Klage nr 2019058
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 2. september 2019. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, leder
Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: SNE Eiendom AS
Saken gjelder: Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt
Saksfremstilling:
I 2016 kjøpte klageren en leilighet som innklagede formidlet. Etter kjøpet oppdaget klageren at det ikke forelå ferdigattest for leiligheten. I salgsoppgaven lå det vedlagt en ferdigattest, men denne gjaldt kun noen fasadeendringer som ble gjort et par år tidligere. Klageren anfører at megleren burde funnet ut at ferdigattesten som lå vedlagt, ikke gjaldt leiligheten for øvrig og opplyst om dette.
Innklagede anfører at megleren overholdt sin undersøkelses- og opplysningsplikt ved å bestille ferdigattest fra kommunen.
Innklagede er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er jurist.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Et halvt år etter kjøpet oppdaget klageren at det ikke forelå ferdigattest for leiligheten. I salgsoppgaven lå det vedlagt en ferdigattest, men denne gjaldt en fasadeendring fra 2014, ikke leiligheten for øvrig. Det var svært misvisende at megleren flere steder i salgsoppgaven viste til denne når den ikke gjaldt for hele leiligheten. Klageren føler seg «lurt».
Ferdigattesten som lå vedlagt salgsoppgaven, har overskriften «Fasadeendring med større vinduer». Dersom megleren leste ferdigattesten og trodde at den gjaldt for hele leiligheten, stiller klageren spørsmål ved innklagedes kvalitetsrutiner. Etter eiendomsmeglingsloven § 6-7 første ledd har megleren plikt til å kontrollere opplysningene som innhentes.
I et møte sa megleren at han hadde formidlet de fleste salgene i sameiet, og at det var han som formidlet salget da den forrige eieren kjøpte leiligheten. Megleren sa videre at alle partene den gang var innforstått med at leiligheten ikke var godkjent, men at den tidligere eieren etter en stund hadde sagt at det hele var en misforståelse, og at leiligheten likevel var godkjent. Det at megleren kjente til sameiet og historikken til leiligheten, styrket hans undersøkelsesplikt. Dette gjelder særlig siden det tidligere hadde vært usikkerhet rundt godkjenningen.
Megleren har etter dette opptrådt i strid med god meglerskikk
Innklagede har i korte trekk anført:
Det følger av eiendomsmeglingsloven § 6-7 andre ledd nr. 8 at en megler plikter å innhente opplysninger om hvorvidt det foreligger ferdigattest for eiendommen. En megler er imidlertid ikke bygningskyndig, og i utgangspunktet kreves det ikke at han foretar undersøkelser av om bygningene samsvarer med ferdigattesten.
Bygget som leiligheten ligger i, er fra 1972. Etter den tidligere eierseksjonsloven var det ikke et krav for seksjonering at eiendommen var godkjent etter plan- og bygningsloven. Megleren innhentet og gjennomgikk ferdigattesten fra 2017. Selv om det sto at denne ikke gjaldt leiligheten for øvrig, lå det ved tegninger som stemte overens med leiligheten slik den ble solgt. Megleren hadde derfor ingen oppfordring til å gjøre nærmere undersøkelser. Megleren fikk heller ingen informasjon om at det forelå bekymringsmeldinger fra sameiet. Heller ikke takstmannen eller selgeren ga megleren opplysninger som foranlediget nærmere undersøkelser.
Megleren har etter dette overholdt sin undersøkelses- og opplysningsplikt, og for øvrig opptrådt i samsvar med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.
Det er på det rene at megler på vanlig måte kontaktet kommunen og mottok en ferdigattest som gjaldt fasadeendring fra 2014. I tillegg fulgte tegninger som er i overensstemmelse med hvordan leiligheten fremstår i dag. Kommunen ga ingen opplysninger om at det ut over fasadeendringen ikke forelå ferdigattest.
Det sentrale spørsmålet er om megler på grunnlag av den informasjonen han mottok fra kommunen, burde foretatt nærmere undersøkelser om hvordan det forholdt seg med ferdigattest for leiligheten. Det må vurderes ut fra situasjonen på salgstidspunktet og ikke ut fra hva man i ettertid vet når man har fakta.
Nemnda har under tvil kommet til at megler her har overholdt sin undersøkelsesplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
[Klageren] gis ikke medhold.