Klage nr. 2019155

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 13. januar 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 Telemark AS avd. Porsgrunn

Saken gjelder:               Vederlagsnedsettelse

Saksfremstilling:

I 2019 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagernes andelsleilighet. Klagerne har trukket frem flere sider ved meglerens håndtering av oppdraget som de mener er kritikkverdige. For det første ble ikke fremdriftsplanen fulgt, og for det andre var megleren utilgjengelig under budprosessen. For det tredje holdt ikke megleren seg til avtalen om at den ene klageren kunne akseptere bud på vegne av den andre, og for det fjerde forholdt megleren seg bare til den ene klageren. Klagerne anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever at vederlaget nedsettes med kr 30 000.

Innklagede bestrider klagernes krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Fremdriftsplanen

Klagerne hadde flere meglere på befaring før salget, og det var viktig for klagerne å få leiligheten ut for salg før skoleferien. Megleren til innklagede var den eneste som mente at det var realistisk å få leiligheten ut så fort, og det var grunnen til at klagerne gikk for henne fremfor en annen. Annonseringen ble imidlertid forsinket, og visningen måtte utsettes. Megleren klarte ikke å følge fremdriftsplanen som partene var enige om.

Utilgjengelighet

Dagen etter visningen kom det inn et bud på leiligheten. Klagerne prøvde tre ganger å ringe megleren, men først ett minutt etter at akseptfristen hadde gått ut, ringte megleren tilbake. Innklagede anfører at megleren hadde kontroll på budrunden, men det følte ikke klagerne.

Avtalen om at klagerne kunne akseptere bud på vegne av den andre

Før salget ga klagerne beskjed til megleren om at så lenge det kom inn bud over prisantydning, kunne den ene klageren godta budet på vegne av den andre, slik at det ikke var nødvendig å innhente samtykke fra begge to. Dette fikk megleren beskjed om flere ganger, og senest på visningen. Da det kom inn bud, holdt ikke megleren denne avtalen. Selv om den ene klageren sa at de aksepterte det andre budet som kom inn, insisterte megleren på at også den andre måtte godta, og budgiveren måtte derfor utsette akseptfristen. Hvis innklagede har rutine på at begge parter må akseptere ved samlivsbrudd, lurer klagerne på hvorfor de ikke fikk beskjed om det med en gang.

Andre kritikkverdige sider ved meglerens håndtering av oppdraget

Det var viktig for klagerne at begge to fikk løpende informasjon om salget, og det ga de megleren beskjed om. Likevel forholdt megleren seg til bare den ene klageren. Den andre klageren måtte for eksempel etterspørre informasjon om hva som måtte gjøres før visningen, og da fikk hun beskjed om at megleren hadde avtalt med den andre klageren. Også oppgjørsoppstillingen ble bare sendt til den ene klageren. Videre måtte klagerne ta en ekstra tur ned på kontoret til megleren for å signere papirer megleren glemte første gang. I tillegg fikk ikke klagerne beskjed fra megleren da pengene fra kjøperen var på meglerens konto. De måtte selv ta kontakt med innklagede for å få denne informasjonen fordi megleren var på ferie.

Krav om vederlagsnedsettelse

Klagerne sitter igjen med en følelse av at de har betalt for en tjeneste de ikke har fått fullt ut, og krever at krever at meglerens vederlag nedsettes med kr 30 000.

Innklagede har i korte trekk anført:

Fremdriftsplanen

Ved oppdragsinngåelsen ble partene enige om en foreløpig fremdriftsplan. Megleren fikk imidlertid ikke opplysningene fra forretningsføreren før samme ettermiddag som annonsering skulle skje. Dette var på en fredag, og megleren jobbet påfølgende søndag for å få annonsen ut så kjapt som mulig. Søndag formiddag sendte megleren e-post til klagerne og foreslo å utsette visningen for at det skulle være nok tid mellom annonsering og visning. Klagerne gikk med på denne fremdriftsplanen.

Utilgjengelighet

Megleren fulgte opp de som var på visning dagen før, og klagerne fikk varsel på SMS om mottatte bud. Ulike omstendigheter gjorde at megleren ikke var tilgjengelig da klagerne ringte henne, og her tar megleren selvkritikk. Megleren hadde imidlertid kontroll, og pratet med budgiveren før akseptfristen gikk ut. Budgiveren økte budet sitt med kr 20 000, og megleren fikk ordnet lang nok akseptfrist til at hun kunne innhente aksept fra begge parter.

Avtalen om at klagerne kunne akseptere bud på vegne av den andre

Etter en helhetsvurdering valgte megleren å innhente aksept fra begge parter. Dette var begrunnet klagernes ønske om at begge parter skulle holdes orientert om prosessen, og at det her var snakk om et samlivsbrudd.

Andre sider ved meglerens håndtering av oppdraget

Klagerne signerte kjøpekontrakten digitalt, men siden skjøte og oppgjørsskjema må signeres i original, måtte de innom kontoret for å signere disse. Når det gjelder manglende informasjon om kjøperens betaling, fikk ikke klagerne SMS fordi innklagede ikke hadde fått pantedokumentet fra kjøperens bank.

Kravet om vederlagsnedsettelse

Megleren har ikke opptrådt i tråd med god meglerskikk. Leiligheten ble solgt til en god pris, og fremdriftsplanen ble fulgt. Det gikk rett i overkant av syv uker fra befaring til oppgjør fant sted. Kravet om vederlagsnedsettelse kan ikke føre frem.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Klagerne har påberopt seg flere forhold som de mener er kritikkverdig ved meglers håndtering av oppdraget.

For det første gjelder det at megleren ifølge klagerne ikke greide å følge fremdriftsplanen de var blitt enige om. Nemnda mener imidlertid at megler ikke kan kritiseres her. Det dreier seg kun om et par dagers forsinkelse, og det var nødvendig for megleren at han fikk opplysningene fra forretningsføreren.

For det andre mener klagerne at megler ikke var tilgjengelig nok. Megleren har også tatt selvkritikk på at hun ikke var tilgjengelig da klagerne ringte henne tre ganger under budrunden. Nemnda mener at dette var uheldig, men legger til grunn at megler hadde fått forlenget akseptfristen slik at det ikke skapte noen problemer for salget.

For det tredje mener klagerne at megler kan kritiseres for at hun innhentet samtykke fra begge parter for å kunne akseptere budet. Nemnda er ikke enig om dette. Selv om megler hadde fått beskjed om at det var tilstrekkelig å kontakte den ene selgeren ved bud over et visst beløp, er det naturlig at hun ville sikre seg ved å kontakte begge parter da salget var i forbindelse med et samlivsbrudd. Alternativt måtte megler sørget for at den ene selgeren avga en fullmakt til den andre til å akseptere bud.

For det fjerde mener klagerne at det var viktig at begge to fikk informasjon om salget, men at megleren bare holdt seg til den ene klageren. Det er også vist til at klagerne måtte ta en ekstratur ned på meglers kontor for å signere dokumenter, og at de ikke fikk beskjed fra megleren da kjøpesummen var kommet inn på meglers klientkonto. Nemnda finner at klagen heller ikke her kan føre frem.

Nemnda finner det klart at ingen av de forhold som klagerne har påberopt seg enten hver for seg eller samlet kan gi grunnlag for vederlagsnedsettelse. Megler har i forbindelse med dette oppdraget ikke utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven
§ 7-7.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

[Klagerne] gis ikke medhold.