Klage nr. 2019125

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 16. desember 2019.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Boligutleie Oslo og Akershus AS

Saken gjelder:               Utleie. Depositumskonto.

Saksfremstilling:

Saken gjelder meglerens håndtering av et utleieoppdrag. Klagerne anfører at megleren aldri opprettet depositumskonto, og at pengene som leietakerne betalte inn som depositum, i stedet ble plassert på en klientkonto hos innklagede. Videre anfører klagerne at megleren utbetalte depositumet til leietakerne uten klagernes samtykke. Klagerne krever at innklagede betaler dem erstatning med kr 32 000 for skader leietakerne påførte boligen, og at betalingen for meglertjenesten refunderes.

Innklagede bestrider klagernes krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen førte i det vesentlige frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Manglende opprettelse av depositumskonto

Megleren opprettet ikke depositumskonto. Leietakerne flyttet dermed inn uten at klagerne hadde sikkerhet for eventuelle krav mot leietakerne. I stedet ble kr 69 000 satt på en klientkonto hos innklagede, noe som var kontraktsbrudd. I oppdragsavtalen sto det at innklagede skulle opprette depositumskonto før leietakerne flyttet inn.

Leietakerne påførte boligen flere skader. Ti dager etter at leietakerne hadde flyttet ut, ba garantisten om at depositumet ble utbetalt til ham. Megleren utbetalte så depositumet uten klagernes samtykke, noe klagerne først fikk beskjed om to år senere. Klagerne trodde hele tiden at pengene sto på en depositumskonto. Nå får ikke klagerne tak i hverken leietakerne eller garantisten.

Før klagerne fikk vite at depositumet allerede var utbetalt til leietakerne, krevde klagerne
kr 32 000 i erstatning fra leietakerne på grunn skadene. Garantisten tilbød kr 10 030, men dette avslo klagerne siden det ikke dekket hele tapet deres.

Andre kritikkverdige forhold ved meglerens håndtering av oppdraget

Innklagede leide ut boligen til noen andre enn de klagerne ble forespeilet. Megleren lovet at det var et ektepar med en baby som skulle flytte inn, men i stedet ble det fem polske arbeidere. Da klagerne oppdaget at det bodde ni polske arbeidere i boligen, som i tillegg ikke hadde informert om en vannlekkasje, fikk klagerne kr 10 000 i kompensasjon fra innklagede.

Det viste seg at megleren var venn med garantisten, og at garantisten var arbeidsgiveren til leietakerne. Det kan virke som at megleren gjorde garantisten en «vennetjeneste» ved at garantisten fikk en bolig for sine polske arbeidere, uten at klagerne fikk sikkerhet for verdiene sine. Klagerne føler seg misbrukt. I tillegg føler klagerne at megleren prøvde å trenere saken for at de ikke skulle rekke å klage før foreldelsesfristen utløp.

Krav om erstatning og krav om refusjon av betaling

Innklagede må holdes ansvarlig for at megleren ikke opprettet depositumskonto, og for at han utbetalte depositumet til garantisten uten klagernes samtykke. Begge deler var kontraktsbrudd. Klagerne har tilbudt innklagede å betale dem kr 10 000 i erstatning for å bli ferdig med saken, men dette avslo innklagede. Nå krever klagerne at innklagede betaler dem
kr 32 000 i erstatning for skadene boligen ble påført. I tillegg krever de at innklagede refunderer dem det de betalte for meglertjenesten, minus de kr 10 000 klagerne allerede har fått refundert. Totalt blir dette kr 27 950.

Innklagede har i korte trekk anført:

Leietakerne flyttet inn i juli 2015, men flyttet ut allerede i juni 2016. I juli 2015 stilte et firma som garantist for leietakerne, og i januar 2016 stilte også innklagede seg som garantist. Klagerne har ikke påberopt noen av garantiene innen fristens utløp, som var i september 2016. Innklagede ble først kontaktet av klagerne pr. telefon i desember 2018, men først i
juni 2019 krevde klagerne kr 10 000 i erstatning fra innklagede. Det var da tre år siden leietakerne hadde flyttet ut.

I oktober 2016 tilbød leietakerne å betale kr 10 030 til klagerne. Innklagede mener at klagerne først må prøve å kreve erstatning fra leietakerne. Kravets eksistens eller størrelse er uansett ikke dokumentert. Innklagede har bedt klagerne om dokumentasjon på dette. Innklagede har også bedt om dokumentasjon på at beløpet ikke kan kreves inn fra leietakerne. Kravet er dessuten svært gammelt. Det er tre år siden leieforholdet ble avsluttet, og det er to år siden klagerne og leietakerne diskuterte rettmessigheten av kravet på kr 32 000.

Klagerne kan etter dette ikke få medhold i sitt krav om erstatning.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder meglerens håndtering av et utleieoppdrag. Klagerne krever erstatning, og at betalingen for meglertjenesten refunderes.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til klagen i det vesentlige fører frem.

Vederlagsnedsettelse

Det var en forutsetning for leieforholdet at det skulle opprettes en egen depositumkonto på
64 500 kroner, jf. avtalen punkt 4. Det er også klare regler for når og på hvilke vilkår det kan foretas utbetalinger fra en depositumkonto. Innklagede har erkjent at dette ikke ble fulgt opp. Beløpet ble stående på meglers klientkonto og utbetalt uten samtykke fra utleier (klagerne).

Dette er klart i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. For at meglers vederlag skal settes ned eller falle bort, må megler har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Bestemmelsen gjelder kun vederlag og ikke eventuelle utlegg. Nemnda mener at forholdet er såpass alvorlig at vederlaget, 33 750 kroner, bør bortfalle i sin helhet.

Erstatningskravet

For at innklagede skal bli erstatningsansvarlig, må megler ha utvist erstatningsbetingende uaktsomhet, og det må være årsakssammenheng mellom uaktsomheten og eventuelt økonomisk tap.

Nemnda finner det klart at megler har opptrådt uaktsomt ved ikke å opprette depositumkonto og følge reglene for utbetaling fra slike konti. Hadde beløpet 64 500 kroner stått på en depositumkonto, ville klagerne fått dekket hele erstatningskravet forutsatt at de enkelte tapsposter var erstatningsmessige. Garantisten for husleien godkjente erstatning på 10 000 kroner som ble utbetalt klagerne. Dette ble imidlertid ikke akseptert som endelig erstatning fra klagernes side. Klagerens opprinnelige krav var på 32 000 kroner, slik at det nå gjenstår 22 000 kroner som partene er uenige om. Nemnda har imidlertid ikke grunnlag for å ta standpunkt til erstatningens størrelse.

De øvrige forhold som klagerne har gjort gjeldende som kritikkverdige, får ingen betydning for nemndas konklusjoner.

Nemnda finner det klart at kravet ikke er foreldet.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Megleren til Boligutleie Oslo og Akershus AS har opptrådt i strid med god meglerskikk og opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Innklagede må kreditere [klagerne] vederlaget på
33 750 kroner, og er erstatningsansvarlig for det tap som er erstatningsmessig.