Klage nr 2019073
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 17. juni 2019. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eiendomsmegler Krogsveen AS (avd. Larvik)
Saken gjelder: Meglerens vederlag/utlegg/honorar
Saksfremstilling:
I 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Kort tid før leiligheten ble lagt ut for salg, kom det frem at leiligheten ikke var godkjent. På dette tidspunktet hadde klageren allerede blitt påført kostnader til blant annet fotografering og styling. Klageren anfører at megleren burde funnet ut at leiligheten ikke var godkjent på et tidligere tidspunkt, slik at han ikke hadde blitt påført kostnader i forbindelse med salget. Etter at klageren solgte leiligheten privat et år senere, sendte innklagede en faktura på kr 32 000. Klageren mener at innklagede bare har krav på grunnhonoraret på kr 12 500.
Innklagede anfører at klageren er fakturert i henhold til oppdragsavtalen, og står på sitt krav om betaling.
Innklagede er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Kort tid før leiligheten skulle legges ut for salg, kom det frem at leiligheten ikke var godkjent.
Megleren hadde vært i kontakt med andre i sameiet som mente at den ikke var godkjent. Dette burde megleren gjort på et tidligere tidspunkt, slik at klageren ikke hadde blitt påført utgifter til for eksempel fotografering og styling. På grunn av dette mistet klageren muligheten til å selge leiligheten. Leiligheten ble solgt privat ett år senere, og klageren valgte da å si opp oppdraget. Etter salget fikk klageren en faktura fra innklagede på kr 32 000 for blant annet takst, fotografering, styling og grunnhonorar.
Noe av det første megleren fikk, var eiendomsopplysningene fra kommunen. Før klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede, hadde klageren gjort det han trodde var tilstrekkelig for å få ferdigattest. Klageren ringte til og med til kommunen og fikk bekreftet at leiligheten nå var godkjent. Her har kommunen tydeligvis gitt uriktig informasjon. Det er uansett meglerens ansvar å undersøke om det foreligger ferdigattest før oppdragsgiveren blir påført kostnader i forbindelse med salget. Megleren har fått kopi av alle e-postene som klageren har sendt angående godkjenningen av leiligheten. Megleren ringte også selv kommunen.
Det eneste klageren mener han skal betale, er grunnhonoraret på kr 12 500.
Innklagede har i korte trekk anført:
Megleren innhentet opplysninger om eiendommen fra
kommunen. Her sto det at det forelå midlertidig brukstillatelse fra 2004, og at
bygningen var byggemeldt. Det var ingen anmerkninger som tilsa noe annet.
Megleren bestilte så takstmann, fotografering og styling. Videre ba megleren om
opplysninger fra sameiet og forretningsføreren. Samme dag som fotografen hadde
tatt bilder, fikk megleren en e-post fra en i sameiet om at leiligheten ikke
var godkjent, og at den midlertidige brukstillatelsen var trukket tilbake.
Megleren så denne
e-posten da han kom på jobb dagen etter. Det var på dette tidspunktet megleren
ble klar over at leiligheten ikke var godkjent. Før dette hadde megleren ikke
oppfordring til å gjøre nærmere undersøkelser. Det var etter dette megleren ringte
kommunen. Salget ble lagt på is, og klageren solgte leiligheten privat ett år
senere. Innklagede sendte da klageren en faktura i tråd med oppdragsavtalen.
Alle utlegg og honorarer som klageren har blitt fakturert for, var allerede pådratt da megleren ble klar over at leiligheten ikke var godkjent. Det var klageren som var nærmest til å vite om leiligheten hadde godkjent midlertidig brukstillatelse.
Klageren krever vederlagsnedsettelse. Bortsett fra grunnhonoraret på kr 12 500 og to fakturautlegg på til sammen kr 500, er resten utlegg. Det er bare vederlaget på kr 13 000 som kan kreves nedsatt. Megleren har imidlertid ikke utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», og det er derfor ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Innklagede fastholder kravet på kr 32 000.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om vederlagsnedsettelse.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.
Det sentrale spørsmålet i saken er om megleren da salget av leiligheten ble forberedt, burde foretatt nærmere undersøkelser om leiligheten var godkjent. Dette må vurderes ut fra situasjonen på salgstidspunktet, og ikke ut fra det man vet i ettertid.
Megleren innhentet rutinemessig opplysninger fra kommunen. Ut fra det han der fikk kunnskap om, og den informasjon som selgeren (klageren) ga megleren, mener nemnda at megleren ikke hadde noe grunnlag til å tro at leiligheten ikke var godkjent. Megleren hadde ingen grunn til å tro at kommunen hadde ytterligere opplysninger, blant annet en befaringsrapport, og at brukstillatelsen var trukket tilbake. Det er heller ikke grunn til å kritisere megler for at han bestilte fotograf, styling m.m. etter at oppdraget var undertegnet.
Nemnda finner derfor ikke at det foreligger en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» fra meglers side, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Det er derfor ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Da salget ble stilt i bero etter at det ble oppdaget at leiligheten ikke var godkjent, er det ikke uvanlig at megler venter med å sende krav på honorar og dekning av utlegg til etter at salget er gjennomført Faktura ble sendt da klageren senere solgte leiligheten privat.
Fakturaen er sendt i henhold til oppdragsavtalen, og innklagede har krav på oppgjør.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
[Klageren] gis ikke medhold.