Klage nr:
228/07
Avgjort:
16.04.2008
Saken gjelder:
Meglers utlegg/vederlag/honorar
Foretakets navn:
Fokus Nylander Krogsveen AS avdeling Bergen
Saksfremstilling:
Klagerne solgte eiendom gjennom innklagede med avtale om progressiv provisjon. I salgsoppgaven er prisantydning angitt til 2 890 000 kroner. Kjøpekontrakt ble signert 28. august 2008 med en salgssum på
3 780 000 kroner.
Fagansvarlig er eiendomsmegler.
Klagerne anfører:
Klagerne ønsker reduksjon av innklagedes provisjonskrav. Kravet er basert på at innklagede muntlig anga salgsverdien for eiendommen til 3 millioner. Avtalen om progressiv provisjon ble inngått før taksten forelå og med vage hentydninger om hva boligen kunne være verd.
Klagerne fikk valget mellom å ta en flat provisjonssats på 2,5 % av kjøpesummen eller en progressiv modell på 2 % med 12,5 % på oppnådd pris over 3 millioner.
Eiendommen ble solgt for 890 000 kroner mer enn prisantydning. Klagerne synes det er underlig at senior eiendomsmegler og rutinert takstmann kan ta feil med et så stort beløp. Klagerne mener å huske at det var åtte interessenter på liste etter siste visning. Det at fire av disse var villige til å betale 3,5 millioner kroner indikerer at prisen var satt for lavt og at klagerne inngikk avtale om progressiv provisjon på uriktige premisser. Etter klagernes oppfatning ville 3,5 millioner kroner derfor være korrekt prissetting og at oppnådd pris utover dette kanskje kan tillegges innklagedes iherdige innsats.
Innklagede anfører:
Saken dreier seg om hvorvidt antatt salgssum var satt for lavt, da avtalen om provisjon var knyttet opp til denne.
Innklagede foretok en verdivurdering blant annet på bakgrunn av boligens beliggenhet og standard. Innklagede hadde særdeles god lokalkunnskap og sammenlignet med hva andre tilsvarende eiendommer var blitt solgt for, kom innklagede fram til en sannsynlig salgssum på 3 millioner kroner. En uavhengig takstmann ble også rekvirert og han kom fram til en markedsverdi på 2 950 000 kroner.
Innklagede gjorde en innsats for å få budgiverne til å bli med videre og salgssummen endte til slutt på
3 780 000 kroner. Dette var overraskende høyt sett hen til øvrige solgte eiendommer i området. Det lyktes også innklagede å innhente ytterligere bud fra interessenter som hadde gitt seg, og en av disse var med helt til nest siste bud.
Innklagedes verdivurdering bygget blant annet på opplysninger om andre solgte eiendommer hentet fra Eiendomsverdi. Innklagede fikk opplyst at det var normal standard på boligen, og at noe oppussing måtte påregnes. Etter innklagedes oppfatning var det ikke forhold som skulle tilsi en betydelig høyere kvadratmeterpris enn de øvrige eiendommene som var solgt i området. Klagerne var også enige i prisestimatet ved inngåelsen av oppdragsavtalen og frem til de mottok oppgjørsoppstillingen.
På denne bakgrunn kan innklagede ikke se at avtalen er basert på uriktige forutsetninger. Når salgssummen likevel ender på 3 780 000 kroner, skyldes det en overraskende interesse og iherdig innsats fra innklagede. Etter innklagedes oppfatning har han ikke tilsidesatt sine plikter i denne saken. Innklagede kan heller ikke se at avtalen er inngått på bristende forutsetninger eller at innklagede har opptrådt i strid med god forretningsskikk.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om nedsettelse av innklagedes provisjon på grunn av at antatt salgssum var satt for lavt.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53 (forkortet «emgll.»).
En progressiv provisjon på 12,5 prosent inklusive mva. ligger innenfor det Reklamasjonsnemnda tidligere har funnet at etter omstendighetene kan aksepteres, jf. bl.a. klage nr 230/06 og klage nr 195/07. Reklamasjonsnemnda ser ikke den avtalte prosentsats er istrid med emgll. § 2-12.
Spørsmålet er om prisantydningen for boligen og dermed innslagspunktet for den progressive provisjonen er satt for lavt, og om innklagede på denne bakgrunn har tilsidesatt sine plikter overfor klagerne slik at vederlaget må nedsettes, jf. emgll. § 3-1 jf. § 4-6 (1).
Innklagedes ga en muntlig verdivurdering av klagernes bolig på 3 millioner kroner. Det er avtalt progressiv provisjon over denne sum. Boligen ble solgt for 3 780 000 kroner. Differansen utgjør 890 000 kroner i forhold til prisantydningen og 780 000 kroner i forhold til summen som utløser krav på den progressive provisjonen.
Reklamasjonsnemnda bemerker at dette er et betydelig avvik, men finner likevel ikke grunnlag for å klandre innklagede. Innklagedes vurdering har støtte i opplysninger fra Eiendomsverdi, som opplyser at det var omsatt tre boliger i dette området med en gjennomsnittspris i overkant av 2,6 millioner kroner. I tillegg ble en uavhengig takstmann rekvirert. Takstmannens fastsettelse av markedsverdien (normal salgsverdi) på 2 950 000 kroner var tett opptil innklagedes vurdering.
Klagerne anfører at fire personer var villige til å gi 3,5 millioner kroner og at dette burde vært prissettingen på eiendommen. Reklamasjonsnemnda kan ikke legge til grunn at prissettingen skal vurderes ut fra innkomne bud på den aktuelle eiendommen.
På denne bakgrunn kan ikke Reklamasjonsnemnda se at innklagede har handlet i strid med god meglerskikk etter emgll. § 3-1.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.
Oslo, den 16. april 2008
|
(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant |
(sign.) Tore Bråthen formann |
(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant |