Klage nr. 2019095
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 30. september 2019.
Per Racin Fosmark, leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Bergen Laguneparken
Saken gjelder: Oppfølging av interessent
Saksfremstilling:
I 2015 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Leiligheten ble lagt ut for salg i januar 2016. Like etter ble en naboleilighet som var nesten lik, lagt ut til samme pris. Naboleiligheten ble solgt etter kort tid, men leiligheten til klageren ble ikke solgt før i oktober 2016 til en pris som var kr 180 000 lavere enn opprinnelig prisantydning. I ettertid viste det seg at megleren ikke hadde svart på en e-post som han våren 2016 hadde mottatt fra de som endte opp med å kjøpe naboleiligheten. Klageren anfører at disse sannsynligvis ville endt opp med å kjøpe leiligheten til klageren dersom megleren hadde svart på e-posten, og krever at innklagede betaler henne erstatning med kr 180 000. Dette tilsvarer differansen mellom det leilighetene ble solgt for.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Leiligheten til klageren fremsto som mer oppgradert, og hadde bedre beliggenhet enn naboleiligheten. For øvrig var leilighetene like. Naboleiligheten ble solgt for prisantydning etter kort tid, men leiligheten til klageren forble usolgt selv om prisantydningen ble satt ned to ganger, og siste gang til kr 4 700 000. Først i oktober 2016 kom det inn et bud på leiligheten. Det ble budrunde, og leiligheten ble solgt for kr 4 700 000. Klageren valgte å selge selv om budet var under prisantydning fordi hun var redd for at leiligheten ikke kom til å bli solgt.
Senere viste det seg at de som kjøpte naboleiligheten, hadde vært i kontakt med megleren til klageren våren 2016. De hadde sendt en e-post hvor de spurte om klageren var interessert i å gjøre en byttehandel. Megleren svarte aldri på denne e-posten, og han ga heller ikke beskjed til klageren om han hadde blitt kontaktet. Megleren til utbyggeren som solgte naboleiligheten fikk samme e-post, og han svarte. Selv om utbyggeren ikke var interessert i en byttehandel, ble det forhandlinger, og det endte med at naboleiligheten ble solgt for prisantydning.
Megleren til klageren burde fulgt opp de som endte med å kjøpe naboleiligheten. Det er ikke en meglers oppgave å vurdere om oppdragsgiver er villig til å gjøre en byttehandel. En megler har plikt til å følge opp interessenter som tar kontakt uansett. Det er så klart en mulighet for at de som kjøpte naboleiligheten ikke hadde kjøpt leiligheten til klageren dersom megleren hadde gjort som han skulle, men det er sannsynlig. I ettertid har de sagt at de angret på kjøpet sitt da de forsto at leiligheten til klageren hadde bedre beliggenhet, og var mer oppgradert.
Klageren krever at innklagede betaler henne erstatning for differansen mellom det leilighetene ble solgt for, det vil si kr 180 000
Innklagede har i korte trekk anført:
Det har gått nesten tre år siden leiligheten ble solgt. Dette alene må føre til at klagerens krav om erstatning ikke kan føre frem.
Når
det gjelder interessen fra de som endte opp med å kjøpe naboleiligheten, er det
ikke sannsynlig at disse unnlot å kjøpe leiligheten til klageren fordi megleren
ikke svarte på
e-posten. Naboleiligheten ble solgt én måned etter at de tok kontakt med megleren.
De hadde derfor god tid til å ta kontakt på nytt dersom de mente at leiligheten
til klageren var interessant. Hadde de i stedet kjøpt leiligheten til klageren,
ville de dessuten måtte betalt
kr 103 500 mer i dokumentavgift. Totalprisen ville derfor blitt høyere.
Klageren var uansett ikke interessert i å gjøre en byttehandel.
Det må uansett legges til grunn at siden klageren aksepterte budet som kom inn, må hun ha vært tilstrekkelig fornøyd med prisen. I motsatt fall burde hun avslått budet, og heller bedt megleren om å jobbe videre med salget.
Megleren har etter dette ikke opptrådt i strid med god meglerskikk. Erstatningskravet kan ikke føre frem.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om erstatning etter at megleren etter klagerens mening ikke fulgte opp en interessent som tok kontakt med megleren før salget.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda kom til at klagen delvis fører frem.
Klagen reiser i hovedsaktre problemstillinger.
Er eventuelle krav bortfalt?
Innklagede har anført at det har gått nesten tre år siden leiligheten ble solgt, og at klagerens krav derfor ikke kan føre frem.
Nemnda er ikke enig i det. Eventuelle krav er ikke foreldet, og det skal mye til at et krav faller bort som følge av passivitet så lenge kravet ikke er foreldet.
Unnlatelse av å besvare e-post fra en interessent
Det er på rene at den som kjøpte naboleiligheten under prosessen sendte en e-post til megleren om at de kunne være interessert i en byttehandel med klageren, men at megleren hverken besvarte e-posten eller informerte klageren om den.
Nemnda mener at meglers unnlatelse her er kritikkverdig og i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.
Har klageren (selgeren) krav på erstatning?
Klageren har anført at interessenten som sendte e-posten, jf. over, ville kjøpt klagerens leilighet dersom megleren hadde svart på e-posten. Klageren krever derfor kr 180 000 i erstatning som utgjør differansen mellom salgssummen for de to naboleilighetene.
Nemnda nevner først at det er den som hevder å ha et krav, her klageren, som må sannsynliggjøre at vilkårene for erstatning er oppfylt, det vil si har bevisbyrden.
Nemnda finner imidlertid ikke at vilkårene for erstatning er oppfylt. Det er ikke sannsynliggjort at den aktuelle interessenten ville kjøpt klagerens leilighet for kr 180 000 mer enn det klageren fikk solgt for, eller at de ville kommet frem til en bytteavtale. Interessenten ville eventuelt også måttet betale kr 103 500 mer i dokumentavgift for klagerens leilighet. Det er følgelig ikke sannsynliggjort at klageren har lidt et økonomisk tap som følge av meglers unnlatelse av å besvare/videreformidle e-posten.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Megleren til DNB Eiendom AS Bergen Laguneparken har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å unnlate å gjøre noe med e-posten. Kravet om erstatning fører ikke frem.