Saksfremstilling:

Klageren kjøpte bolig gjennom innklagede.

Leiligheten var en av flere boliger som innklagede skulle selge for kommunen. Klageren hevder å ha betalt for høy pris for sin leilighet.

Faglig leder ved foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

I februar 2005 vant klageren budrunden for leilighet X. Den konkurrerende budgiveren fikk i stedet kjøpe en tilsvarende leilighet (Y) for en betydelig lavere pris. Dette skjedde enten samtidig som budrunden for leilighet X pågikk, eller umiddelbart etter at klageren hadde fått tilslaget. Den konkurrerende budgiveren var med på å presse opp prisen på leilighet X. Vedkommende fikk dessuten kjøpe leilighet Y uten noen budrunde. Klageren var ikke kjent med at leilighet Y i det hele tatt var til salgs.

Budrunden for leilighet X ble avbrutt 9 minutter før akseptfristens utløp. I følge innklagede var årsaken at både selgers representant og den konkurrerende budgiveren plutselig og uten forvarsel måtte i møter, og var forhindret fra å delta i videre budrunder denne dagen. Budrunden fortsatte i stedet dagen etter.

Etter råd fra Forbrukerrådet, sendte klageren skriftlig klage til Rådmannen i kommunen. Etter gjentatte forsøk på å få fornuftige svar fra kommunen, stoppet saken opp. Kommunen viser til at de som selger har forholdt seg til innklagede under hele salgsprosessen, og godtatt/forkastet bud som har kommet inn. Kommunen er fornøyd med innklagedes håndtering av oppdraget, og påstår at salget har skjedd i overensstemmelse med gjeldende regler. Kommunen har derfor valgt å ikke besvare klagerens spørsmål.

Klageren gjør gjeldende følgende spørsmål:

Hvem var kommunens fullmektig og den konkurrerende budgiveren i møte med slik at budrunden måtte legges på is?Hvis disse møtene var planlagt, hvorfor ble ikke de øvrige budgiveren orientert tidligere slik at disse kunne tatt høyde for det i budgivningen?Hvordan kunne innklagede selge leilighet Y uten visning og uten budrunde? Var det allerede planlagt at den endelige kjøperen av leilighet Y skulle få kjøpe den?Hvorfor ble ikke flere interessenter oppringt for å få opp prisen på leilighet Y?Hvordan kunne innklagede la en person delta i budrunden på leilighet X når vedkommende fikk kjøpe leilighet Y samme dag, uten budrunde og etter spesialavtale med innklagede/kommunen?Hvordan kunne innklagede hevde overfor revisjonsselskapet at salget av leilighet Y var lagt på vent når dette objektet ble solgt samme dag som klagerens fikk tilslag på sin leilighet?Hvorfor fikk kjøperen av leilighet Y denne boligen til en lavere pris enn vedkommendes høyeste bud på leilighet X? Leilighet Y var i bedre stand, og det fulgte med garasje.

1. Var kjøperen av leilighet Y også involvert i budrundene på de øvrige salgsobjektene? I så fall er dette mistenkelig med tanke på at vedkommende kunne ha risikert å ha fått tilslaget på flere leiligheter samtidig.

Påstand om at lang overtakelsestid var med på å presse prisen ned på leilighet Y er ikke holdbar. Klageren hadde ønsket en lengre overtakelsestid enn det som ble resultatet ved kjøp av leilighet X. Klageren ville hatt informasjon om at leilighet Y ville ha passet ham, da han ville vært en potensiell kjøperfor dette objektet.

Innklagede påstår de kun har formidlet inngitte bud, og har uttalt at henvendelsen fra klageren er meningsløs å besvare. Innklagede kan heller ikke se å ha handlet i strid med gjeldende regler, og nekter å svare på klagerens spørsmål.

Klageren stiller spørsmålstegn ved innklagedes fremgangsmåte, og vil ha belyst den etiske siden av saken. Klageren vil ha svar på sine spørsmål, og krever nedsatt kjøpesum for sin leilighet. Beløpet skal settes til klagerens høyeste bud før den konkurrerende budgiveren kom inn i budrunden.

Innklagede anfører:

Januar 2005 ble det inngått oppdragsavtale med kommunen om salg av syv eiendommer. Tre av eiendommene, herunder klagerens leilighet X, ble annonsert samlet. Det var stor interesser for disse. Klageren la inn det høyeste budet på leilighet X med kr 1160000. Dette ble akseptert av kommunen 11. februar 2005, og overtakelse ble satt til 1. april s.å.

Etter at de tre annonserte boligene var solgt, spurte innklagede den budgiveren som hadde det nest høyeste budet på leilighet X om vedkommende var interessert i å by på leilighet Y. Han valgte å inngi bud, til tross for at overtakelsen var 5 måneder frem i tid. Kommunen valgte senere å akseptere budet. Det er korrekt at dette budet var lavere enn klagerens kjøpesum. Det er ikke opp til innklagede å spekulere i hva kommunen la til grunn forut for aksepten, men det kan opplyses at leilighet Y hadde et løpende leieforhold.

Klageren mislikte at en deltager i budrunden på hans eiendom kjøpte en naboeiendom til en lavere kjøpesum. Klageren mente kommunen var pliktig til å redusere prisen på hans eiendom, og krevde kjøpesummen satt til det samme som leilighet Y. Han klagde derfor til kommunen ved Rådmannen, og fikk ikke medhold. Saken ble da klaget inn for kontrollutvalget i kommunen, som engasjerte et interkommunalt revisjonsselskap til å gjennomgå saken. Revisjonsselskapet utarbeidet en rapport som konkluderte med at det ikke hadde skjedd noe galt i saksbehandlingen. Kontrollutvalgets rapport ble til slutt behandlet i formannskapet, som fattet vedtak om at kommunen hadde gjennomført salget på korrekt måte.

I et av klagerens brev til Rådmannen stod det: «Men det er ikke megler jeg mistenker for å ha gjort feil. Det er kommunens fremgangsmåte med påfølgende forskjellsbehandling av sine innbyggere jeg er misfornøyd med. Megler har antagelig bare gjort jobben sin og gjort det hun har fått instruks om fra selger/kommunen.»

Innklagede kan ikke se å ha gjort noen feil i saken. Klagen må være et utslag av frustrasjon fra klagerens side fordi han ikke vant frem overfor kommunen.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder påstått dårlig saksbehandling av innklagede ved kjøp av leilighet.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke at det er en god stund siden hendelsen fant sted, men har likevel valgt å realitetsbehandle klagen.

Så vidt Reklamasjonsnemnda kan se, finnes det ingen dokumentasjon som kan underbygge klagerens anførsler.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 2. mai 2007