Klage nr. 2019109

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 30. september 2019.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Storo

Saken gjelder:               Lokkepris

Saksfremstilling:

I 2017 kjøpte klageren en leilighet som innklagede formidlet for et dødsbo. Klageren anfører at leiligheten ble markedsført med «lokkepris» fordi selgeren ikke var villig til å akseptere et bud som var kr 100 000 over prisantydning. Leiligheten var i dårligere stand enn opplyst, og klageren mener megleren måtte ha vært klar over dette. Klageren tror megleren satte en lavere prisantydning for å tiltrekke seg interessenter på urettmessig grunnlag. Videre anfører klageren at megleren burde svart skriftlig på klagene hans, og at megleren burde gitt klageren råd om å ta kontakt med boligkjøperforsikringsselskapet sitt da det oppsto tvist med selgeren. Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, og klageren krever erstatning med
kr 200 000, som tilsvarer det klageren betalte over prisantydning. 

Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren var på privatvisning med megleren før første annonserte visning. Megleren var ikke interessert i å gi opplysninger om leiligheten, så klageren ringte til selgeren. Under denne samtalen sa selgeren at mannen hennes jobbet i samme kjede som innklagede, og at det var grunnen til at hun hadde valgt innklagede. Klageren skjønte da hvorfor megleren ikke ønsket å gi opplysninger, og at hun var partisk.

Etter å ha pratet med selgeren, la klageren inn et bud på kr 100 000 over prisantydning. Dette ble avslått, men klageren økte budet sitt med nye kr 100 000, og dette ble akseptert. En leilighet kan ikke markedsføres med en pris som er lavere enn det selgeren er villig til å selge for. I denne saken var ikke selgeren villig til å selge for prisantydning, og det ble derfor brukt «lokkepris».

Leiligheten var i vesentlig dårligere stand enn opplyst. Selv om innklagede formidlet salget for et dødsbo, må megleren ha vært klar over dette. Klageren mener at megleren satte en lavere prisantydning for å tiltrekke seg interessenter på urettmessig grunnlag.

Klageren har sendt to klager til innklagede, men innklagede svarte ikke skriftlig noen av gangene. Da klageren fikk beskjed om at megleren var i permisjon, ble klagen sendt til stedfortrederen. Heller ikke stedfortrederen svarte på klagen, og det vitner om dårlig orden.

Mens klageren ventet på at megleren skulle svare på klagene hans, dukket det opp flere feil ved leiligheten. Megleren burde da rådet klageren til å ta kontakt med boligkjøperforsikringsselskapet sitt, men det gjorde hun ikke. I stedet tok klageren saken videre med styret i sameiet. Klageren tror megleren ikke ga slikt råd fordi hun ikke ønsket at det skulle bli en sak mot selgeren. Også dette viser at megleren var partisk.

Megleren har etter dette opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren krever at innklagede betaler ham erstatning med kr 200 000. 

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede kjenner seg ikke igjen i påstanden om at megleren har opptrådt partisk. Slik det fremgikk av salgsoppgaven, ble leiligheten formidlet for et dødsbo. Selgeren hadde derfor begrenset med opplysninger om leiligheten. Da klageren stilte megleren spørsmål på visningen, svarte megleren etter beste evne. Megleren var ikke partisk bare fordi hun ikke klarte å svare på alle spørsmålene til klageren.

Det er riktig at mannen til selgeren var ansatt i en bank i samme kjede på et annet sted i landet, men det var ikke megleren klar over da hun tok på seg oppdraget. Det er uansett ikke i strid med god meglerskikk å ta på seg oppdrag i slike tilfeller.

At selgeren ikke aksepterte klagerens første bud, er naturlig. Innklagede pleier alltid å anbefale sine oppdragsgivere å vente med salg til etter ordinære visninger er gjennomført, slik at det kan bli budrunde. I de fleste tilfeller vil en selger oppnå bedre pris ved å gjøre det. Det er sannsynlig at selgeren ville akseptert bud på prisantydning hvis budet hadde kommet etter budrunde. Selgeren var klar over at prisantydningen ikke kunne settes lavere enn hva han var villig til å selge for.

Innklagede stiller seg undrende til anførselen om at megleren har tilbakeholdt opplysninger. Dette er en alvorlig påstand, og klageren har ikke lagt frem noen dokumentasjon som tilsier at megleren var klar over feilene som er oppdaget i ettertid.

Når det gjelder klagene som klageren sendte til innklagede, er det riktig at klageren sendte en skriftlig klage til megleren samme kveld som overtakelsen. Megleren tok kontakt med klageren dagen etter, og ga beskjed om at det ikke var mulig å holde tilbake penger siden det ikke ble gjort noen anmerkninger i overtakelsesprotokollen. Klageren ble da anbefalt å ta kontakt med boligkjøperforsikringsselskapet sitt. Megleren var i permisjon da klageren sendte inn den andre klagen, og innklagede beklager på det sterkeste at stedfortrederen ikke fulgte opp saken.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder spørsmål om «lokkepris» og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda kommer til at klagen ikke fører frem.

Denne saken dreier seg om salg fra et dødsbo. Det er ikke noe som tilsier at megler her opererte med såkalt lokkepris. Selv om det blir gitt et bud på over prisantydning – før fellesvisningen – er det ikke grunnlag for å si at det dreier seg om lokkepris. Det er helt naturlig for en selger å avvente en eventuell budrunde til etter fellesvisning. Nemnda nevner også at det ikke er noe som tilsier at megler da prisantydningen ble fastsatt, eventuelt visste at selger (dødsboet) ikke ville akseptere salg til den prisen.

Nemnda bemerker at det ikke er noe grunnlag for å hevde at megleren har vært partisk eller skjult alvorlige feil ved leiligheten.

Nemnda har forøvrig merket seg at innklagede har beklaget at stedfortrederen til megleren ikke fulgte opp saken, da klageren henvendte seg til innklagede.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

[Klageren] gis ikke medhold.