Klage nr. 2019118

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 30. september 2019.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      A1 Eiendom AS

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen, herunder meglers omsorgsplikt og rådgivningsplikt.

Saksfremstilling:

Klageren inngikk avtale om salg av sin eiendom gjennom innklagede sommeren 2017.

Våren 2019 var eiendommen fremdeles ikke solgt. Oppdraget ble i perioden fornyet og overført frem og tilbake ettersom innklagede skifter virksomhetstilknytning. I mars 2019 gav klager utrykk for at han ikke ville bli med videre til nytt foretak. Innklagede sa derfor opp oppdraget og sendte klageren en faktura i tråd med oppdragsavtalen. Klageren bestred det fremsatte krav, i det han mener at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren krever at meglerhonoraret bortfaller i sin helhet. Innklagede bestrider kravet. Det er fakturert i henhold til oppdragsavtalen. Det at eiendommen ikke ble solgt, har sin årsak i forhold hos klageren.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Innklagede fikk i oppdrag å selge klagerens eiendom sommeren 2017. Første visning ble lagt til starten på fellesferien med påfølgende visning planlagt etter sommeren. Eiendommen ble ikke solgt, og etter 6 måneder ble oppdraget fornyet. Kort etter fikk klageren beskjed om at megleren hadde inngått franchiseavtale om kjedetilknytning, for å få større kraft i markedet. Klageren syntes dette var greit og ble med videre.

Det ble stille rundt salget. Etter en tid fikk klageren ny beskjed om at innklagede hadde gått ut av kjeden og tilbake til den opprinnelige meglervirksomheten sin. Klageren så ikke å ha noe annet valg enn å følge med tilbake. I november 2018 var eiendommen fortsatt ikke solgt. Det ble i møte mellom partene avtalt å ta eiendommen av FINN og legge den ut pånytt tidlig på vårparten 2019. I februar 2019 fikk klageren beskjed om at innklagede hadde besluttet å legge ned meglervirksomheten sin og gå over i et større etablert meglerforetak. Dette ble også bekreftet skriftlig i e-post mars 2019. Klageren reagerte på at dette ikke ble formidlet i møte som ble avholdt i slutten av 2018, da dette måtte ha vært klart for innklagede allerede da.

Klageren var skeptisk til å bli med videre, da det fremstod uklart hva dette innebar. Det hadde helt fra starten av salgsprosessen i mai 2017 og frem til februar 2019 vært uroligheter rundt salget. Det var blant annet gitt feil signal til markedet noe som på et lite sted blir lagt merke til. Da klageren ikke ønsket å overføre oppdraget, ble det sagt opp av innklagede som
27. mars 2019 oversender klageren en faktura i henhold til oppdragsavtalen på til sammen
kr 47 315.

Klageren svarte den 11. april 2019 og bestred avtalen. Avtalen var inngått på uærlige premisser, og klageren ble forledet til å fortsette salget til tross for at innklagede visste at virksomheten skulle legge ned. Stadig skifte av profil har medført at salget har gått tregt noe også ny megler har påpekt. På grunn av omstendighetene har klageren kommet i en uheldig økonomisk situasjon, og hele salgsprosessen må begynne på nytt. Klageren bestrider fakturaen. Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren krever bortfall av meglerens krav på vederlag.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det medfører ikke riktighet som påstått av klageren at eiendommen ikke ble solgt som følge av at innklagede gikk inn og ut av en kjede. Tvert imot ble eiendommen i den forbindelse løftet på FINN, uten kostnader for klageren. Både visninger og salgsprosessen for øvrig, ble gjennomført i henhold til avtale med klageren.

Prisen på eiendommen var (etter klagerens ønske) satt for høyt i forhold til hva markedet var villig til å gi. Det ble avholdt flere møter mellom partene hvor innklagede oppfordret til å sette ned prisen og kom med forslag til andre tiltak som ville gjøre eiendommen mer salgbar. Videre ble eiendommen i lange perioder trukket fra markedet etter ønske fra klageren.

At det har tatt tid å få solgt har ikke hatt sammenheng med innklagedes drift av sin virksomhet å gjøre, men har skyldtes forskjellige forhold på klagerens side.

Klageren har ved flere anledninger ønsket å vente med å markedsføre eiendommen, da de har ment å ha en kjøper på hånden. Videre har eiendommen i en lengre periode vært trukket fra markedet pga. vannlekkasje.

Ved overgangen til nytt meglerforetak i 2019, var ikke eiendommen markedsført ettersom klageren på dette tidspunktet avventet tilbakemelding fra en bekjent som kanskje skulle kjøpe. Innklagede kan derfor heller ikke se at denne overgangen skulle ha påvirket salget på noen måte. Klageren fikk tilbud om kostnadsfri overgang, samt å få markedsføring og salgsoppgaver kostnadsfritt.

Eiendommen er nå lagt ut pånytt med en prisantydning kr 100 000 lavere, enn da innklagede hadde oppdraget, men boligen er igjen trukket fra markedet.

Innklagedes faktura er i henhold til oppdragsavtalen ved oppsigelse av oppdraget. Klageren har fått tilbud om kr 10 000 i avslag for å få saken ut av verden, uten at klageren har gitt tilbakemelding på dette.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om bortfall av meglers vederlagskrav.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har krevd vederlagsnedsettelse. For at meglers vederlag kan settes ned, er det etter eiendomsmeglingsloven § 7-7 et krav om at det foreligger «en ikke ubetydelig pliktforsømmelse» fra meglerens side.

Megleren har i prosessen byttet foretak tre ganger. Nemnda har forståelse for at klageren har følt at dette var frustrerende, og ble usikker på om megleren i prosessen ivaretok hennes interesser godt nok. Nemnda finner likevel ikke at meglers skifte av foretak innebærer en ikke ubetydelig pliktforsømmelse. Det er rom for kritikkverdige forhold fra meglers side uten at det utgjør en ikke ubetydelig pliktforsømmelse.

Det er etter dette ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse. Nemnda har notert seg at innklagede like før klage ble sendt til Reklamasjonsnemnda tilbød klageren kr 10 000 i kompensasjon, som ble avslått.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

[Klageren] gis ikke medhold.