Klage nr 2019090
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 2. september 2019. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 AS avd. Kristiansand
Saken gjelder: Feil/manglende opplysninger
Saksfremstilling:
I april 2014 kjøpte klageren en hytteeiendom som innklagede formidlet. Omtrent
fem år etter overtakelse ble klageren gjort oppmerksom på at deler av terrassen
var bygget på grunneierens tomt. Klageren anfører at megleren har opptrådt i
strid med god meglerskikk ved å ikke opplyse om dette forholdet.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Grunneieren eide hytta fra 1999 til 2000. I løpet av denne perioden ble terrassen bygget ut, men grunneieren visste ikke at 25 kvm av terrassen ble bygget ut over tomtegrensen. Nåværende selger kjøpte hytta i 2000, og utvidet terrassen ytterliggere med 15 kvm i god tro om at det var på hans eiendom. I starten av april 2019 ble klageren kontaktet av grunneieren som fortalte at deler av terrassen var bygget på hans tomt. Grunneieren var blitt gjort oppmerksom på dette etter å ha mottatt ny reguleringsplan med tilhørende kart.
Klageren anfører at det ikke er opplyst i salgsoppgaven at omtrent 40 kvm av terrassen var bygget på grunneiers tomt. Det var vedlagt et kart i salgsoppgaven, men verken hytta eller terrassen var tegnet inn på tomta, i motsetning til de andre eiendommene i området. Klageren kunne heller ikke se dette på kartet som inngikk i boligmappen.
Klageren anfører at megleren ikke har gjort kjøperen oppmerksom på dette muntlig. Under overtakelsen spurte klageren både megleren og selgeren om å bekrefte at alle tomtegrenser var avklart. Klageren hevder at begge skal ha svart at alt var i orden. Som en profesjonell aktør skulle megleren ha gjort nærmere undersøkelser før han ga svaret.
Klageren anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, jfr. eiendomsmeglingsloven § 6-3, ved å ikke opplyse om at deler av terrassen var bygget på grunneierens tomt. Klageren krever erstatning.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede anfører at det ikke var grunnlag for å skrive noe annet i salgsoppgaven.
Hytta var ikke tegnet inn i matrikkelbrevet, og heller ikke i kartene som ble innhentet fra kommunen. Det var dermed vanskelig å få inntrykk av hvordan hytta var plassert på tomten. Megleren hadde derfor ikke noe grunnlag for å vite at deler av terrassen var bygget på grunneierens tomt.
Innklagede har ingen opplysninger som tilsier at oppdragsgiver har informert megleren om dette forholdet.
Klageren har gitt uttrykk for at nåværende selger bygget ut terrassen i god tro om at det var på hans eiendom. Selgeren kjente dermed ikke til at deler av terrassen var bygget på grunneierens eiendom. Megleren kan således ikke ha fått opplysninger om dette fra selgeren.
Det at det gikk nærmere fem år før grunneieren oppdaget at terrassen var bygget på hans tomt, tilsier at megleren ikke hadde grunnlag for å vite dette på salgstidspunktet.
Dersom det er tale om objektivt ansvar, er det i så fall selgeren som er ansvarssubjektet.
Ved en eventuell erstatningsutmåling må det tas hensyn til om klageren har reklamert overfor selgeren og selgers eierskifteforsikringsselskap.
Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, jfr. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Innklagede bestrider at det er grunnlag for ansvar.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke kan føre frem.
Det er på det rene at hyttas terrasse delvis går inn på naboeiendommen. Dette fremgikk ikke av de opplysninger megler rutinemessig innhentet fra kommunen, herunder kart/tegninger. Selgeren og grunneieren på nabotomten hadde heller ikke noe kunnskap om dette. Det var først ved utarbeidelse av ny reguleringsplan med tilhørende kart at forholdet ble oppdaget.
Det sentrale spørsmålet i saken er om megleren før salget burde foretatt nærmere undersøkelser om terrassen var delvis på naboeiendommen. Nemnda mener at slik saken er opplyst, hadde megleren ingen foranledning til å foreta slike undersøkelser. Som nevnt var både selgeren og grunneieren på nabotomten ukjent med dette.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
[Klageren] gis ikke medhold.