Klage nr:
176/07
Avgjort:
12.12.2007
Saken gjelder:
Feil/manglende opplysning om fellesgjelden
Foretakets navn:
Postbanken Eiendom Trondheim, Megleren Din AS
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en eierseksjon i et sameie bestående av fire seksjoner gjennom innklagede som eiendomsmegler. Etter overtakelse har det vist seg at det er en fellesgjeld stor kr 34 349 på seksjonen. Klageren var ikke informert om denne.
Innklagede er faglig ledet av statsautorisert eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Ved kjøp av leiligheten ble det ikke informert om at det var en fellesgjeld. Det sto ikke noe om det i salgsoppgaven, eller i kjøpekontrakten. Det ble heller ikke informert om det på kontraktsmøtet. Informasjonen om dette så klageren ikke før hun mottok tinglysingspapirene. For klageren innebærer dette at hun har betalt kr 34 349 mer for leiligheten, og hun ønsker derfor dette som et avslag på kjøpesummen da hun ikke kan lastes for manglende informasjon fra innklagede. Dette gjelder også det forholdet at innklagede ikke tar ansvar i saken.
Klageren ønsker å få fellesgjelden på kr 34 349 som ikke var oppgitt eller informert om, ettergitt som et avslag på kjøpesummen.
Innklagede anfører:
Bud er akseptert den 12. april 2007 og overtakelsesdato er satt til 15. mai 2007 (20. april 2007 ifølge kjøpekontrakten). Salgsoppdraget gjelder en seksjon i sameiet. Sameiet har ikke egen forretningsfører, men seksjonseierne er dette på turnus.
Innklagede har gjentatte ganger spurt selgeren om eiendommen er beheftet med lån til sameiet, og selgeren har bekreftet at han ikke har slikt lån på eiendommen. Salg av seksjon nr 1 og 2 må i forhold til tinglyste heftelser sees i sammenheng. Den omtalte heftelsen var ikke utstedt til sameiet, men til en bank. At samme banklån påhviler begge selgerens seksjoner, var dermed ikke uvanlig som banklån betraktet. I henhold til grunnboksutskrift er det en panteheftelse på seksjonen på kr 100 000 til en bank, og den er tinglyst i 2004. Grunnet pantedokumentets størrelse, så ikke innklagede på daværende tidspunkt noen grunn til å betvile selgerens påstand om at heftelsen var innfridd.
I forbindelse med salgsprosess og budrunde ble det stilt spørsmål til selgeren flere ganger, men svaret var det samme, at han ikke hadde noen lån på eiendommen.
Imidlertid så innklagede på oppgjørstidspunktet i forbindelse med å få slettet pantedokumentet, at selgeren hadde et lån på eiendommen til sameiet som beløp seg til ca kr 35 000. Innklagede tok kontakt med klagerens finansieringskilde og informerte om denne fellesgjelden og at banken ikke ville få 1. prioritet, noe bankens representant bekreftet at hun var kjent med og aksepterte.
I forbindelse med oppgjør har innklagede etter avtale med selgeren tilbakeholdt på sin klientkonto et beløp tilsvarende lånesummen på ca kr 35 000.
Innklagede gjør oppmerksom på at dette er et lån som er tatt i forbindelse med utbedring/utskifting av tak og balkonger, og at fellesutgiften på kr 982 per måned brukes blant annet til å nedbetale lånet. Med andre ord; dette lånet endrer ikke klagerens kostnad forbundet med kjøpet og innklagede mener at han ikke har ført noen bak lyset.
Dersom klageren skal ha penger tilbake, vil kjøpet bli bedre enn opplyst.
Innklagede opplyser at han fikk informasjon fra sameiet vedrørende dette lånet for sent, daaksepten var gitt.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Klagen gjelder manglende opplysning om fellesgjeld.
Reklamasjonsnemnda vil for ordens skyld presisere at krav om prisavslag eventuelt må rettes til selgeren. Reklamasjonsnemnda behandler ikke forholdet mellom kjøper og selger, kun forholdet til megleren.
Dette dreier seg om et lite sameie, hvor det ikke er forretningsfører. Det er da ingen å henvende seg til for opplysninger om eiendommen. Selgeren har ifølge innklagede på forespørsel opplyst at det ikke er lån til sameiet som hefter på seksjonen. Slik panterett går heller ikke frem av grunnboksutskriften. Av grunnboken fremgår at det er en panteheftelse på kr 100 000 som hefter på både denne seksjonen og en annen seksjon som selgeren eide. Lån med pant i eiendommen skal normalt innfris av oppgjøret ved salget. Først ved tidspunkt for oppgjør vil megleren, når det dreier seg om så små beløp, innhente opplysninger om restgjeld og påløpte renter for å innfri lånet. Reklamasjonsnemnda kan derfor ikke se at innklagede har forsømt seg på dette punktet.
Videre har innklagede, da han ble klar over forholdet, holdt tilbake et beløp av kjøpesummen til sikkerhet for lånebeløpet på ca kr 35 000. Innklagede må besørge innfrielse av dette pantelånet før oppdraget kan anses avsluttet.
I dette tilfellet er fellesutgiftene korrekt opplyst. Klagerne lider derfor ikke noe tap. Ved innfrielse vil fellesutgiftene derimot bli lavere som følge av innfrielsen.
Konklusjon:
Innklagede må besørge innfrielse av pantelånet.
Oslo, den 12. desember 2007
|
(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant |
(sign.) Tore Bråthen formann |
(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant |