megleren svarte at det var parkett, uten å rådføre seg med selgeren først.

Etter overtakelsen fant den nye eieren ut at gulvet var av tynnparkett. Gulvet har et tresjikt som er omtrent 1-2,5 millimeter tykt og kan ikke overflatebehandles. Dette er bekreftet av byggevarehuset som har tatt prøver av gulvet. Dette regnes ikke som parkett, da det fremgår av NS 13489 at parkett har et slitesjikt som er tykkere enn 2,5 millimeter. Meglerens feilaktige opplysning ga den nye eieren grunnlag for å reise sak mot klageren i forliksrådet.

Da klageren i rollen som selger er ansvarlig for informasjonen som blir gitt interessenter, burde megleren ha kontaktet klageren før han besvarte spørsmålet fra kjøperen. Klageren ville gitt kjøperen et mer avstemt svar, og man ville på denne måten ha unngått at saken ble reist for forliksrådet.

Før saken om prisavslag ble behandlet i forliksrådet, innrømmet megleren å ha gitt uriktige opplysninger om gulvets beskaffenhet. Megleren har uttalt at han vil holde klageren skadesløs dersom saken påførte henne kostnader. Han har derfor gitt et løfte om å dekke kostandene til klageren. Megleren bestrider å ha sagt dette.

På bakgrunn av det ovennevnte krever klageren erstatning for advokatutgiftene på kr 14 000 som hun er blitt påført i forbindelse med saken i forliksrådet.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det at klageren ble frifunnet for ansvar i forliksrådet, viser at megleren ikke har gitt feilaktig opplysning overfor kjøper. Klageren ville bare hatt grunnlag for å rette krav om erstatning dersom hun ble dømt.

Tilstandsrapporten for leiligheten angir at det er parkett på gulvene. Forliksrådet konkluderte med at tynnparkett var én av fem typer parkett. Megleren hadde ikke kunnskap til å uttale seg om hvilken type parkett som var i boligen, og svarte dermed på bakgrunn av hva som stod i takstrapporten. Megleren må kunne stole på opplysningene som fremgår av denne. Dersom opplysningene i takstrapporten ikke stemte, burde klageren ha informert megler og takstmann om dette, før hun godkjente salgsoppgaven.

Megleren anså spørsmålet fra kjøperen som enkelt, og mente det ikke var nødvendig å kontakte klageren før han ga svar.

Klageren har ikke krav på erstatning, da hun ikke er påført et økonomisk tap. Hun har blitt påført advokatutgifter fordi hun ikke tegnet eierskifteforsikring i forbindelse med salget. Hadde klageren hatt en slik forsikring, ville saken blitt avsluttet på et tidligere stadium.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.

Når det gjelder parketten, er det på det rene at det var parkett i leiligheten, og at det blant annet i stuen var såkalt tynnparkett. Nemnda bemerker imidlertid at i takstrapporten er det bare opplyst at det var parkett på kjøkkenet, og at stuen og de øvrige rom (med unntak av våtrom) ikke var omtalt når det gjelder gulvbelegget. Megler hadde derfor ikke grunnlag for å si noe om parkett i stuen basert på takstrapporten. Han hadde likevel sine ord i behold da det her var tynnparkett i stuen, som er én av flere typer parkett.

Erstatningskravet kan derfor ikke føre frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

[Klageren] gis ikke medhold.

Kommentarer er stengt.