Klage nr. 2019110
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 21. oktober 2019.
Per Racin Fosmark, leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Nordre Aker Eiendomsmegling AS (Nordvik Nydalen)
Saken gjelder: Meglerens håndtering av budrunden
Saksfremstilling:
I 2019 la klagerne inn flere bud på en leilighet som innklagede formidlet. Klagerne anfører at megleren sa at selgeren ville akseptere bud på prisantydning, som var på kr 4 490 000. Da klagerne la inn bud på dette beløpet, sa megleren at selgeren ønsket å få til en budrunde. Noen minutter senere ringte han tilbake og sa at selgeren hadde akseptert budet, før han igjen ringte og sa at det var kommet inn et bud som var høyere. Klagerne ønsket ikke å øke budet sitt, og leiligheten ble solgt til en annen for kr 4 750 000.
Klagerne ønsker at nemnda skal ta stilling til om det er de som er eier av leiligheten. Hvis nemnda kommer til at kjøpet ikke kan gjennomføres, krever klagerne at innklagede betaler dem erstatning for differansen mellom klagerens bud og det leiligheten ble solgt for, det vil si kr 260 000.
Innklagede bestrider klagernes krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Klageren har i korte trekk anført:
Klagerne la inn sitt første bud på kr 4 290 000 kl. 11.32 med 30 minutters akseptfrist. Da megleren ringte og fortalte at selgeren hadde avslått budet, spurte klagerne hvor mye klagerne måtte by for at selgeren skulle akseptere budet. Megleren svarte da at selgeren ville akseptere hvis klagerne la inn bud på prisantydning, det vil si kr 4 490 000. Hvis klagerne la inn et lavere bud, risikerte klagerne at andre kom inn i budrunden. Kl. 12.15 la klagerne inn bud på prisantydning. Til klagernes store overraskelse formidlet megleren budet videre til de andre interessentene. Klagerne trodde at selgeren kom til å akseptere budet med det samme på grunn av det megleren tidligere hadde sagt. Da klagerne ringte megleren, sa megleren at selgeren ønsket å få til en budrunde. Han beklaget misforståelsen som hadde oppstått, og fortalte at det var en interessent som nå var på privatvisning i boligen. Megleren sa ingenting om dette på forhånd.
Fire minutter før akseptfristen gikk ut, ringte megleren og fortalte at selgeren hadde akseptert budet. Seks minutter senere ringte megleren på nytt. Han beklaget, og fortalte at det hadde kommet inn et nytt bud som var kr 110 000 høyere enn det klagerne hadde lagt inn. Klagerne ble forundret siden megleren hadde sagt at selgeren hadde akseptert budet deres. Da klagerne konfronterte megleren med dette, svarte megleren at aksepten ikke var gyldig siden den ikke var gjort skriftlig. Ifølge megleren måtte selgeren gi skriftlig aksept til megleren. Megleren innrømmet for øvrig at han ikke visste om den andre budgiveren før to minutter etter at fristen på klagernes bud hadde gått ut. Klagerne valgte å gi seg, og boligen ble solgt til den andre budgiveren. Senere ringte megleren for å beklage at han hadde formulert seg dårlig under budrunden.
Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, og klagerne ønsker at nemnda skal ta stilling til om det er de som eier boligen. Hvis det ikke lar seg gjøre å gjennomføre kjøpet, krever klagerne at innklagede betaler dem erstatning for differansen mellom klagernes bud og det boligen ble solgt for, kr 4 750 000.
Innklagede har i korte trekk anført:
Selgeren avslo det første budet som klagerne la inn. Da megleren ringte for å gi beskjed om det, sa megleren samtidig at selgeren på daværende tidspunkt ikke ønsket å komme med noe motbud siden det var interesse rundt leiligheten. Megleren forklarte klagerne at det var en interessent som ønsket privatvisning, og at det var noen som «satt på gjerdet». I tillegg var det noen som hadde lagt inn bud på en annen leilighet, men som vurderte å legge inn bud på denne leiligheten. Da klagerne spurte hva selgeren var villig til å selge for, svarte megleren at det var vanskelig å si, men at de hadde gått ut med en prisantydning som selgeren var villig til å selge for hvis budrunden stoppet der.
Noe senere ringte klagerne og spurte om selgeren ville akseptere bud på kr 4 400 000. I mellomtiden hadde megleren ordnet privatvisning for interessenten som ønsket det. Megleren svarte at han ikke kunne akseptere bud på vegne av selgeren, og gjentok at selgeren ikke ønsket å komme med noe motbud siden det var interesse rundt leiligheten. Klagerne bestemte seg da for å legge inn bud på prisantydning, det vil si kr 4 490 000. Da megleren hadde formidlet budet til de andre interessentene på vanlig måte, ringte klagerne og lurte på hva som skjedde. Megleren forsto da at klagerne hadde misforstått ham, og han beklaget. Megleren var imidlertid hele tiden klar på at han ikke kunne akseptere bud på vegne av selgeren, og at selgeren ikke ønsket å komme med noe motbud siden det var interesse rundt leiligheten. Klagerne ønsket å stå ved budet, og megleren forklarte dem at det kunne hende at ingen andre «kom på banen».
Før akseptfristen gikk ut, ringte megleren og spurte klagerne om når de ønsket overtakelse. Dette er vanlig når en budgiver har lagt inn bud på prisantydning. Megleren sa hvilken dato som passet best for selgeren, og denne passet også bra for klagerne. Klagerne ble så bedt om å bekrefte datoen skriftlig, i tilfelle selgeren ønsket å godta budet deres. På dette tidspunktet holdt selgeren privatvisning med interessenten som ønsket det. Da interessenten sa at han ønsket å legge inn bud på kr 4 500 000, ønsket ikke selgeren å akseptere budet som klagerne hadde lagt inn. Interessenten fikk imidlertid tekniske problemer med mobilen, og han måtte derfor dra hjem for å legge inn bud fra PC-en sin. I mellomtiden kom det et bud fra en annen interessent på kr 4 600 000. Da megleren ringte klagerne for å opplyse om det nye budet, ble klagerne overrasket. De trodde at de hadde vunnet tilslaget siden akseptfristen på budet deres hadde gått ut. Megleren forklarte klagerne at selgeren ikke ønsket å akseptere budet siden det var flere som ønsket å legge inn bud. Klagerne valgte å gi seg etter dette.
Innklagede bestrider at megleren sa at selgeren hadde akseptert budet til klagerne. Megleren var hele tiden klar på at selgeren ikke ønsket å komme med noe motbud. Da megleren forsto at klagerne hadde misforstått, forklarte han klagerne hva som var situasjonen.
Megleren har etter dette ikke opptrådt i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder meglerens håndtering av budrunden.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen avvises da saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling uten å høre forklaringer fra parter og vitner.
Nemnda vil dog bemerke:
Klagerne har krevd at nemnda tar stilling til om de er eiere av eiendommen. Det faller imidlertid utenfor nemndas mandat å ta stilling til dette. Nemnda kan bare ta stilling til om megler har opptrådt i strid med god meglerskikk eller i strid med andre regler i eiendomsmeglingsloven. Skjøtet på leiligheten til den nye eieren ble tinglyst 1. juli 2019. Klagerne kan derfor uansett ikke bli eiere av leiligheten, jf. tinglysingsloven § 20 første ledd.
Klagerne har subsidiært krevd kr 260 000 i erstatning, som utgjør differansen mellom deres bud og hva leiligheten ble solgt for. Dette er imidlertid ikke et erstatningsmessig tap, og kan derfor ikke kreves erstattet selv om megler eventuelt har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Saken avvises.