Klage nr. 2019148
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 20. januar 2020.
Thor Falkanger, vara for leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Lillestrøm
Saken gjelder: Dekningssalg
Saksfremstilling:
Klagerne inngikk i september 2017 avtale om kjøp av eiendom formidlet gjennom innklagede foretak. Grunnet avslag fra banken på lån, ble det gjennomført dekningssalg. Salgssummen endte kr 10 000 under det aksepterte budet fra klagerne. I tillegg kom utgifter til megler ved nytt salg av eiendommen med til sammen kr 65 250. Klagerne hevder at megler har opptrådt i strid med god meglerskikk, begrunnet i manglende kontroll av deres finansiering. Ved innklagedes kontakt med banken ble det opplyst at klagerne ikke hadde finansieringen på plass. Innklagede tok da kontakt med klagerne som hevdet at det kun gjenstod å oversende dokumentasjon som banken hadde etterspurt, og at de hadde kontroll på dette. Denne informasjon ble videreformidlet til selger, som valgte å akseptere budet. Innklagede avviser å ha opptrådt i strid med god meglerskikk og hevder at det er klagerne selv som er nærmest til å bære risikoen for egen finansiell situasjon. Det var ikke inntatt noe forbehold om finansiering i budskjema ved inngivelse av bud.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klagerne la inn bud på boligeiendom formidlet gjennom innklagede foretak under forutsetning av godkjent finansiering fra bank. Eiendomsmegleren var gjort klar over at dette var en forutsetning. Klagerne var to unge mennesker uten erfaring med kjøp av bolig, noe som skulle tilsi en skjerpet omsorgs- og undersøkelsesplikt hos megleren.
Klagerne fikk tilslaget på eiendommen uten godkjent finansiering, noe som igjen medførte at det måtte gjennomføres et dekningssalg. Selgerne krevde erstatning fra klagerne for den reduserte salgssummen på kr 10 000, samt meglerkostnaden ved nytt salg kr 65 250, tilsammen kr 75 250.
Megleren hevder overfor klagernes representant å ha vært i kontakt med klagernes bankforbindelse og der gjennom fått bekreftet at finansieringen var ok. Megleren har på forespørsel ikke villet opplyse om hvem han har vært i kontakt med i banken. Ved nærmere kontakt med klagernes bank ble det bekreftet at megleren hadde vært i kontakt med banken. Men banken hadde på forespørsel informert om at finansieringen ikke kunne bekreftes.
Det burde på dette tidspunkt ringt noen varsellamper hos megleren siden han ikke fikk noen endelig bekreftelse på at finansieringen var i orden fra klagernes bankforbindelse.
Av uviss grunn har heller ikke innklagede i akseptbrevet angitt hvordan kjøpet skal finansieres, til tross for at det i skjemaet står at alle felt skal fylles ut.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede avviser å ha opptrådt i strid med god meglerskikk.
Dersom klagerne mot formodning skulle ha et krav mot innklagede begrunnet i manglende kontroll av kjøpers finansiering, gjøres det gjeldende at megleren uansett har undersøkt kjøpers finansiering så langt det lot seg gjøre i tråd med god meglerskikk. Det foreligger dermed ikke ansvarsgrunnlag. Meglers undersøkelsesplikt er begrunnet i hensynet til selger. Det er selger som bør være kjent med en eventuell tvil knyttet til kjøpers finansiering ved vurderingen av hvorvidt selger ønsker å akseptere et bud eller ikke.
Klagerne ble også oppfordret til å kontakte banken sin vedrørende finansieringen, da banken i sin tilbakemelding til megleren ikke kunne bekrefte finansieringen. Tilbakemeldingen fra klagerne var at det manglet noen papirer, men at de hadde kontroll på dette. Det var ikke inntatt forbehold om finansiering i budskjema. Det ble heller ikke gitt noen annen informasjon til megler som tilsa at dette skulle være nødvendig eller ønskelig. I budskjemaet var det for øvrig opplysninger om god egenkapital. Selger ble informert om overnevnte og valgte å akseptere budet.
Innklagede kan vanskelig se at klagerne kan ha en berettiget forventning om at megleren foretar grundige undersøkelser for å verifisere at kjøper faktisk har den finansieringen de selv hevder å ha. Klagerne er selv nærmest til å ha kontroll på sin egen finansielle situasjon.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning, samt nedsettelse av meglers vederlag.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Når det gjelder det å kontrollere kjøperens finansiering, er dette først og fremst noe megleren skal kontrollere av hensyn til selgeren før selgeren eventuelt aksepterer et bud, jf. for eksempel RFE-2019-178. I denne saken er det kjøperen selv som mener megleren ikke har kontrollert kjøperens finansiering i tilstrekkelig grad. Dette er et forhold kjøperen selv bærer risikoen for. I nærværende sak har klagerne for øvrig lagt inn bud uten forbehold, og ifølge megleren skal den ene klageren ha sagt at hun hadde kontroll på finansieringen. Det manglet bare noen papirer.
Når det gjelder det at megleren i akseptbrevet ikke har fylt ut opplysning om finansiering, er dette et skjema kjøperen skal fylle ut og gi til megleren på kontraktsmøtet.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
[Klagerne] gis ikke medhold.