Klage nr. 2019175
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 13. januar 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS avd. Heimdal
Saken gjelder: Vederlagsnedsettelse. God meglerskikk
Saksfremstilling:
I 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens bolig. Klageren har trukket frem flere sider ved meglerens håndtering av oppdraget som etter hans mening er kritikkverdige, og har særlig anført at megleren var utilgjengelig for både ham og interessentene. Det kreves vederlagsnedsettelse med kr 28 000.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Klageren har i korte trekk anført:
Prisantydning og utilgjengelighet
Før oppdragsinngåelse sa megleren at hun skulle klare å selge boligen etter første visning for prisantydning, som var på kr 4 150 000. At det skulle være så enkelt å selge boligen, var årsaken til at klageren valgte innklagede fremfor andre meglerforetak. For klageren var det viktig å ikke tape penger på salget siden han kjøpte boligen for kr 4 000 000 året før. Boligen ble lagt ut for salg, men det kom ingen bud etter første og andre visning. Plutselig sa megleren at prisantydningen var for høy. Det var for mye innsyn til boligen, og i tillegg var den for liten. Hun sa også at dersom prisen hadde vært kr 500 000 lavere, hadde hun en nabo som kanskje var interessert. Klageren ble så enig med megleren om å sette ned prisantydningen til kr 3 950 000, uten at det hjalp. Megleren satte for øvrig prisantydningen til kr 3 945 000, uten at klageren forsto hvorfor.
Tiden gikk, og megleren ga lite lyd fra seg. Det var alltid klageren som måtte ringe megleren og høre hvordan det gikk med salget, og mange ganger svarte ikke megleren, selv om klageren alltid ringte i ordinær arbeidstid. Flere ganger ringte ikke megleren opp igjen heller. I det store og hele har megleren vært utilgjengelig for ham, og det var hun for interessentene også. All dokumentasjon tyder på det. Det var for eksempel stor interesse på FINN, men likevel ble det bare fire budgivere. Boligen ble til slutt solgt for kr 3 900 000 etter privatvisning, og på kontraktsmøtet var megleren mer opptatt av mobilen sin enn å prate med klageren og hans samboer. Megleren sa at hun var i et samlivsbrudd, og da forsto klageren hvorfor megleren hele tiden hadde vært så utilgjengelig.
Andre kritikkverdige sider ved meglerens håndtering av oppdraget
I budet fra kjøperen var det tatt forbehold om salg av egen leilighet. Av den grunn ble overtakelsen i kjøpekontrakten satt en stund frem i tid, men den kunne fremskyves dersom salget gikk raskere enn forventet. Det var det som var avtalen. Fem uker før overtakelsen som var satt i kjøpekontrakten, sendte klageren e-post til megleren og spurte om status. Tre uker senere svarte megleren at overtakelse ble den datoen som sto i kjøpekontrakten, og hun påsto at hun hadde diskutert tidspunkt med klageren på kontraktsmøtet, noe klageren bestrider. Megleren må blande kontraktsmøtet med klageren og hans samboer med kontraktsmøtet hun holdt med kjøperen.
Videre bestrider klageren at overtakelsesprotokoll var tilgjengelig for ham på kontraktsmøtet. Megleren opplyste aldri at det fantes overtakelsesprotokoll på papir, og først etter kontraktsmøtet opplyste megleren at klageren og kjøperen måtte ordne opp i dette på egen hånd. To dager før overtakelsen sendte klageren e-post til megleren og spurte hvordan det var med overtakelsesprotokoll. Megleren svarte at klageren ville motta en lenke på mobilen. På dette tidspunktet hadde klageren svensk telefonnummer, og spurte megleren om lenken ville fungere likevel. Da svarte megleren at hun hadde skjønt at klageren brukte et annet telefonnummer fordi hun hadde prøvd å ringe ham flere ganger. Klageren lurer på hvorfor ikke megleren kontaktet ham på e-post da hun ikke fikk tak i ham på det norske telefonnummeret. Uansett hadde klageren i en tidligere e-post opplyst at han for fremtiden ønsket å bli kontaktet på en annen e-postadresse, og samtidig skrevet sitt nye svenske nummer.
Innklagede har i korte trekk anført:
Prisantydning og utilgjengelighet
Megleren mente kr 4 100 000 var en passende prisantydning, men hun ble enig med klageren om å sette kr 4 150 000. Dette var høyt, og megleren sa til klageren at han måtte regne med å bruke noe tid på salget. Boligen ble solgt for kr 3 900 000, og det betyr at prisantydningen megleren satte, var forsvarlig. Markedet varierer med tilbud og etterspørsel.
Det ble holdt elleve visninger, hvor seks var private. Megleren var til stede også på disse, med unntak for én. Interessentene syntes prisen var for høy, og flere sa de ønsket seg større bolig med mindre innsyn. Siden klageren tidvis bodde i Sverige, skjedde det meste av korrespondansen etter visningene på e-post. Innklagede bestrider at megleren ikke oppdaterte klageren om status etter visningene, og det vises til den skriftlige korrespondansen mellom partene. Det er riktig at en visning ble flyttet uten avklaring fra klageren, men dette var en visning megleren skulle holde mens klageren var i Sverige. Det var for øvrig tidspunktet, ikke datoen for visningen, som ble endret.
Prisantydningen måtte settes ned med fem prosent for å «løfte» annonsen på FINN, og det er grunnen til at det ble satt kr 3 945 000 i stedet for kr 3 950 000. Etter privatvisning ble boligen solgt for kr 3 900 000. Megleren måtte legge ned stor innsats for å motivere kjøperen til å legge inn bud, og gjorde blant annet verdivurdering av hans tidligere leilighet.
Andre sider ved meglerens håndtering av oppdraget
Budet til kjøperen ble lagt inn med forbehold om salg av egen leilighet, men dette ble frafalt fordi det innebar for stor risiko for klageren. I stedet ble overtakelsen satt en stund frem i tid, slik det fremgår av både akseptbrevet og kjøpekontrakten. Det er riktig at klageren og kjøperen avtalte at dersom salget av kjøperens leilighet gikk raskere enn forventet, kunne overtakelsen fremskyves. Salget dro imidlertid ut i tid, og to uker før overtakelsen som var satt i kjøpekontrakten, opplyste megleren om at overtakelsen ble denne datoen.
Når det gjelder overtakelsesprotokoll, var dette tilgjengelig for klageren på kontraktsmøtet. Det hadde uansett ikke vært noe problem for megleren å sende ham overtakelsesprotokoll dersom han manglet det. Megleren tilbød seg for øvrig å være med på overtakelsen, men det avslo klageren. Hun forsikret seg om at det forelå overtakelsesprotokoll på overtakelsen slik at det ble sikret notoritet rundt overtakelsesforretningen.
Megleren har etter dette ikke opptrådt i strid med god meglerskikk eller håndtert oppdraget på en slik måte at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen avvises.
Saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan avklares under nemndas skriftlige saksbehandling, da det blant annet vil være nødvendig med forklaringer fra parter og vitner.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Saken avvises.