Klage nr. 2019166

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 13. januar 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      In–Vest Eiendomsmegling AS (Eie Eiendomsmegling avd. Skøyen)

Saken gjelder:               Innfrielse av utleggspant

Saksfremstilling:

I november 2017 inngikk klageren og hennes tidligere samboer oppdragsavtale om salg av eiendom etter samlivsbrudd. Klageren ga sin far fullmakt til å opptre på hennes vegne i forbindelse med salget. Klageren anfører at innklagede har opptrådt kritikkverdig ved å utbetale ca. kr 100 000 av hennes tidligere samboers andel av tilbakeholdte midler for å innfri ett utleggspant. Hele det tilbakeholdte beløpet burde blitt utbetalt klageren. Klageren krever erstatning.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Klageren er representert ved fullmektig.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført:

I november 2017 ble megleren engasjert av klageren og hennes tidligere samboer for å selge deres felles bolig. Klageren ga sin far fullmakt til å opptre på hennes vegne i forbindelse med salget.

Klageren og hennes tidligere samboer var ikke enige om det økonomiske oppgjøret. Etter anbefaling fra advokat ønsket klageren og hennes far at det skulle holdes tilbake kr 250 000 av nettoprovenyet fra hver av oppdragsgiverne inntil et økonomisk oppgjør var endelig avgjort. Denne betingelsen ble formidlet muntlig til megleren. Megleren anså dette som uproblematisk, og det vises i den forbindelse til e-post fra megler datert 4. desember 2017. Betingelsen ble senere gjentatt i en e-post fra klagerens far til megleren, i tillegg til at det ble påskrevet oppdragsavtalen under et møte med megler. Klagerens tidligere samboer godtok betingelsen. Det forelå således en enighet mellom megleren og oppdragsgiverne, og megleren var avtalemessig forpliktet til å gjennomføre den nevnte avtalen.  

For å få avsluttet det økonomiske oppgjøret stevnet klageren inn sin tidligere samboer for tingretten. Klageren ble tilkjent et større beløp enn den tidligere samboerens andel av det tilbakeholdte beløpet. Klagerens far henvendte seg deretter til innklagede og ba om at det tilbakeholdte beløpet i sin helhet ble overført til klageren. Innklagede hevdet imidlertid at halvparten av det tilbakeholdte beløpet tilhørte klagerens tidligere samboer, og at
kr 98 146 av dette måtte utbetales til namsmannen. Den tilbakeholdte andelen av nettoprovenyet ble dermed ikke utbetalt i henhold til avtalen.

Klageren anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det kreves erstatning for de kr 98 146 av nettoprovenyet som urettmessig ble utbetalt til dekning av utleggspantet, i tillegg til renter.

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede er uenig i påstanden om at påskriften ble gjort under møtet mellom klagerens far og megler. Da klagerens far møtte opp på innklagedes kontor hadde han med seg et eksemplar av oppdragsavtalen der følgende var påskrevet:

Oppgjøret gjennomføres i henhold til avsnitt om økonomisk mellomværende i brev fra adv.[navn] til [klagerens tidligere samboer].

Megleren rådførte seg med en kollega og ble fortalt at en slik påtegning ikke kunne aksepteres. Oppdragsavtalen ble derfor ikke signert av hverken megleren eller klagerens tidligere samboer. Megleren opplyste om at betingelser for fordelingen ikke kunne være en del av oppdragsavtalen, og at dette måtte avtales særskilt mellom klageren og hennes tidligere samboer. Klagerens far aksepterte dette. Klagerens far signerte oppdragsavtalen etter at megleren hadde fjernet den nevnte påtegning. Innklagede var således ikke part i en tredjepartsavtale om utbetaling av oppgjør.

Den 8. desember 2018 mottok innklagede følgende e-post fra klagerens far:

“Når det gjelder det økonomiske oppgjøret så er det slik at det [er] uenighet mellom [klager] og [klagerens tidligere samboer] om en rekke økonomiske forhold. Megler – oppdraget undertegnes derfor under forutsetning av at det holdes tilbake 250.000 kroner fra hver av partene på meglers klientkonto. Når megler mottar oppgjør fra ny kjøper, trekkes meglers honorar fra salgssummen. Deretter deles salgssummen i 50/50, hvoretter deres respektive andeler av boliglånet (hhv. [klager] 25,5 % og [klagerens tidligere samboer] 73,5 %) trekkes fra deres andeler. Restbeløp utbetales til partene minus ovennevnte 500.000 kroner som utbetales iht. oppgjør mellom partene.”

Noen dager senere samtykket klagerens tidligere samboer til tilbakeholdet. På dette tidspunkt forelå det en instruks om tilbakehold. Da oppgjøret fant sted ble kr 500 000 av nettoprovenyet holdt tilbake i henhold til instruksen.

Den 17. desember 2018 mottok innklagedes oppgjørsavdeling en notifikasjon fra namsmannen om ett utleggspant i andelen til klagerens tidligere samboer. Da det forelå en rettskraftig dom, fikk klageren utbetalt sin andel av det tilbakeholdte beløpet. Dommen tok ikke konkret stilling til det tilbakeholdte beløpet på meglers klientkonto, og innklagede var forpliktet til å følge lovens hovedregel. Klagerens far ble informert om at dommen utgjorde et tvangsgrunnlag i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven, men at innklagede ikke kunne utbetale andelen til klagerens tidligere samboer før det var begjært tvangsfullbyrdelse og avholdt utleggsforretning via namsmannen. Klagerens far ble gjort oppmerksom på reglene om prioritet, og at det forelå en utleggsforretning som kom først i tid. Den 8. mai 2019 utbetalte innklagede oppgjøret. Klageren fikk som andreprioritet dekket sitt krav på kr 151 853.

Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i tråd med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det foreligger ikke grunnlag for erstatning.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Spørsmålet er om megleren var forpliktet til å innfri utleggspantet før han fordelte oppgjøret mellom partene i henhold til dommen. Nemnda finner det klart at megler her var forpliktet til å innfri utleggspantet av det tilbakeholdte beløpet da utleggspantet hadde bedre prioritet enn kravet i dommen mellom de tidligere samboerne.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

[Klageren] gis ikke medhold.