Klage nr:
214/07

Avgjort:
26.03.2008

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen ved påstått manglende informasjon om mulighet for dobbelt provisjon etter emgll. § 4-2

Foretakets navn:
Poppe ogamp; Co, Frognerveien Eiendomsmegling AS
Saksfremstilling:

Klagerne solgte en eiendom gjennom innklagede som megler. Bud ble akseptert 27. mars 2007 og overtakelse fant sted 15. juni 2007. Klagerne hadde tidligere hatt eiendommen for salg gjennom et annet eiendomsmeglingsforetak. Salget utløste provisjonskrav fra det første foretaket.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne har ikke mulighet til – og synes også det er meget urimelig – at de må betale to foretak for salget av boligen.

Klagerne har handlet i god tro, og forsøkte å holde tungen rett i munnen ved overgangen til ny megler. Spesielt siden provisjonen alene var hele 90 000 kroner, var det viktig for klagerne at byttet av eiendomsmegler skulle gjøres på riktig måte. Klagerne føler seg delvis «utnyttet» av meglerne, som bare ser ut til å være interessert i å tjene penger på salget uten å gi klagerne gode svar i prosessen og etter klagernes oppfatning har vært «muntlige med hensikt og til dels villedende».

Klagerne ønsker med denne klagen å oppnå at det første meglerforetakets provisjonskrav dekkes, helt eller delvis, av innklagede – avhengig av hva Reklamasjonsnemnda skulle komme frem til.

Klagerne informerte innklagede om at de hadde forsøkt å selge eiendommen før, og at det var en interessent som hadde vært med i flere budrunder før og var veldig ivrig, men nok trengte en reell budrunde for å strekke seg mot prisantydning. Detaljer rundt salgsprosessen så langt ble nøye gjennomgått. Klagerne stilte derfor spørsmål før oppdraget ble inngått med innklagede, om det ville være problematisk å bytte eiendomsmegler nå – og hva som ville skje om interessenten fra tidligere forhandlinger ville vinne budrunden. Klagerne anfører at de fikk beskjed om ikke å bekymre seg for dette. Dette skal ha blitt gjentatt flere ganger.

Innklagede anfører:

Da innklagedes saksbehandler ble forespurt av klagerne om å overta salgsoppdraget, ble han informert om at en annen eiendomsmegler hadde hatt i oppdrag å selge eiendommen tidligere. Han ble på dette tidspunktet informert om at det ikke hadde vært budgivere på eiendommen tidligere, kun interesse som ikke hadde ledet til bud.

Som en del av forberedelsene til salget av eiendommen ble denne befart og gjennomgått av innklagedes saksbehandler sammen med klagerne. På dette møtet informerte innklagede klagerne om risikoen for at interessenter som hadde vært i kontakt med forrige megler, kunne sette klagerne i en situasjon hvor tidligere megler også ville ha krav på provisjon ved salget. Dette ble ifølge innklagede avfeid av klagerne som nå mente at de ikke hadde interessenter på eiendommen overhodet. Innklagede poengterte likevel risikoen. Tidligere eiendomsmegler ble informert om at han hadde overtatt salgsoppdraget og det ble avtalt en del praktiske ting i denne forbindelsen. Vedkommende informerte om at det hadde vært liten oppslutning og liten interesse for eiendommen og ønsket innklagede lykke til med det videre salgsarbeidet. Det ble i denne sammenheng ikke informert om bud inngitt av det som senere skulle vise seg å bli kjøperen og motbud fra klagerne.

Det ble gjennomført visninger på eiendommen med påfølgende budrunde. Mot slutten av budrunden var det to budgivere som ivrig bød mot hverandre. På dette tidspunktet kommuniserte en av budgiverne at de hadde vært budgivere på eiendommen tidligere hos det første meglerforetaket, men at handel ikke hadde blitt sluttet. Innklagede ble svært overrasket da verken klagerne eller forrige eiendomsmegler hadde meddelt dette tidligere. Igjen ble klagerne informert om risikoen for dobbeltprovisjon. Klagerne var nå mest opptatt av å få gjennomført salget.

Den andre budgiveren som ikke hadde vært i kontakt med tidligere megler, hadde til slutt høyeste bud. Det skiltekun kr 15 000 mellom dem. Denne budgiveren kunne ikke dokumentere sin finansiering, og fikk på bakgrunn av dette en meget rask verdivurdering av sin bolig. Vurderingen var noe under egen forventning. Dog var budet allerede inngitt. Innklagede konfererte med klageren flere ganger i denne forbindelsen. Klagerne måtte ta et valg på om de ønsket å akseptere det høyeste budet uten at budgiverne kunne dokumentere sin finansiering eller om de ønsket å selge til tidligere interessent («budgiver») for kr 15 000 mindre. Klagerne valgte å akseptere det lavere budet hvor finansieringen var sikker. Før aksept ble gitt budgiveren, konfronterte innklagede igjen klagerne med at denne budgiveren hadde vært i kontakt med og inngitt bud (orientert om av budgiveren selv) til tidligere megler. Dette ble da avfeid av klagerne med at de hadde klarert alle forhold med tidligere megler, og at det var svært viktig å få gjennomført en handel på dette tidspunktet. På denne bakgrunn ble det gitt aksept og handel ble gjennomført.

Kommunikasjonen har vært muntlig fra begge parters side, noe som også er normalt i meglerens hverdag. Innklagede mener likevel at de fremlagte utsagn fra ham og rekkefølgen av hendelsene ikke kan være i strid med god meglerskikk. Klagerne har ved flere anledninger fått informasjon om risikoen for dobbeltprovisjon.

Avslutningsvis mener innklagede at det er relevant i denne sammenhengen å nevne at klagerne overfor innklagede og kjøper holdt tilbake svært relevante opplysninger om tomteforhold. Kjøperen fant ut av dette på eget initiativ og la det frem for innlagede og klagerne. Klagerne aksepterte middelbart et krav om prisavslag. Innklagede mener dette har relevans for klagernes troverdighet.

På denne bakgrunn stiller innklagede seg uforstående til klagernes påstand.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder påstand om manglende informasjon om faren for at klagerne måtte betale provisjon til både innklagede og tidligere eiendomsmegler.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Det er i denne saken påstand mot påstand når det gjelder hva innklagede har informert om. Reklamasjonsnemnda baserer seg bare på hva som kan dokumenteres skriftlig. Hvor det er påstand mot påstand som i denne saken, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens saksfremstilling større vekt enn den andres.

Konklusjon:

Saken avvises.

Oslo, den 26. mars 2008

(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant