Klage nr. 2019173
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 20. januar 2020.
Thor Falkanger, vara for leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Klager: v/advokat Knut Gillesen
Consilium Advokatfirma AS
Innklaget: DNB Eiendom AS avd. Kalbakken
Saken gjelder: Meglerens undersøkelse av kjøperens fullmakt
Saksfremstilling:
I 2017 kjøpte klagerens tante en andelsleilighet som innklagede formidlet. Bakgrunnen for kjøpet var at klageren, som på dette tidspunktet bodde i USA, vurderte å flytte tilbake til Norge. Tanten hevdet hun handlet på fullmakt fra klageren, og at det var klageren som skulle overta leiligheten og betale kjøpesummen. Klageren nektet å gjennomføre kjøpet, og tanten ble holdt ansvarlig for merkostnader i dekningssalget som ble foretatt. Senere har tingretten rettskraftig avgjort at det forelå et fullmaktsforhold, og at klageren må betale erstatning til tanten tilsvarende beløpet tanten betalte til selgeren.
Klageren anfører at megleren ville fått avklart at det ikke forelå noe fullmaktsforhold dersom hun hadde bedt klageren om skriftlig fullmakt, og krever erstatning.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Klageren er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren, som hadde bodd i USA i over 30 år, hadde i lang tid pratet med sin tante om å flytte tilbake til Norge. I 2017 kom tanten over en leilighet, og hun diskuterte den med klageren på telefon. Tanten dro på visning, og på vegne av klageren la hun inn bud. Etter budrunde fikk hun akseptert bud på kr 4 400 000. Etter budaksept oppsto en uklar situasjon fordi klageren bestred at hun hadde gitt niesen fullmakt, og hun nektet derfor å underskrive kjøpekontrakten og gjennomføre kjøpet. Det ble til dekningssalg, og selgeren rettet senere krav om erstatning med kr 421 513 mot tanten siden det var hun som formelt sett hadde lagt inn bud. Tanten betalte kravet til selgeren, men tok senere ut forliksklage mot klageren og deretter stevning for tingretten med krav om erstatning. I tingretten ble klageren dømt til å betale kr 421 513 pluss forsinkelsesrenter og omkostninger til tanten. Klageren anket til lagmannsretten, men saken ble nektet fremmet.
Siden klageren er dømt til å betale erstatning til tanten, har det oppstått et økonomisk tap på klagerens hånd som hun krever at innklagede erstatter henne. Megleren var klar over at tanten handlet på vegne av klageren, og hun burde derfor innhentet skriftlig fullmakt. Hun burde også innhentet ID- og finansieringsopplysninger fra klageren. Hadde megleren bedt klageren om skriftlig fullmakt, ville megleren fått avklart at det ikkeforelå noe fullmaktsforhold. Hadde megleren fått skriftlig fullmakt, ville uansett det tapsbringende dekningssalget vært unngått.
Megleren har etter dette opptrådt i strid med god meglerskikk og erstatningsbetingende uaktsomt, og innklagede må betale klageren erstatning med kr 421 513 pluss forsinkelsesrenter og omkostninger, til sammen kr 679 750.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klagerens fremstilling av saken er feil. Det er riktig at megleren ikke innhentet skriftlig fullmakt, men det var ikke fordi hun slo seg til ro med den muntlige. Da tanten sa at hun hadde muntlig fullmakt fra klageren, sa megleren at det måtte legges frem skriftlig fullmakt. Det var ikke tid til å innhente skriftlig fullmakt fra klageren, og derfor valgte tanten å legge inn bud i eget navn, med forbehold om at klageren ble eier av leiligheten. Det er ikke uvanlig at en kjøper ønsker at hjemmelen skal overføres til en annen etter budaksept. Budet med forbeholdet ble akseptert av selgeren.
Tanten var klar over risikoen ved å legge inn bud i eget navn, men hun gjorde det av tillit til klageren, i tråd fullmakten klageren hadde gitt henne. Tingretten fant det for øvrig bevist at tanten hadde fullmakt til å kjøpe leiligheten. Etter aksepten pratet megleren med klageren, og da var klageren positiv til at tanten hadde lagt inn bud på vegne av henne. Senere endret hun mening, og nektet å gjennomføre kjøpet. Først begrunnet hun dette med mangler ved leiligheten. Det var først i forbindelse med erstatningssaken etter dekningssalget hun hevdet seg ubundet av avtalen.
Megleren har etter dette opptrådt i samsvar med god meglerskikk, og det er ikke grunnlag for erstatning. Klagerens tap skyldes at tingretten fant det bevist at det forelå et fullmaktsforhold, ikke fordi megleren ikke innhentet skriftlig fullmakt. Det er derfor uansett ikke årsakssammenheng mellom klagerens tap og meglerens opptreden.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Det er ved rettskraftig dom avgjort at klageren ble bundet ved aksept av bud 20. juni 2017. Det kan ikke sees at megleren kunne og burde ha opptrådt på en slik måte at klageren med grunn kunne ha trukket tilbake den fullmakten som tingretten fant at tanten hadde fått og benyttet seg av ved budgivningen.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
[Klageren] gis ikke medhold.