Klage nr:
134/07

Avgjort:
21.11.2007

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandling

Foretakets navn:
Ring Eiendomsmegling Grefsen
Saksfremstilling:

Klageren solgte bolig gjennom innklagede.

Klageren er misfornøyd med innklagedes håndtering manglende oppfølging av en interessent.

Faglig leder ved foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren kjøpte en eiendom i begynnelsen av 2007, men grunnet samlivsbrudd og endret arbeidssituasjon ble huset lagt ut for salg gjennom innklagede. Det var innklagede som formidlet salget da klageren kjøpte boligen.

Det var problemer med å få solgt boligen raskt til prisantydning kr 1 890 000. Mange var interessert i eiendommen, men ingen bud ble lagt inn. I mars 2007 tok en interessent (X) kontakt med innklagede. Ifølge X forklarte hun innklagede at eventuelt boligkjøp var avhengig av en ny jobb, og X håpet derfor at salget ikke var noen hastesak for selgeren (klageren). Ifølge X avtalte hun med innklagede at han skulle ta kontakt med henne med en gang det forelå bud, og hun oppgav sitt mobiltelefonnummer. Salgsoppgaven ble oversendt X noen dager senere.

Interessent X tok på nytt kontakt med innklagede i mars/april vedrørende noen spørsmål om eiendommen. X varslet samtidig om at en person på vegne av henne ville ta kontakt med innklagede med ønske om å besiktige eiendommen. Ifølge X hørte hun ikke noe mer fra innklagede, men oppdaget at prisantydningen var redusert til kr 1 790 000. Dagen etter tok hun kontakt med den ansvarlige saksbehandleren, men vedkommende var ikke til stede på kontoret. Det ble imidlertid informert at eiendommen var solgt dagen før den 9. mai.

Interessent X fikk til slutt tak i den ansvarlige megleren som bekreftet at eiendommen var solgt. Han kunne ikke forklare hvorfor X ikke var kontaktet som avtalt, men trodde at personen som hadde vært på befaring på vegne av X, var hennes sønn. Dette var imidlertid kun er person som representerte X. Innklagede oppfattet det som at denne personen ikke var interessert i eiendommen. X mente at innklagede burde ha kontaktet henne for å avkrefte/bekrefte situasjonen. X ba om telefonnummeret til klageren for å meddele situasjonen, men innklagede ville ikke gi ut klagerens nummer. X har likevel vært i kontakt med klageren for å presisere at klageren har akseptert budet på feil vilkår. På bakgrunn av dette valgte X å inngi bud på kr 1 850 000 den 11. mai 2007. X krevde at hennes bud ble gjort gjeldende. Innklagede tok kontakt med kjøperen for å høre om vedkommende ønsket å bli løst fra avtalen, men kjøperen ønsket å stå ved den inngåtte avtalen. Innklagede informerte deretter klageren om at han ikke kunne gjøre noe mer.

Klageren har vært i kontakt med innklagede gjentatte ganger etter dette. Klageren er enig i at personen på kom på befaring på vegne av X, virket negativt innstilt til eiendommen. Vedkommende sa aldri at han representerte X, men både klageren og innklagede hadde denne oppfatningen. Klageren hørte ikke fra X eller innklagede etter befaringen.

Klageren var litt presset på tid, og det var ikke kommet inn noen bud. I samråd med innklagede ble derfor prisantydningen satt ned til kr 1 790 000. Noen dager etter nedjusteringen fikk klageren beskjed fra innklagede at det var kommet et bud fra noen som hadde vært på visning. Budet lød på kr 1 750 000, noe som ble avvist. Innklagede anbefalte klageren å komme med et motbud på kr 1 800 000. Budgiver gikk opptil kr 1 790 000 noe klageren aksepterte.

To dager etter budaksept ringte X til klageren, og klageren ble litt «satt ut» da X fortalte at hun ikke var blitt fulgt opp av innklagede. Avtalen var at innklagede skulle kontakte X hvis det kom inn bud. Klageren spurte innklagede om dette, og innklagede forklarte hvem X var. Klageren mener X burde blitt kontaktet under budprosessen når X var registrert som interessent på eiendommen. Innklagede innrømmet at han ikke hadde kontaktet X fordi hun ikke virket interessert. Innklagede hadde pratet med X ved to tidligere anledninger og anmodet henne om å legge inn bud, noe X ikke var villig til. I ettertid har det vist seg at X ikke hadde finansieringen i orden på daværende tidspunkter, og dette gikk først i orden i april måned. Innklagede forklarte at han ikke hadde hørt fra X på lang tid, og trodde derfor at X ikke var interessert. X har i etterkant bekreftet at hun var villig til å gå opp til kr 1 950 000 i en budrunde. Klageren peker på at salgssummen ville kunne blitt betraktelig høyere hvis det hadde vært to budgivere med. Dette medfører at klageren har tapt mellom kr 60 000 og kr 160 000 fordi X ikke ble kontaktet.

Klageren presiserer at han oppfatter innklagede som en ærlig person, og innklagede har vært åpen for klagerens synspunkter på en profesjonell og ydmyk måte. Partene har hatt et godt forretningsmessig forhold underveis i salgsprosessen.

Klageren har forsøkt seg med et forlikstilbud på kr 105 000, men innklagede har avvist dette gjennom sin advokat. Beløpet omfatter differansen mellom klagerens kjøpesum og hans salgssum, samt meglers vederlag.

På bakgrunn av ovennevnte krever klageren å få dekket tapet som følge av svikt i rutinene i budprosessen, herunder innklagedes manglende oppfølging av X.

Innklagede anfører:

Interessent X tok først kontakt med innklagede 6. mars 2007. Komplett salgsoppgave var på dette tidspunktet ikke ferdig. Innklagede ringte X tilbake 9. mars og informerte om at salgsoppgaven ville bli sendt henne samme dag. Innklagede spurte om X ønsket å se eiendommen, noe hun skulle komme tilbake til.

Den 20. mars ble det avtalt at den person som innklagede oppfattet som sønnen til X, skulle komme og se eiendommen for X. Dette for å avgjøre om X selv skulle ta seg bryet med å komme fra Bergen for å se eiendommen. Klageren tok selv i mot representanten for X. Både innklagede og klageren fikk inntrykk av at representanten til X var negativ til huset.

Det ble senere annonsert visning av boligen 29. april, i tillegg til en rekke private visninger med interessenter som selv tok kontakt. Innklagede holdt klageren oppdatert underveis i salgsprosessen, og informerte om hvilke tiltak som ble gjort, hvilke interessenter som innklagede hadde snakket med, og hvilke interessenter som innklagede fulgte opp i prosessen.

Interessent X har selv ikke besiktiget eiendommen, og har etter det innklagede kjenner til vist interesse for eiendommen etter at salgsoppgaven ble sendt og representanten hennes var på visning. Innklagede kjenner ikke til at X ønsket å bli holdt informert om bud.

Innklagede stiller seg derfor uforstående til klagerens krav.

Klagerens ytterligere anførsler:

Innklagede påstår at klageren ble holdt informert om hvilke interessenter som blefulgt opp underveis i salgsprosessen. Det er riktig at representanten til X var negativ til huset. Klageren ble imidlertid ikke informert om hvorvidt X ble kontaktet etter dette. Innklagede informerte klageren fortløpende i forhold til andre interessenter.

Klageren mener det er irrelevant om innklagede oppfattet representanten til X som sønn eller ikke. Innklagede påtok seg en jobb med å sjekke interessenter ut eller inn av saken, og måtte ha forholdt seg direkte til X og ikke dennes representant. Underveis i salgsprosessen burde alle mulige interessenter blitt kontaktet slik at innklagede kunne få klarhet i om de virkelig var interessert i eiendommen eller ikke.

Klageren vil poengtere at X faktisk la inn et «protestbud» på kr 1 850 000, altså kr 60 000 høyere enn salgssummen.

Klageren reagerer på at han har betalt en profesjonell eiendomsmegler for en tjeneste han mener ikke å ha fått. Klageren mener dagens lovverk lider av svakheter, og at han som forbruker må sette i gang en omfattende og langvarig prosess for å nå frem med sitt krav.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder misnøye med innklagedes manglende oppfølging av en interessent.

En eiendomsmegler skal arbeide for å oppnå best mulig pris for sin oppdragsgiver. Ofte vil dette innebære at et visst antall interessenter må kontaktes/aktivt følges opp. Reklamasjonsnemnda forstår det slik at innklagede ikke oppfattet X som en seriøs interessent lenger. Det finnes ikke holdepunkter for at denne oppfatningen var feil på tidspunktet da vurderingen ble foretatt av innklagede. En interessent har en selvstendig plikt til å gi uttrykk for sin seriøse interesse for en eiendom. Hertil ligger en viss grad av aktivitetsplikt. Det er ikke dokumentert at innklagede har forsømt seg i forhold til påstått manglende oppfølging av X.

Konklusjon:

Klagen fører ikke frem.

Oslo, den 21. november 2007

(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant