Klage nr:
169/07
Avgjort:
29.01.2008
Saken gjelder:
Misnøye med meglers saksbehandling
Foretakets navn:
Meglerhuset Mo AS
Saksfremstilling:
Klageren solgte eiendom gjennom innklagede.
Klageren er misfornøyd med flere deler av innklagedes håndtering av oppdraget.
Innklagede er faglig ledet av advokat.
Klageren anfører:
I juli 2007 formidlet innklagede salg av en eiendom tilhørende klageren. På grunn av den geografiske avstanden mellom klageren (selgeren) og innklagede, foregikk mesteparten av dialogen via telefonsamtaler og beskjeder.
Det kom inn bud på eiendommen, men budet var ca kr 100 000 under takst. Klageren aksepterte budet på den betingelse at kjøperen selv måtte stå for rydding av låve/fjøs som tilhører eiendommen. I etterkant påstår innklagede at han ikke husker dette forbeholdet.
Klageren spurte innklagede hvor mye det ville koste å selge eiendommen gjennom ham. Klageren trengte denne opplysningen for å avgjøre salgssummens størrelse slik at både innklagedes krav og bankens krav kunne innfris. Innklagede sa at det ville koste ca kr 25 000. Klageren spurte deretter banken sin om det var tilstrekkelig med
kr 250 000 (salgssummen var kr 275 000) for å innfri lånet. Banken svarte bekreftende på dette. På forespørsel fikk klageren et enkelt oppsett fra innklagede over kostnadene knyttet til salget. Dette var betydelig mer enn det innklagede hadde opplyst pr telefon. Da hadde klageren allerede godtatt budet, og innklagede hadde trukket sitt tilgodehavende av salgssummen. Klageren måtte derfor innbetale det resterende beløpet for å innfri lånet på eiendommen. Innklagede påstår at han ikke kan huske å ha sagt at det ville koste ca kr 25 000 å selge eiendommen gjennom ham. Dette er svært beklagelig, og klageren føler seg dårlig behandlet.
Fordi innklagede ikke oppga korrekt informasjon til kjøperen, har kjøperen nå klaget på at låven ikke var ryddet av klageren. Innklagede har dermed skapt en konflikt mellom klageren og kjøperen. For ca to uker siden henvendte kjøperen seg til innklagede for å diskutere problemet. Innklagede svarte da at han kunne skaffe kjøper en jurist som arbeidet i samme firma, slik at denne kunne ta seg av saken på vegne av kjøperen. Dette forsterker klagerens mistanke om innklagedes manglende seriøsitet og kompetanse. Det er uetisk å sammenblande roller på denne måten. Innklagede er ennå ikke ferdig med salgsprosessen, og klageren har ikke mottatt detaljerte papirer som bekrefter salget.
Innklagede har så langt ikke besvart henvendelsene til klageren. I tillegg har kjøperen fått bo i huset ca én måned før kjøpesummen ble betalt. Klageren mener hun bør få økonomisk kompensasjon for den tiden kjøperen fikk bo på eiendommen før oppgjøret ble utbetalt klageren.
Innklagede anfører:
Innklagede har ikke opplyst at totalkostnadene ville beløpe seg til kr 25 000. Innklagede har forholdt seg til det signerte oppdragsskjemaet, og kan ikke se at dette er uklart.
Partene er uenige om hva som har blitt uttalt vedrørende rydding av fjøset. Den eneste forutsetningen som klageren satt, var at klageren skulle få frist til rydding og utvasking av boligen til medio august 2007. Dette ble påført kjøpekontrakten, og det er ikke sannsynlig at eventuelle andre forutsetninger ikke ble påført kjøpekontrakten.
Når det gjelder «trusselen» om juridisk bistand til kjøperen, gjelder dette en avtale mellom klageren og kjøperen vedrørende bortkjøring av diverse avfall. Avtalen var at kjøperen kunne hensette dette utenfor boligen, og at klageren skulle besørge fjerning av dette uten at det var blitt gjort. Kjøperen henvendte seg da til innklagede, og lurte på hva som kunne gjøres. Innklagede gav uttrykk for at dette var en sak mellom kjøperen og klageren, men hvis kjøperen opplevde det som nytteløst, kunne innklagedes advokat sende en henvendelse til klagerenpå vegne av kjøperen. Innklagede har ikke på noen måte anbefalt eller formidlet noen jurist til fordel for kjøperen.
Det tok ca en måned fra kjøperen fikk tilgang på eiendommen og til oppgjør fant sted. Dette var imidlertid etter avtale med klageren. Kjøperen hadde planlagt ferie på stedet, og bestilte utleiehytte der da de fikk tilslaget på klagerens eiendom. Kjøperen spurte derfor klageren om det heller var mulig å disponere boligen slik at utleiehytten kunne avbestilles. Klageren ble gjort oppmerksom på at kjøperen hadde fått innvilget finansiering, men at det ville ta noe tid før utbetaling kunne finne sted. Klageren hadde ingen innvendinger til dette så lenge innklagede kunne bekrefte at kjøperen hadde deponert et forskudd på kr 25 000 som ble innbetalt for boligen ble tatt i bruk. Det ble ikke foretatt noen overskjøting eller annen formell overtakelse før restbeløpet var på innklagedes klientkonto.
Det er beklagelig at klageren opplevde innklagedes bistand som useriøs og uetisk. Det blir problematisk når det blir fremsatt påstander som innklagede ikke kjenner seg igjen i. Det blir særlig tungt å forholde seg til uttalelser og avtaler som ikke kan dokumenteres. Det må også stilles spørsmål ved innklagedes motiv for ikke å ha fulgt klagerens angivelige påstander.
Kjøperen kan bekrefte problemene vedrørende opprydding og klargjøring av eiendommen i henhold til avtalen. Kjøperen var også flere ganger i kontakt med klageren før oppgjør fant sted, og avtalen vedrørende kjøpers disponering av eiendommen ble ikke kommentert.
Klagerens ytterligere anførsler:
Det ble ikke inngått noen avtale med verken innklagede eller kjøperen om at inventaret kunne settes ut for fjerning. Etter hvert leide likevel klageren hjelp til å fjerne inventaret.
Klageren spesifiserte til innklagede at kjøperen måtte stå for rydding av fjøset, fordi eiendommen ble solgt vesentlig under takst. Kjøperen ble dessuten spurt direkte om dette av klageren i etterkant, og dette var i orden.
Avtalen var at kjøperen skulle se på huset sammen med innklagede. Det ble ikke avtalt at kjøperen kunne flytte inn. Innklagede ringte klageren i etterkant og sa at «de har visst avbestilt sjøhuset de hadde leid så nå er de i huset». Klageren fikk da sin bror til å fjerne de viktigste eiendelene fra huset. Mye sto igjen, og overtakelsen var planlagt senere på sommeren for at han skulle ha tid til å rydde huset. Salget fant sted rett før klageren forlot stedet for sommeren.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Avtalen om fjerning av diverse inventar ble gjort direkte mellom kjøperen og klageren, og innklagede var ikke involvert i dette. Det eneste innklagede opplyste overfor kjøperen, var at de kunne være behjelpelige med å knytte kontakt med en advokat som kunne sende et brev til klageren for å få denne til å oppfylle sin del av avtalen.
Når det gjelder rydding av fjøset, så er dette en påstand fra klageren som verken innklagede eller kjøperen kan godta. Hadde dette vært en forutsetning, ville dette vært inntatt i kjøpekontrakten.
Kjøperen gav bud og fikk aksept på dette 2. juli 2007 uten å ha sett eiendommen. Den 7. juli ble det gjennomført visning/overtakelse. Boligen var da delvis ryddet og inventaret var plassert i kjelleren. Klageren hadde merket alt inventaret for å synliggjøre hva hun ønsket å beholde, og hva som skulle kastes. Det stemmer ikke at broren til klageren ryddet huset etter visningen/overtakelsen – dette var gjort før kjøperen og innklagede kom på befaring.
Klagerens atter ytterligere anførsler:
Klageren fastholder sine anførsler. Innklagede sa at han syntes det var rimelig at kjøperen selv fikk stå for rydding av fjøset ettersom kjøpesummen ble svært lav.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Klagen dreier seg om misnøye med innklagedes håndtering av oppdraget.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.
Reklamasjonsnemnda kan kun ta stilling til det som dokumenteres skriftlig. Når det gjelder hva som har vært avtalt om meglers vederlag, utlegg m.v., finnes det ingen andre holdepunkter enn det fremlagte oppdragsskjemaet. Dersom innklagede har belastet klageren i samsvar med dette, kan ikke klageren nå frem på dette punktet.
Når det gjelder den påståtte avtalen om fjerning av inventar m.v., så er dette et forhold direkte mellom kjøperen og klageren. Det faller utenfor Reklamasjonsnemndas område. Nemnda vil likevel på generelt grunnlag påpeke at en eiendomsmegler må utvise forsiktighet med å ta stilling til en konflikt mellom kjøper og selger av fast eiendom.
Det fremkommer ingen opplysninger om kjøperens plikt til selv å besørge rydding av fjøset. Dersom dette hadde vært avtalt, ville det vært naturlig å innta dette i kjøpekontrakten. Når dette ikke er gjort, og det ikke finnes andre holdepunkter for klagerens påståtte forbehold, kan ikke klagen føre frem på dette punktet.
Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon for hva som har blitt avtalt vedrørende kjøperens tilgang til eiendommen. Generelt vil Reklamasjonsnemnda understreke at slike viktige avtaler bør gjøres eller bekreftes skriftlig. Klagen blir å avvise på dette punktet.
Konklusjon:
Klagen fører ikke frem.
Oslo, den 29. januar 2008
|
(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant |
(sign.) Tore Bråthen formann |
(sign.) Knut Kopstad Den norske Advokatforenings/ Eiendomsmeglerforetakenes Forenings representant |