Klage nr. 2019187

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 13. januar 2020

Per Racin Fosmark, leder

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS avd. Molde

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen

Saksfremstilling:

Våren 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagernes bolig. Oppdraget ble fornyet to ganger, men klagerne sa opp avtalen kort tid etter den andre fornyelsen, og byttet til et annet meglerforetak. Klagerne anfører at markedsføringen var dårlig, og at megleren var utilgjengelig. Klagerne krever at innklagedes krav om betaling reduseres fra kr 73 000 til
kr 40 000.

Innklagede bestrider klagernes krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klagerne hadde ingen erfaring fra boligsalg. Det virket som at megleren hadde god kunnskap om boligen, og at det ville være enkelt å selge på grunn av tilstanden og beliggenheten. Prisantydningen ble satt til kr 4 500 000. Etterhvert ble boligen lagt ut på FINN, men klagerne ble skuffet over kvaliteten på annonsen. Blant annet var overskriften dårlig, og bildene var ikke fine. Beskrivelsen av boligen var lite detaljert, og det manglet bilder av noen rom.
I tillegg var planskissene feil. Klagerne måtte ta egne bilder av boligen som de sendte til megleren, og de måtte forklare megleren hva som var feil med planskissene.

Totalt kom det bare fire personer på de seks visningene som ble holdt, og det kom inn bare ett bud. Dette var på kr 400 000 under prisantydning. Innklagede anfører at det ble avholdt elleve visninger, men disse fikk ikke klagerne beskjed om. Klagerne avslo budet, men de erkjenner at de burde ha akseptert det. Megleren sa ingenting om at markedet ikke kom til å bli bedre, og klagerne var uerfarne. Mot slutten av 2018 ble kommunikasjonen dårlig, og klagerne hørte lite fra megleren. Klagerne trodde det skyldtes juletiden, men senere fant de ut at megleren hadde fått barn. De fikk aldri beskjed om hvem som trådte inn for megleren i hans fravær.

Da klagerne våren 2019 sendte melding til megleren, svarte megleren at oppdragsavtalen måtte fornyes. Megleren presset på for fornyelse. I denne perioden gjorde megleren ingenting med oppdraget, og boligen var ikke lenger på FINN. Da klagerne valgte å bytte til et annet meglerforetak, fikk de en faktura fra innklagede på kr 73 000. Dette var nesten like mye som megleren skulle hatt i provisjonen dersom boligen hadde blitt solgt. Klagerne ble sjokkerte og mener kr 40 000 er en sum de kan leve med. Klagerne tror megleren prøvde å utnytte dem fordi den ene klageren er utlending, og den andre ikke bor i Norge.

Boligen ble for øvrig solgt etter én uke med det andre meglerforetaket for kr 4 100 000. Det var enorm forskjell på kvaliteten på tjenestene fra de to meglerforetakene.

Innklagede har i korte trekk anført:

Prisantydningen ble satt til kr 4 500 000, men den ble senere nedjustert. Først til kr 4 400 000, så til kr 4 250 000 og til slutt til kr 4 200 000. Klagerne godkjente salgsoppgaven med noen merknader som ble korrigert før annonsering. Totalt ble det avholdt elleve visninger, og det kom inn bud fra én budgiver. Megleren rådet klagerne til å godta budet på kr 4 200 000, men klagerne valgte å avslå. Det kan ikke megleren klandres for. Prisantydningen megleren satte var forsvarlig ut fra informasjonen som forelå om prisene på andre boliger som var solgt i området.

Både bildene og planskissene ble levert av en ekstern leverandør. Klagerne ble flere ganger spurt om de ønsket flere bilder, men det ville medført ekstra kostnader, og det ønsket de ikke. Megleren deltok ikke i korrespondansen mellom klagerne og leverandøren av planskissene. 

Innklagede kjenner seg ikke igjen i klagernes beskrivelse av meglerens tilgjengelighet. Det er riktig at megleren fikk barn, men han tok ikke permisjon, og han var hele tiden tilgjengelig for alle sine oppdragsgivere med støtte fra andre på kontoret. Megleren holdt en visning i november 2018, og i januar 2019 prøvde megleren å ringe klagerne for å avtale enda en visning, men klagerne svarte ikke før etter at megleren hadde purret på dem. Nye visninger ble holdt våren 2019, før salgsprosessen ble satt på vent i påvente av bekreftelse på fornyelse av oppdrag. Megleren purret på klagerne flere ganger. Oppdraget ble til slutt fornyet for andre gang, men klagerne valgte å si opp oppdraget kort tid etter. Klagerne ble da fakturert i henhold til oppdragsavtalen.

Det bestrides at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Spørsmålet om dårlig markedsføring

Når det gjelder salgsoppgaven, har innklagede gjort gjeldende at den ble godkjent av klagerne med seks merknader som ble rettet opp før annonsering. Planskissene ble levert av en ekstern leverandør, og ifølge innklagede deltok megleren ikke i korrespondansen mellom klagerne og leverandøren av planskissene. Klagerne har ikke bestridt dette. Det samme gjelder at innklagede har hevdet at klagerne ble spurt om de ønsket flere bilder av boligen, men at de ikke ønsket det. Klagerne har imidlertid opplyst at de sendte egne bilder av boligen til megler.

Nemnda kan ut fra dette ikke se at megler kan kritiseres for utformingen av salgsoppgaven. Det er helt vanlig at en megler sender utkast til salgsoppgave til oppdragsgiver som kommer med sine merknader og forslag til endringer, og som megler normalt tar hensyn til.

Klagerne har anført at det var dårlig markedsføring på FINN, da det var dårlig kvalitet på annonsen. Det er vist til at overskriften var dårlig, og at bildene ikke var fine. Når det gjelder bildene, viser nemnda til det som er sagt over om dette. Det samme gjelder planskissene. Nemnda har fått tilsendt annonsen fra innklagede og sett på den. Nemnda kan ikke se at megler her kan kritiseres i nevneverdig grad når det gjelder utformingen av annonsen. 

Spørsmålet om tilgjengelighet

Klagerne har gjort gjeldende at megleren på et tidspunkt var lite tilgjengelig, og at kommunikasjonen var dårlig. Innklagede har bestridt dette. Slik saken er opplyst finner ikke nemnda at megleren her har forholdt seg på en måte som gir grunnlag for kritikk. Selv om han ble far, har innklagede opplyst at megleren ikke tok permisjon og at han var tilgjengelig for alle oppdragsgiverne.

Spørsmålet om vederlagsnedsettelse

For at meglerens vederlag skal falle bort eller settes ned, må megler i forbindelse med oppdraget ha utvist en “ikke ubetydelig pliktforsømmelse”, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Bestemmelsen gjelder kun vederlag og ikke utlegg. For vederlagsnedsettelse eller prisavslag er det ikke noe vilkår at oppdragsgiver har lidt noen økonomisk tap.

Nemnda mener at det ikke er grunnlag for vederlagsnedsettelse her. Megler har ikke utvist en “ikke ubetydelig pliktforsømmelse” når det gjelder de forhold klagerne har påberopt seg.

Andre forhold knyttet til fornyelsen av oppdragsavtalen

Nemnda har funnet det riktig å nevne ett forhold som ikke er gjort til en del av klagen, og som innklagede følgelig heller ikke har hatt noen foranledning til å kommentere.

Oppdragsavtalen ble inngått 21. februar 2018 og fornyet i august med utløp 21. februar 2019. Fra dette tidspunktet og frem til 7. mai 2019 da oppdragsavtalen ble fornyet for andre gang, forelå det følgelig ikke noen gyldig oppdragsavtale. Ifølge megler ble det imidlertid avholdt tre visninger i denne perioden, 28. februar, 20. mars og 4. april.  Selv om det i denne perioden var kontakt mellom partene om fornyelse av oppdraget, har megler arbeidet med oppdraget i en periode da han formelt sett ikke hadde noe oppdrag, og det gikk over to måneder før oppdraget ble fornyet. En gyldig oppdragsavtale er en forutsetning for at en megler skal kunne arbeide med oppdraget.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

[Klagerne] gis ikke medhold.