Klage nr 2019096

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 24. juni 2019.  Nemnda har bestått av:

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget: DNB Eiendom AS (avd. Oslo Residens Frogner)

Saken gjelder: Krav om avvisning

Saksfremstilling:

I 2015 kjøpte klager nr. 1 en eiendom som innklagede formidlet. To år senere solgte han eiendommen til klager nr. 2 og 3, som skulle bruke eiendommen som advokatkontor. Ved dette salget ble det ikke brukt megler, men klager nr. 2 og 3 fikk tilgang til salgsoppgaven fra det første salget. Senere viste det seg at eiendommen ikke var godkjent som næringslokale, og at det vil koste mye penger å få den godkjent. Klagerne har gått sammen og rettet en felles klage mot innklagede med krav om at innklagede holdes erstatningsansvarlig for meglerens uriktige opplysninger.

Innklagede krever at klagen fra klager nr. 2 og 3 avvises, og har anført to grunnlag: For det første fordi innklagede ikke formidlet salget da klager nr. 2 og 3 kjøpte eiendommen, og for det andre fordi klager nr. 2 og 3 etter innklagedes mening ikke er forbrukere. 

Avvisningsspørsmålet ble lagt frem for nemnda under saksforberedelsen.

Innklagede er representert ved advokat.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen fra klager nr. 2 og 3 avvises.

Klagerne har i korte trekk anført: 

Det bestrides at saken må avvises fordi innklagede ikke formidlet salget da klager nr. 2 og 3 kjøpte eiendommen fra klager nr. 1. Etter Avtale og vedtekter for Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester punkt 1.4 behandler nemnda klager fra «selgere, kjøpere [og] øvrige interessenter». Selv om det ikke ble brukt megler da klager nr. 1 solgte eiendommen til klager nr. 2 og 3, ligger rettsetterfølgerne til klager nr. 1 innenfor den kretsen av interessenter som innklagede må forholde seg til. Uansett må klager nr. 2. og 3 kunne rette et direktekrav mot innklagede.

Videre bestrides det at klager nr. 2 og 3 ikke er forbrukere. Eiendommen ble kjøpt som en privat investering, med egne midler. At eiendommen er leid ut til deres advokatfirma, som er et eget rettssubjekt, er uten betydning. Dette er den eneste eiendommen som klager nr. 2 og 3 leier ut. Bruttoarealet er dessuten bare på 113 kvadratmeter.

Innklagede har i korte trekk anført:

Klagen fra klager nr. 2 og 3 må avvises. For det første fordi innklagede ikke formidlet salget da klager nr. 1 solgte eiendommen til klager nr. 2 og 3. Nemnda kan ikke behandle en klage fra en oppdragsgivers rettsetterfølgere.

For det andre må klagen avvises fordi klager nr. 2 og 3 ikke er forbrukere. Klager nr. 2 og 3 kjøpte eiendommen fordi den skulle brukes som advokatkontor. Når hensikten med kjøpet var dette, er det uten betydning at eiendommen ble kjøpt med private midler. 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder krav om avvisning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda kom til at klagen fra klager nr. 2 og 3 avvises.

Nemnda finner ikke at klager nr. 2 og 3 har et reelt behov for å få avgjort denne saken, jf. Avtale og vedtekter for Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 1.4. Klagen vil bli avgjort for klager nr. 1 sin del, og nemnda kan ikke se at klager nr. 2 og 3 har noe reelt behov for formelt sett å være ansett som klagere. Resultatet av klagen vil de bli kjent med.

Ut fra det resultat nemnda har kommet til, behøver nemnda ikke å ta stilling til om klager
nr. 2 og 3 er å anse som næringsdrivende, slik at klagen eventuelt også måtte avises på det grunnlaget.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjonen:

Klagen avvises for [klager nr. 2 og 3] sin del.