Klage nr. 2019156

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 16. desember 2019.

Per Racin Fosmark, leder

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS avd. Hammerfest

Saken gjelder:               Budgivning 

Saksfremstilling:

I september 2019 kjøpte klageren en leilighet som innklagede formidlet. Under et møte med kunderådgiveren i banken bestemte klageren seg for å legge inn et bud på vegne av seg selv og ektefellen. Klageren anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budprosessen som fant sted på kunderådgiverens kontor. Klageren har særlig trukket frem at hun burde ha blitt gitt mulighet til å konferere med sin ektefelle før budet ble økt fra kr 2 500 000 til kr 2 700 000. I tillegg burde megleren ha informert om at budet på
kr 2 700 000 ble gitt på vegne av klageren alene, og ikke sammen med ektefellen. Klageren krever erstatning for advokatutgifter.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Innklagede er representert ved advokat fra sitt ansvarsforsikringsselskap.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen avvises.

Klageren har i korte trekk anført: 

På visning foreslo megleren at klageren og hennes ektefelle kunne skaffe finansiering gjennom Sparebank 1 Nord-Norge dersom de var interessert i å kjøpe leiligheten. Megleren tilbød seg også å selge ekteparets nåværende bolig. Det ble senere avtalt et møte med kunderådgiveren i banken. Klageren på 88 år møtte kunderådgiveren alene, da hennes barnebarn ble forhindret fra å delta.  

Da kunderådgiveren spurte om klageren ønsket å legge inn bud, svarte hun at de kunne legge inn et bud på kr 2 500 000. Kunderådgiveren fylte ut budskjemaet med det pålydende beløp, og klageren signerte. Da klageren ble bedt om å fremskaffe ektefellens legitimasjon, kom sønnen innom banken med dette. Da megleren kom inn på kunderådgiverens kontor, tok han budskjemaet i hånden og ga uttrykk for at det måtte stå kr 2 700 000, og ikke
kr 2 500 000. Han sa at de kanskje ville få kjøpt leiligheten ved å legge inn bud på
kr 2 700 000. Budet på kr 2 500 000 ble ikke videreformidlet til selger.

Megleren strøk ut beløpet som allerede var påført budskjemaet, og skrev inn det nye beløpet på kr 2 700 000. Klageren ble ikke gitt muligheten til å konferere med sin ektefelle før budet ble høynet. Megleren visste at klageren hadde familiemedlemmer som burde orienteres og konfereres i forbindelse med et eventuelt boligkjøp, men dette tok han ikke i betraktning under møtet. Senere samme dag mottok klageren en SMS fra megleren om at selgeren hadde akseptert budet. Klageren har i ettertid ønsket å trekke seg fra kjøpet, og det har blitt igangsatt dekningssalg.

For det første burde klageren blitt gitt muligheten til å konferere med sin ektefelle før budet ble høynet med kr 200 000.

For det andre burde megleren eller kunderådgiveren informert om at budet på kr 2 700 000 ble gitt på vegne av klageren alene, og ikke sammen med ektefellen.

For det tredje burde klageren fått mer tid til å områ seg i forbindelse med ordningen av finansieringsbeviset og budgivningen.

For det fjerde ble klageren forledet til å gi et bud som hun alene ikke kan finansiere.  

For det femte fastsatte megleren i forbindelse med søknaden om finansieringsbevis en salgspris på ekteparets nåværende bolig, uten at det var foretatt undersøkelser av boligen først.

På bakgrunn av det ovennevnte ønsker klageren å få fastslått at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budprosessen, jfr. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Klageren krever erstatning med kr 12 188 for advokatutgifter.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det synes å være enighet mellom partene om at klageren hadde den nødvendige fullmakt til å inngi budet på kr 2 500 000. Det er vanskelig å se hvordan megleren burde ha forstått at klageren ikke hadde fullmakt til å øke budet til kr 2 700 000. Megleren ble forelagt et ferdig utfylt budskjema som var signert av klageren, og klageren ga uttrykk for at hun hadde de nødvendige fullmakter til å gi bud på vegne av begge ektefellene. I tillegg ble megleren orientert om at legitimasjonen til klagers ektefelle var fremlagt. Megleren følte seg på denne bakgrunn trygg på at formalitetene var i orden og ivaretatt av kunderådgiveren i banken. Megleren hadde ingen foranledning til å betvile riktigheten av det utfylte budskjemaet. Klageren bekrefter også i sin klage at hun hadde de nødvendige fullmakter til å inngi bud på vegne av begge ektefeller.

Det ble ikke tatt noen forbehold om at hun trengte samtykke fra ektefellen. At selger ikke vil selge til under prisantydning er nokså vanlig, og det må derfor kunne legges til grunn at klageren og hennes ektefelle hadde diskutert dette som et sannsynlig scenario. I den grad fullmakten var begrenset må det forventes at klageren ga uttrykk for dette. Kunderådgiveren orienterte megleren om at finansieringen var i orden, både hva gjaldt budet på kr 2 500 000 og budet på kr 2 700 000.

Megleren har ikke presset klageren til å høyne budet. Klageren ga klart og tydelig uttrykk for at de ønsket å kjøpe leiligheten for prisantydning. Klageren var godt orientert om saken, og det var ingenting ved hennes adferd som var egnet til å så tvil om at hun var klar over hva hun gjorde, hennes høye alder tatt i betraktning. Partene ble dermed enige om å korrigere budskjemaet slik at budet ble økt fra kr 2 500 000 til 2 700 000. Kunderådgiveren kan bekrefte det angitte hendelsesforløp. Det er ikke uvanlig at en budgiver kommer til megler med et ferdig utfylt budskjema som så blir korrigert etter rådgivning fra megler. Budet på
kr 2 700 000 var derfor det første budet fra klageren.

Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budprosessen, jfr. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det er ikke grunnlag for erstatning.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda kom til at klagen avvises.

Etter nemndas syn reiser denne saken bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges ved nemndas skriftlige saksbehandling. Nemnda mener det her ville vært nødvendig med muntlige forhandlinger, og at klager, megler, kunderådgiver og klagers familiemedlemmer kunne avgitt forklaring.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klagen avvises.