Klage nr:
138/07

Avgjort:
31.10.2007

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandling

Foretakets navn:
Terra Eiendomsmegling Jæren AS
Saksfremstilling:

Innklagede har foretatt en verdivurdering av klagerens bolig etter henvendelse fra klagerens tidligere samboer.

Klageren mener innklagede har fastsatt en uriktig verdi på boligen.

Faglig leder ved foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

I januar 2007 bestemte klageren og samboeren å flytte fra hverandre. Alle verdier skulle deles. Klageren står oppført som hjemmelshaver på eiendommen, men ekssamboeren var sameier i boligen, jfr. samboeravtale.

Det var avtalt at ekssamboeren skulle ha halve verdien på boligen etter at gjelden var trukket fra. Partene var enige om å innhente verdivurderinger fra to eller flere eiendomsmeglerforetak. Den endelige prisfastsettelsen skulle være et gjennomsnitt av de innhentede verdivurderingene. Eiendomsmeglerforetaket x kom på den første befaringen. Klageren hadde laget en liste over feil og mangler ved boligen, og denne ble utdelt til klagerens ekssamboer og megler x før befaringen startet. Partene gikk gjennom hele eiendommen, og klageren kommenterte det han visste om feil og mangler. Klagerens ekssamboer kommenterte det hun mente var viktig. Gjennomføringen gikk uten problem, og verdivurderingen til x var på kr 2 450 000.

Da innklagede gjennomførte befaring, ble ikke klageren gjort kjent med dette i forkant. Klageren ble først klar over at innklagede hadde gjennomført befaring da han fikk e-post om at innklagedes verdivurdering var på kr 2 600 000. Klageren tok kontakt med innklagede og forsøkte å foreslå at det måtte avholdes ny befaring slik at de kjente feilene og manglene ved boligen kunne gjennomgås. Klageren mente verdivurderingen var for høy.

Etter at vedkommende hos innklagede hos hadde stått for verdivurderingen (y) dro på ferie, tok klageren kontakt med innklagedes faglige leder. Vedkommende ville diskutere saken med y før de eventuelt foretok seg noe. Etter at y returnerte fra ferie, fastholdt innklagede at verdivurderingen var korrekt. Klageren tok ny kontakt, fordi han ikke kunne forstå hvorfor han ikke kunne få være med på befaringen av sin egen bolig. Klageren mener innklagede har foretatt en verdivurdering på mangelfullt grunnlag, fordi klageren og hans ekssamboer hadde avtalt å innhente verdivurderinger fra meglere etter felles enighet. Etter en stund var innklagede villig til å se på klagerens liste over feil og mangler ved boligen. Etter kort tid meddelte innklagede på nytt at verdivurderingen var korrekt. Klageren påpeker at oppramsingen i listen ikke er tilstrekkelig til å redusere verdien på boligen – klageren selv må forklare hva de forskjellige feil og manglene omfatter. Klageren sier han kjenner boligen sin svært godt, fordi han var ansvarshavende da den ble bygget i 1984. Årsaken til at boligen lider av en del feil og mangler er fordi byggefirmaet gikk konkurs midtveis i byggeprosessen.

Klagen fikk ikke gehør hos innklagede for sitt krav om å gjennomføre ny befaring. Klageren lyktes heller ikke i å få andre eiendomsmeglerforetak i å komme med noen verdivurdering av boligen. Klageren mener denne saken er fryktelig vanskelig, og syns det er beklagelig at innklagede har utført en dårlig jobb.

Klageren fremsetter følgende påstander:

Megler x opptrådte ikke som en «autorisert megler». Klageren mener han er blitt dårlig behandlet av innklagede, og vil ha dekket alle sinemerkostnader som følge av dette. Han anser at en rimelig sum vil være kr 10 000.

Klageren har betalt ut sin ekssamboer som er fastsatt etter innklagedes verdivurdering, og klageren mener denne er kr 150 000 for høy. Dette beløpet mener klageren at Reklamasjonsnemnda også vil komme frem til, slik at han skal bli tilkjent kr 75 000. Det blir opp til innklagede om de vil kreve regress av klagerens ekssamboer.

Klageren vil ha kompensasjon for alt ubehaget han er påført som følge av innklagedes manglende profesjonalitet. Klageren mener at en riktig kompensasjon vil være kr 50 000.

• Klageren vil også ha dekket rentekostnader, og anslår dette til kr 9 000 dersom erstatningen blir overført innen 1. november 2007.

Klageren mener at innklagede har hatt anledning til å rydde opp i saken, uten at denne muligheten er blitt benyttet.

Innklagede anfører:

Den 19. mars 2007 ringte klagerens ekssamboer til innklagede, og ba om besøk av en megler for å få vurdert hva huset kunne selges for. Det ble også sagt at dette var et mulig salg/oppgjørsoppdrag. Befaringen ble avtalt til 21. mars 2007 kl 10. Innklagede fikk en god gjennomgang av boligen sammen med klagerens ekssamboer. Som normalt og basert på innklagedes rutiner, gikk partene gjennom huset både utvendig og innvendig. Ekssamboeren gav en informativ gjennomgang og belyste positive og negative sider ved eiendommen. I løpet av befaringen ble innklagede informert at det dreide seg om et oppgjør i forbindelse med et samlivsbrudd, og at klageren skulle kjøpe ut ekssamboeren. Klagerens ekssamboer forklarte videre at de var enige om å benytte hver sin meglers vurdering som utgangspunkt for oppgjøret.

I følge rutine på innklagedes kontor, ble vurderingen gjennomgått på et av de daglige prisingsmøtene, der alle meglerne ved kontoret var med på vurderingen. Basert på diskusjon og enighet ble antatt salgsverdi satt til kr 2 600 000. Prisvurderingen ble sendt til klagerens ekssamboer, da hun er oppdragsgiver.

Etter en stund ringte klageren, som gav uttrykk for at han mente verdivurderingen var for høy. Innklagede ville ikke uttale seg om dette eller sammenligner med megler x, fordi ekssamboeren var oppdragsgiver i dette tilfelle. Innklagede mente at dette var en sak mellom klageren og hans tidligere samboer. Klageren ville ikke forstå dette. Klagerens ekssamboer har ringt og sendt e-post til innklagede, der hun beklager at innklagede har blitt dratt inn i tvisten.

Innklagede har gjennomgått listen over feil og mangler som klageren har utarbeidet. Innklagede har notert på listen hva de selv så og hva ekssamboeren informerte om under befaringen. Etter gjennomgangen av listen bekreftet innklagede nok en gang overfor klageren at de ikke så noen grunn til å endre antatt verdivurdering.

Klageren har gjentatte ganger fremsatt trusler om å saksøke og kreve erstatning dersom verdivurderingen ikke ble nedjustert. Innklagede opplevde til slutt situasjonen som låst, og foreslo å oppnevne en tredje og uavhengig megler for å gjennomføre en ny befaring og verdivurdering av eiendommen, alternativt å klage saken inn for Reklamasjonsnemnda.

Innklagede anfører at det ikke er begått noen ansvarsbetingende feil i saken.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren fastholder sine tidligere anførsler. Videre mener klageren at han har brukbar byggteknisk erfaring,med ca 30 års erfaring i faget.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder misnøye med innklagedes verdivurdering av eiendom.

Reklamasjonsnemnda vil innledningsvis bemerke at de delene av klagen som omhandler forholdet til klagerens tidligere samboer er utelatt fra sammendraget. Videre er begrepet «takst» byttet ut med «verdivurdering» i klagerens fremstilling, fordi en eiendomsmegler gir en verdivurdering av en eiendom. Det er takstmenn som utarbeider takstrapporter. Reklamasjonsnemnda vil også bemerke at de delene av klagen som omhandler uriktige påstander også er utelatt fra denne fremstillingen. Klagerens anførsler er derfor gjengitt noe forkortet.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har gjort noen feil i denne saken. Det er ikke uvanlig at verdivurderinger avviker fra hverandre.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 31. oktober 2007

(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant

Merk: Klageren har anket vedtaket.